Registrering av kirkebøker

[Heidelberg]

Jeg jobber for tiden med dissentersamfunnet Broderskabets Kirke og ser en
del på kirkebøkene som dette samfunnet førte 1897 (tilbakeført 1895) til
omlag 1928 (1930). Det slo meg at jeg kanskje kunne fått overført
materialet elektronisk og lagt ut på nettet, men jeg vet ikke hvordan jeg
går fram for å få dette til på en fornuftig måte med søkermuligheter osv.
Noen som kan gi et hint?

mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

[John Arnold Ludvigsen]

Hei,

Alltid hyggelig å høre når noen ønsker å bidra litt med kilderegistrering.
En enkel løsning er å benytte Excel eller et annet regnark ved registreringen. Da får du også en del muligheter for hjelp til korrekturlesing også ved at du kan gjøre sorteringer, sette på filter osv. På den måten er det lettere å oppdage feil.
Sett opp kolonner i regnearket iht. 4G-standarden.

Dersom du med å legge ut på nettet mener å sende dataene til Digitalarkivet er det bare å sende dem Excel-filen eller en komma-separert fil.

John

[Andreas Snildal]

On Fri, 4 Feb 2005 11:58:25 +0100, Heidelberg
<[email protected]> wrote:

Jeg jobber for tiden med dissentersamfunnet Broderskabets Kirke og ser en
del på kirkebøkene som dette samfunnet førte 1897 (tilbakeført 1895) til
omlag 1928 (1930). Det slo meg at jeg kanskje kunne fått overført
materialet elektronisk og lagt ut på nettet, men jeg vet ikke hvordan jeg
går fram for å få dette til på en fornuftig måte med søkermuligheter osv.
Noen som kan gi et hint?

Ja - DIS-Norges kilderegistreringsprosjekt:
http://www.disnorge.no/kildereg/

Send en e-post til adressen nederst på siden og fortell hva du har
lyst til. Det er mulig du må være litt pågående - første gangen jeg
tok kontakt via denne adressen var de litt sløve til å svare.

Mvh.
Andreas Snildal

[Heidelberg]

On Fri, 4 Feb 2005 16:25:02 +0000 (UTC), John Ludvigsen wrote:

Hei,

Alltid hyggelig å høre når noen ønsker å bidra litt med
kilderegistrering.
En enkel løsning er å benytte Excel eller et annet regnark ved
registreringen. Da får du også en del muligheter for hjelp til
korrekturlesing også ved at du kan gjøre sorteringer, sette på filter
osv. På den måten er det lettere å oppdage feil.
Sett opp kolonner i regnearket iht. 4G-standarden.

Dersom du med å legge ut på nettet mener å sende dataene til
Digitalarkivet er det bare å sende dem Excel-filen eller en
komma-separert fil.

John

Dette høres jo greit ut, bortsett fra at jeg ikke vet hva "4G-standarden"
er for noe. Og en annen ting: er det OK å publisere på internett materiale
fra kirkebok for et dissentersamfunn 1895-1930?

mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

[Heidelberg]

On Fri, 04 Feb 2005 17:38:59 +0100, Andreas Snildal wrote:

On Fri, 4 Feb 2005 11:58:25 +0100, Heidelberg
[email protected]> wrote:

Jeg jobber for tiden med dissentersamfunnet Broderskabets Kirke og ser en
del på kirkebøkene som dette samfunnet førte 1897 (tilbakeført 1895) til
omlag 1928 (1930). Det slo meg at jeg kanskje kunne fått overført
materialet elektronisk og lagt ut på nettet, men jeg vet ikke hvordan jeg
går fram for å få dette til på en fornuftig måte med søkermuligheter osv.
Noen som kan gi et hint?

Ja - DIS-Norges kilderegistreringsprosjekt:
http://www.disnorge.no/kildereg/

Send en e-post til adressen nederst på siden og fortell hva du har
lyst til. Det er mulig du må være litt pågående - første gangen jeg
tok kontakt via denne adressen var de litt sløve til å svare.

Mvh.
Andreas Snildal

Må innrømme at jeg sa opp mitt DIS-medlemskap for noen år tilbake, men jeg
skal sende en mail.

mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

[Andreas Snildal]

On Sat, 5 Feb 2005 09:32:45 +0100, Heidelberg
<[email protected]> wrote:

On Fri, 04 Feb 2005 17:38:59 +0100, Andreas Snildal wrote:

On Fri, 4 Feb 2005 11:58:25 +0100, Heidelberg
[email protected]> wrote:

Jeg jobber for tiden med dissentersamfunnet Broderskabets Kirke og ser en
del på kirkebøkene som dette samfunnet førte 1897 (tilbakeført 1895) til
omlag 1928 (1930). Det slo meg at jeg kanskje kunne fått overført
materialet elektronisk og lagt ut på nettet, men jeg vet ikke hvordan jeg
går fram for å få dette til på en fornuftig måte med søkermuligheter osv.
Noen som kan gi et hint?

