Skifte etter Abraham P Werngren, Sokndal, Rogaland 1868

Moderator: MOD_tydehjelp

Svar
gj10019
Innlegg: 26
Registrert: 21 sep 2009 18:36:26
Sted: EGERSUND

Skifte etter Abraham P Werngren, Sokndal, Rogaland 1868

Legg inn av gj10019 » 25 jan 2014 12:00:31

Abraham Peterson Werngren var min tippoldefar. Født i Gøteborg, men yrke som bøkker tok ham til Sokndal i Rogaland der han ble gift og har stor etterslekt.

Jeg jobber litt med å få kjøtt på slektshistorien og skulle derfor gjerne klart å tyde hva som står i skiftet etter ham. Men hvor mye jeg strever så må jeg melde pass på det aller meste.

Skiftet går over flere sider, men starter her:

Permanent link:
http://arkivverket.no/URN:sk_read/23961/54/

Flott om noen får lyst til å hjelpe!

Else Berit Rustad
Innlegg: 17824
Registrert: 03 nov 2006 09:10:00

Re: Skifte etter Abraham P Werngren, Sokndal, Rogaland 1868

Legg inn av Else Berit Rustad » 25 jan 2014 14:07:50

Det blir litt mye å skrive av hele, men (siden du bor i "Okka by" :wink: ) så har jeg i hvert fall listet opp noen opplysninger om de etterlatte etter ham:

Enken Guri Haagensdatter
Datter Cecilie Jørgine Abrahamsdatter, gift med Johan Sivertsen store Rosseland
Datter Hansine Abrahamsdatter, gift med Gaardmand Tønnes Johannesen Lindland
Datter Anne Abrahamsdatter, 23 Aar, i Amerika (verge for henne: Jonas Haagensen Sansdal)
Datter Albine Gurine Abrahamsdtr., 16 Aar. (verge for henne: Hans G. Larsen øvre Sansdal)

Skiftet inneholder også bestemmelsene i føderådet som enken skulle ha av gården så lenge hun levde. Disse bestemmelsene finnes på fol. 52 a, nr. 1.-6.

Mvh
Else B.

gj10019
Innlegg: 26
Registrert: 21 sep 2009 18:36:26
Sted: EGERSUND

Re: Skifte etter Abraham P Werngren, Sokndal, Rogaland 1868

Legg inn av gj10019 » 25 jan 2014 21:16:32

Jeg ser jo helt klart at det er mye å tyde hele skiftet. Men nettopp føderådskontrakten er kanskje det mest interessante her, da det er den som sier mest om livsforholdene den gang. Ser at jeg bare delvis klarer å tyde den, men skal forsøke så godt jeg kan.

Har jeg rett i at Johan Sivertsen betaler 700 Spd for gården?

Denne familien har for øvrig noen interessante år foran seg. Svigersønnen Johan Sivertsen Rosland har allerede hatt et par turer til USA når Abraham Werngren dør. Abrahams døtre Anne og Albine Gurine har også emigrert til Amerika, trolig for godt. Men disse to har jeg aldri klart å spore lenger enn til hvilket skip de reiste med. Finner dem ikke i amerikanske folketellinger, og hørte aldri min bestemor (som ellers var veldig opptatt av og kunnskapsrik om slekta si) fortelle om dem.

I 1872 bryter Johan Sivertsen opp med hele sin familie, samt svigermor Guri, og reiser til Minnesota der de bor i rundt 20 år. Guri dør der, sammen med Johan og Cecilies datter Sine (etter at hun har blitt gift og født en sønn). Johan, Cecilie og sønnen August (min oldefar) returnerer til Norge og kjøper igjen gården på Rosland rundt 1890.

Denne gården går for øvrig ut av slektas eie rundt 1930 når August kausjonerer for en svoger som driver bank med svært tvilsomme metoder. Banken går konkurs og gården går med i dragsuget.

