Søstrene Kari , Sissel og Oloug Larsdatter født ca. 1690

[gj03522]

Hei.
Dette er et skudd i blinde!

Sissel Larsdatter er en av mine aner. Hun giftet seg i Flå i Hallingdal 1718- Bodde da på en pøass under Heie. Plassen fikk navnet Sissel Plassen. Hun bør ha vært en sterk kvinne. Hun hadde 2 søstre Kari som også giftet seg i Nes/Flå. En tredje søster Oloug giftet seg i Rukkedalen. Navnene Sissel og Oloug ble meget sjelden brukt i Nes/Flå på den tiden. Så de kommer nok utenbygds fra. Jeg kjenner til at navnene Sissei og Oloug ble brukt i Nore/Uvdal på den tiden.

Noen tips?

mvh
Tomod Thoresen
Drammen

[dn30135]

har du noen etternavn på Kari?????eller dem kan også være i fra eggdal/sigdal vis en ser på "trekkrutene" i fra gamledager.

[dn32133]

Jeg kjenner også til noen få med navn Sissel og Olaug videre nedover i Numedal på denne tiden, men ingen familier der begge navnene opptrer. Navnet Olaug gir meg dessuten assosiasjoner til Ringerike som heller ikke er langt fra Flå. Har du, Tormod, noen dokumentasjon på at disse tre faktisk var søstre?

[gj16752]

Vet ingenting om Sissels oppphav, men kan hun ha vært gift også før hun giftet seg i 1718.
Finner ei Sissel Larsdatter trolovet med Rasmus Andersen/Andresen i Flå 7 okt 1714 og gift 5 mai 1715. Cautionister var Ellev Wold og Amund Heie. - Sisselplassen lå vel under Heie?

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-39
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 640463.jpg

mvh
Tor Kenneth

[gj16752]

Sissel gift med Rasmus i 1715 og Sissel gift med Peder Sjurdsen i 1718 var nok ei og samme dame. Peder og Sissels første barn døpes for; Rasmus.
- Kanskje kan en komme nærmere en løsning på Sissels opphav via første ektemann, selv om dette var kort...

lenke til dåp av Rasmus 1719:
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-56
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 640480.jpg

mvh
Tor Kenneth

[gj03522]

Hei.
Du er på riktig kurs. Det er den samme Sissel som jeg også leter etter opphavet til.

Sisselplassen som plassen etterhvert ble kalt var stedet hun og familien bodde. Hverken Sissel eller Olougnavnet var vanlig i Nes / Flå området på den tiden. Jeg har noen Oloug'er ogSissel'ler i Nore og Uvdal. Det var jo ikke langt derfra. Hun var gift med Rasmus Andersen først , uten at det ble noe barn av det.

Det står endel om henne i Terje Østro's gardshistorie III for Flå i Hallingdal, side 514.

mvh
Tormod

[gj03522]

Hei Dag.
Ikke annet enn at Oloug var fadder flere ganger, En Kari Larsdatter var det også. Nå kjenner jeg til at både Kari og Oloug etterhvert giftet i området. Oloug i Rukkedalen. Ikke langt unna Nore og Uvdal. Nå var det også , som du skriver mye frem og tilbake fra Ringerike. Tar vi med osss Krødsherad og Sigdal/ Eggedal , er nok disse født ett av stedene. Men kirkebøkene i Sigdal startet vel opp i 1722, sa i det seneste laget her.

Takk for interessen!

mvh
Tormod

[gj03522]

En av mine aner var Oloug Hallkieldsdatter født i Nore og Uvdal1711. Hennes mor het Sissel. Så derfor tenkte jeg på Nore og Uvdal,

Tormod

[Bjørn Midthaug]

Hiver meg innpå med en teori jeg også
Jeg har opptegnelse på de fleste bosatt i Ådalen rundt 1700, ikke mange Sissel og Olauger, men noen. Masse Karier så det blir å utelukke.
Ingen av navnene Sissel og Olaug, var vanlig,- men det ser ut som de fleste med disse navnene har sitt opphav fra området rundt Krøderen.
"Trekkrutene" til Ådalen på den tiden var vel fra Gulsvik gjennom Vidalen til Hedalen, og fra Noresund via Lunder(Sokna).
Det vil jo være like naturlig at det var en "trekkrute" vestover langs dalføre, altså mot Nes/Flå.
Var vel mest vanlig å følge dalførene i den tiden. Går vel også ett dalføre fra Krøderen mot Sigdal, og derfra videre mot Numedal.
Jeg har heller ingen familier der begge navnene opptrer.

