VOLDASOGA OG TILGRENSENDE KILDER

[dn10177]

Svar til Heidi Lyshol om Voldasoga!

Slektforsking er en praktisk aktivitet, og det som settes på papiret har gyldighet for brukeren så lenge det er meningsfullt (for ham som bruker). Ingen forvalter sannhet, og riktighet i slektforskning gjelder uansett bare så lenge granskeren har overbevisningen. Prof.dr. emeritus Olaf Riste beskyldes for eksempel av general Torkel Hovland for vitenskapelig prostitusjon når han støtter seg på svunnen AP-laurbær og hoverer vis a vis de yngre faghistorikerne som rokker ved hans framstillinger av 9. april 1940. Dermed blir Riste en vits av en anakronisme ved sine egne uttalelser. Voldasoga er historisk sett en bragd, og uhyre dyktig utført med tidens begrensninger. Det er et enmannsverk, og jeg har supplert i veldig liten grad. Nyere er min studiekamerat Ragnar Standals Hjørundsfjordsoge som kommer inn under dataalderen. Men også her er det en liten prosentdel feil som ikke blir synlig før man bruker samtlige tilgjengelige kilder opp mot hverandre. Voldasoga lider av huller i innførslene i eldre perioder, men kan i mange tilfelle suppleres med sjeldnere brukte kilder. Selv tar jeg det nokså kuli dette med kvaliteten på kildene, og jeg bryr meg ikke en døyt med vurderinger av kvaliteten av kildene fra vårt distrikt. Jeg blir en gang i blant satt på plass som av Bryn når det gjelder husmannsdattera fra Lesja som giftet seg med halvadelen på Moldegård (Se hjemmesiden min om husmannsplassene på Moldegård!). Her stod det mellom to kilder som hadde to forskjellige personer i bildet, men til sist ble Lesja mer sannsynlig enn Fron i Oppland. Jeg holder Voldasoga høgt selv om den nå revideres som å ajourføres og moderniseres. Jeg tror en del tilførsler vil komme på grunn av tap i registreringsarbeidet. Men Volda er også Dalsfjord, ikke minst i gammeltida. Dalsfjordsoga holder langt fra samme kvalitet, og er langt mer unøyaktig. Det er her du finner Velsvika. Velsvika lar seg ikke saumfare uten å holdes opp mot Vanylvensoga og Syvdesoga. Og her kan jeg garantere deg at det til sammen blir mye rart servert. Som du skjønner, skummer DIS kun overflaten ved at noen få har bidratt. Jeg finner liten grunn til å legge meg særlig mye opp i revisjonsarbeidet, siden det er DH-Volda som står i spissen for revisjonsarbeidet. Revisjonen av Rovdesoga ble iallfall ikke særlig bra selv om voldastudentene forestod noe innsamling av data. Selv har jeg påpekt enkelte nye feil her. Så gå til kildene selv og gjør deg opp dine egne meninger, sammenhold med andre som arbeider med det samme.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Svar til Heidi Lyshol om Voldasoga!

For samanhengen hadde det vore greit å vite kvar dette spørsmålet kom.

Slektforsking er en praktisk aktivitet, og det som settes på papiret har gyldighet for brukeren så lenge det er meningsfullt (for ham som bruker). Ingen forvalter sannhet, og riktighet i slektforskning gjelder uansett bare så lenge granskeren har overbevisningen.

Kanskje eg misforstod noko her. Men om du skriv at personen NN vart fødd i Molde i 1880 og voks opp der, vil eg seie at det er anten rett eller gale, uavhengig av om du finn det "meiningsfullt". Og seier du at NN gifte seg med MM, er det gale dersom han ikkje gjorde det.

Voldasoga er historisk sett en bragd, og uhyre dyktig utført med tidens begrensninger. Det er et enmannsverk, og jeg har supplert i veldig liten grad. Nyere er min studiekamerat Ragnar Standals Hjørundsfjordsoge som kommer inn under dataalderen. Men også her er det en liten prosentdel feil som ikke blir synlig før man bruker samtlige tilgjengelige kilder opp mot hverandre. Voldasoga lider av huller i innførslene i eldre perioder, men kan i mange tilfelle suppleres med sjeldnere brukte kilder. Selv tar jeg det nokså kuli dette med kvaliteten på kildene, og jeg bryr meg ikke en døyt med vurderinger av kvaliteten av kildene fra vårt distrikt.

Eg trur Per Aarviknes meir enn dei fleste andre ville gledd seg over at det kjem ny Voldasoge. Han visste nok betre enn nokon annan kva manglar det var ved boka. Eit imponerande og stort arbeid, ja - særleg når ein tek omsyn til arbeidsvilkåra hans. Men ein treng ikkje gå til "mindre brukte" kjelder for å finne manglande opplysningar; ein finn mykje berre ved å gå til kyrkjebøkene.
Samanlikninga med Hjørundfjord er interessant. Hjørundfjord-bøkene fyller meir enn dobbelt så stor plass, for mindre enn halvparten så mykje folk.

[...] Og her kan jeg garantere deg at det til sammen blir mye rart servert. Som du skjønner, skummer DIS kun overflaten ved at noen få har bidratt. Jeg finner liten grunn til å legge meg særlig mye opp i revisjonsarbeidet, siden det er DH-Volda som står i spissen for revisjonsarbeidet.

DIS-Norge har vel ingenting å gjere med dette å gjere?

Revisjonen av Rovdesoga ble iallfall ikke særlig bra selv om voldastudentene forestod noe innsamling av data. Selv har jeg påpekt enkelte nye feil her. Så gå til kildene selv og gjør deg opp dine egne meninger, sammenhold med andre som arbeider med det samme.

Når vart Rovdesoga revidert? Er det Bjarne Rabben si bok (1975) du siktar til?