Ja - DIS-Norges kilderegistreringsprosjekt:
http://www.disnorge.no/kildereg/

Send en e-post til adressen nederst på siden og fortell hva du har
lyst til. Det er mulig du må være litt pågående - første gangen jeg
tok kontakt via denne adressen var de litt sløve til å svare.

Mvh.
Andreas Snildal

Må innrømme at jeg sa opp mitt DIS-medlemskap for noen år tilbake, men jeg
skal sende en mail.

mvh Knut

DIS-medlemsskap er ikke noe krav for å drive med registreringsarbeid.
Les forresten mer om 4G-standarden på Dovre Data Arkiv sine
internettsider: http://home.online.no/~ddarkiv/standard/std4g-0.htm

Det finnes en sperrefrist på 100 år for kirkebøker og 60 år for
klokkerbøker, om jeg ikke husker helt feil. Men jeg er ikke helt
sikker på hvordan dette forholder seg med hensyn til registrering.

Hilsen Andreas

[dn03595]

Sat, 5 Feb 2005 09:31:55 +0100, Heidelberg
<[email protected]>;
<[email protected]>;
<no.fritid.slektsforsking.diverse>:

Dette høres jo greit ut, bortsett fra at jeg ikke vet hva "4G-standarden"

Et googlesøk kanskje
4 tilslag først; f eks:
<http://home.online.no/~ddarkiv/standard/std4g-0.htm>

er for noe. Og en annen ting: er det OK å publisere på internett materiale
fra kirkebok for et dissentersamfunn 1895-1930?

Jeg ville trodd at 1930 er litt for sent.
Sjekk gjerne hva som ligger på digitalarkivet i dag.

--
/jan
<><

[John Arnold Ludvigsen]

Hei,

Fant denne teksten på Riksarkivet sider:

Sperrefrist på 60 år
"Kirkebøkene behandles etter samme regler om innsyn som de norske forøvrig, med en sperrefrist på 60 år. Alle som ønsker å bruke kirke- og klokkerbøker etter 1917, må skrive under en orientering fra Riksarkivaren på grunn av taushetsplikten på 100 år vedrørende adopsjonssaker. I tillegg skal alle som bruker kirke- og klokkerbøker som er yngre enn 60 år søke om adgang."

Du finner også mye nyttig informasjon på sidene til DIS-Norge.
Der vil man blant annet kunne lese mer om avtalen med Riksarkivaren.
Se f.eks. her:
http://www.disnorge.no/kildereg/

Mvh.
John

[Per Helge Seglsten]

Andreas Snildal <[email protected]> wrote in message news:<[email protected]>...

Det finnes en sperrefrist på 100 år for kirkebøker og 60 år for
klokkerbøker, om jeg ikke husker helt feil. Men jeg er ikke helt
sikker på hvordan dette forholder seg med hensyn til registrering.

Hilsen Andreas

Dette tror jeg ikke er riktig. For landsdekkende folketellinger er
sperrefristen 100 år, og for kommunale er de 60 år. For kirkebøker er
jeg ikke sikker, men jeg tror det er 80 år. Men begravelseslistene vet
jeg ikke om det er noen sperrefrist for. Det ligger i hvert fall nokså
ferske begravelseslister søkbare på nettet.

[dn10020]

Sperrefristen for ministerialbøker og klokkerbøker er 60 år. Det har fra enkelte blitt hevdet at denne var hevet, men ingen ansvarlig instans jeg har vært i kontakt med kjenner dette. Dessuten selges ministerialbøker og klokkerbøker via RA fra 30- og starten på 40-tallet. ( Jeg vet at det bl.a. har stått noe annet i gamle kurshefter i DIS-sammenheng, men i hvert fall på det tidspunkt var dette - og andre "klausuler" feilaktige).

Derimot er innleveringsfristen til Riksarkivet forskjellig for ministerialbøker og klokkerbøker, hhv. senest 80 år etter siste innføring og straks de er avsluttet. Men dette er noe helt annet. (enkelte har også fått spesialavtale).

Så inntil noen kan peke på en lovendring eller nye forskrifter, holder jeg meg til dette.

[Espen Berg]

Geir Kamsvaag Berntsen wrote:

Sperrefristen for ministerialbøker og klokkerbøker er 60 år. Det har
fra enkelte blitt hevdet at denne var hevet, men ingen ansvarlig
instans jeg har vært i kontakt med kjenner dette. Dessuten selges
ministerialbøker og klokkerbøker via RA fra 30- og starten på
40-tallet. ( Jeg vet at det bl.a. har stått noe annet i gamle
kurshefter i DIS-sammenheng, men i hvert fall på det tidspunkt var
dette - og andre "klausuler" feilaktige).

RA selger ikke lenger kirkebøker siden de holder på med
innscanningsprosjektet sitt. Jeg prøvde å få kjøpt noen kirkebøker enten
på CD eller som mikrofilm, men de hadde stopp i salg av begge deler så
lenge de holdt på med digital scanning av kirkebøker...