Mvh Bjørn

[dn32133]

Bjørn har helt rett i at det var mange trekkruter i området som folk fulgte inntil den motoriserte ferdselen overtok - og da selvsagt begge veier. Bl.a. har jeg på eget tre flere eksempler på aner fra traktene rundt Krøderen som var svært så vidfarne, og de var neppe alene om det. F.eks. finner en folk fra disse traktene ofte nevnt på Bragernes og Kongsberg, og en del av dem slo seg jo også ned der. Mitt inntrykk er at de gamle ferdselsveiene gikk der det var lettest å ta seg frem, og det passer jo godt med Bjørns rutebeskrivelse. Dessuten ser en at rutene ofte gikk innom steder med buer eller setre slik at folk kunne søke ly dersom de be overrasket av uvær. Mellom Nes/Flå og Hedalen/Ådalen har vel folk tatt seg frem direkte gjennom Vassfaret eller indirekte via de mer lavereliggende rutene du beskriver. For de lavere delene av Ringerike har vel hovedferdselsåren til og fra Hallingdal gått gjennom Soknadalen, og derfra var og er det flere passasjer til/fra Krødsherad og Nedre Hallingdal.

Både Bjørn - og Kai Ove i et tidligere innlegg - trekker frem at det var lett tilgjengelig mellom Sigdal/Eggedal og Krødsherad og Hallingdal. Bygdebøkene for Sigdal og Eggedal foreligger som søkbare e-bøker. Jeg søkte derfor der etter navnene Olaug, Sissel og Kari. Olaug synes å være ganske godt representert i hele dagens Sigdal kommune, mens Sissel hadde en klar overvekt i de nedre delene. I Eggedal er det svært få Sissel-er nevnt i bygdeboka, og de som bar navnet synes i overveiende grad å være utabygds fra, og da helst fra Krødsherad og Nedre Hallingdal. Heller ikke i Sigdal/Eggedal fant jeg begge navnene i samme familie. Kari-er var det flust av også der, men jeg fant ingen kombinasjoner i den aktuelle perioden mellom Kari (og lignende) og et av de to andre navnene. Det er derfor tvilsomt om de har opphavet sitt i Sigdal/Eggedal.

For ungdom på bygda var jo det å ta seg tjeneste en del av "utdannelsen". Jeg har sett litt på mønsteret i det med å søke tjeneste, riktig nok ikke for dette distriktet, men forholdene var neppe veldig annerledes der enn i de områdene jeg har undersøkt. Mange tok jo tjeneste i hjembygda, men en overraskende stor andel fant jeg at søkte seg ganske langt bort. Jeg fant også et mønster at når en/ei fikk seg tjeneste ett sted ble han/hun ofte fulgt av slektninger og naboer som søkte seg samme sted - trolig gjennom anbefalinger og formidling av den først ankomne - ofte uten at noen av disse hadde noen påviselig tilknytning til tjenestestedet. Jeg vil anse det som sannsynlig at det er denne måten de tre jentene har kommet til Hallingdal på.

Og disse nykommerne viste seg ofte å være ettertraktede på ekteskapsmarkedet der de kom. Noen ble også værende på stedet, særlig hvis det ikke var noe spesielt som trakk på hjemtraktene. Jeg har selv klart å oppspore et par aner som tilsynelatende dukker opp fra det store intet ved spore opp hvor andre som kom utenfra for å ta tjeneste i samme periode kom fra. Hvis det er noen som kan si noe hvor andre utabygds tjenestejenter i Nedre Hallingdal tidlig på 1700-tallet kom fra, kan det kanskje bidra også til å kaste lys over denne saken.


Bjørn, jeg har lenge vært på utkikk etter noen som har god oversikt over Ådalen tidlig på 1700-tallet siden jeg har det som et potensielt opphavssted for en av mine aner som kom til Kongsberg-området noe før midten av århundret og som jeg så langt ikke har klart å finne opphavet til. Jeg har funnet et mulig kandidat i Ådalen, men så langt ikke klart å få bekreftet eller avkreftet om de kan være samme person. Jeg håper derfor at du kan hjelpe meg, og kommer til å sende deg en PM om noen dager når jeg har fått gravd frem og systematisert det jeg har av informasjon om vedkommende.