Har mye mer enn dette med i slektshistorien jeg har skrevet om mine aner fra Rosland, men akkurat denne føderådskontrakten hadde vært veldig kjekk å ha med.

Else Berit Rustad
Innlegg: 17824
Registrert: 03 nov 2006 09:10:00

Re: Skifte etter Abraham P Werngren, Sokndal, Rogaland 1868

Legg inn av Else Berit Rustad » 25 jan 2014 22:41:06

Da tar vi føderådet - jeg har sett dem verre enn dette :wink:


1. Leveres hende aarligt: 18 Spand Havremel, 1 Td. Byg, 10 Spand, 1/4 Tønde Rug, 1 Skjæppe Salt, 3 B[ismerpund] salt Fisk (Torsk), 3 Tønder Potates samt efter eget Valg en Ager saa stor, at derpaa kan sættes 1/8 tønde Potates, endvidere 6 M[erker] Tran og 6 M[erker] Talg, alt godt og forsvarligt. Paa Ageren besørger Følgeyderen bragt den fornødne Gjødsel, ligesom han, om forlanges, spader den og gjør den færdig til at sætte Potates paa.

2. Han føder for hende til alle Aarets Tider 2 Kjør og 4 Faar blandt Gaardens egne Kreature. Yngelen af Kreaturerne og deres øvrige Affald beholder Følgetageren og skal Lammene græsses blandt Gaardens Faar til Høsten. Følgeyderen er ansvarlig for Følgekreaturerne, om de dø af Ælde eller ved Ulykkestilfælde, dog staar det Følgeyderen frit for, naar de Følgekreature, der haves, blive gamle eller syge, at ombytte dem med andre, i hvilket tilfælde han selvfølgelig beholder de Kreature, for hvilke han har givet andre istædet.

3. Følgetagersken skal have frit uindskrænket varmt og tæt Husværelse med Kakkelovn samt det ene Loft eller Kvistværelse til egen Raadighed, fri Brug af Kjøkken med Skorsten samt Helle til Tørkning og Bagning, frit fornødent Brændsel bragt i Kjøkkenet og endelig et frostfrit Rum i Kjælderen eller et andet Sted til Potaters Opbevaring.

4. Naar Følgetageren forlanger det, skal Følgeyderen mælke Kreaturerne og bringe Mælken i Huset til hende, tillige skal Følgeyderen være forpligtet til at tørke og male det Korn, som ei ydes Mel. Forøvrigt bringer Følgeyderen samtlige Følgeydelser i Huset til Følgetageren.

5. Følgetageren nyder Opvartning og Tilsyn saavel i sunde som fornemmelig i syge Dage.

6. Hvis Følgetageren skulde finde forgodt at flytte fra Gaarden, skal Følgeyderen bringe samtlige Naturalydelser indtil 1 Mil paa Veien til det Sted, hvor Følgetageren maatte tage Bolig, i hvilket Tilfælde Ret til Husværelse bortfalder. Istedetfor fri Brændsel skaffer Følgeyderen hende da 6 Vinterlæs god, tør Torv og 1/4 Favn Favneved eller 2 Læs Risved af Birk, og istedetfor Kreaturfoder betaler Følgeyderen hende 12 Spd, saafremt hun ikke ønsker, at Kreaturene skulle fostres paa. Naar Følgetager, derom ikke selv fostrer Følgekreaturene bortfalder "Aalbrystningen". Det staar dog Følgetageren frit for, naar hun finder for godt, igjen at tilflytte Gaarden og indtage sin forrige Stilling.


Mvh
Else B.

gj10019
Innlegg: 26
Registrert: 21 sep 2009 18:36:26
Sted: EGERSUND

Re: Skifte etter Abraham P Werngren, Sokndal, Rogaland 1868

Legg inn av gj10019 » 26 jan 2014 19:09:20

Tusen millioner takk. Dette var helt suverent!

Svar

Gå tilbake til «Hjelp til tyding av kildemateriale»