Hilsen Espen

[dn10020]

Javel, men det har ingenting med "klausuler" dersom de etter en stund med scanningen har sluttet å selge mikrofilmer. Tror ikke du får ulikt svar om kirkebøkene er fra 17- eller 1930-tallet.

Men dette er lenge etter den påståtte endringen av 60-årsgrensen. (Å ha ulik klausul på klokker- og ministerialbøker er ikke lite inkonsistent - derimot har det en praktisk betydning mht. innleveringsfristene).

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Geir Kamsvaag Berntsen:

Sperrefristen for ministerialbøker og klokkerbøker er 60 år. Det har
fra enkelte blitt hevdet at denne var hevet, men ingen ansvarlig
instans jeg har vært i kontakt med kjenner dette. Dessuten selges
ministerialbøker og klokkerbøker via RA fra 30- og starten på
40-tallet. ( Jeg vet at det bl.a. har stått noe annet i gamle
kurshefter i DIS-sammenheng, men i hvert fall på det tidspunkt var
dette - og andre "klausuler" feilaktige).

Kven har du spurt?

Eg ringde akkurat Statsarkivet i Trondheim, og fekk dette svaret:
Generell sperrefrist er 60 år for kyrkjebøker/klokkarbøker, og 100 år
for opplysningar om adopsjon. Det siste gjeld også kyrkje-/klokkarbøker
når dei inneheld slike opplysningar.

Sidan dåps- og konfirmasjonslister _kan_ innehalde
adopsjons-opplysningar, er det sperra i 100 år. Dette vert berre
praktisert for bøker utskrivne etter 1930. (Det reknar eg med kjem av at
ein del bøker eldre enn dette vart frigjevne før praksisen vart innskjerpa.)

Bøker som berre inneheld vigsel og gravferd, er sperra i 60 år.
I bøker med dåp/konf. kan du få innsyn i dei andre delane, men berre
under tilsyn - dvs. personalet på SA gjer oppslaget.

Dersom dei har gått gjennom dåps- og/eller konfirmasjonslistene og funne
at der ikkje er adopsjonsopplysningar, kan boka frigjevast etter
60-årsregelen. Arkivet har lite tid til slike gjennomgangar.

Så inntil noen kan peke på en lovendring eller nye forskrifter, holder
jeg meg til dette.

Det kom eit rundskriv til arkiva kring (litt før) 2000 om å innskjerpe
praksisen. I SA-Trondheim ligg (låg?) det kopi av dette fremst i
kyrkjebok-katalogpermen.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Geir Kamsvaag Berntsen:
[...]

Men dette er lenge etter den påståtte endringen av 60-årsgrensen. (Å
ha ulik klausul på klokker- og ministerialbøker er ikke lite
inkonsistent - derimot har det en praktisk betydning mht.
innleveringsfristene).

Fint om du hugsar på at dette er no.fritid.slektsforsking.diverse
(og eigentleg ikkje slektsforum) og siterer litt av det du svarar på....

Tja, det er vel konsistent nok:
1) To klausular for dokumentgrupper som overlappar kvarandre. Den
strengaste har prioritet.
2) Om ein ikkje er sikker på kva klausul som gjeld, så gjeld den strengaste.

Praktiske overgangsordningar er ikkje så uvanleg når reglar og/eller
praktisering av reglar vert endra.



Innleveringsfristen er først og fremst ei sak mellom protokollførar og
arkiv. Om det er utilgjengeleg fordi det ikkje er innlevert eller fordi
det er klausulert, gjer ingen praktisk skilnad.

[dn10020]

Da har du bekreftet det jeg skriver, dog med en presisering som jeg dessverre glemte å ta med. Det var synd, jeg trodde jeg hadde formulert det slik at hårstråene ble for tynne å kløve. Men dengang ei.

Resten av svaret oppfatter jeg som et "god dag mann, økseskaft"-svar.

[Anne Lise Hovdal]

"Geir Kamsvaag Berntsen" <[email protected]> skrev i melding
news:

Da har du bekreftet det jeg skriver, dog med en presisering som jeg
dessverre glemte å ta med. Det var synd, jeg trodde jeg hadde
formulert det slik at hårstråene ble for tynne å kløve. Men dengang
ei.

Resten av svaret oppfatter jeg som et "god dag mann, økseskaft"-svar.

Hvem er det egentlig du svarer?

Anne Lise Hovdal

[dn10020]

De to innleggene foran meg.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Geir Kamsvaag Berntsen:

De to innleggene foran meg.

.....du skreiv eitt av dei sjølv... (sjå trådstrukturen)

Igjen: Det er god skikk i "news" å vise kva du svarar på.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Geir Kamsvaag Berntsen:

Da har du bekreftet det jeg skriver,

nei - tvert om. Eg har avkrefta det du skreiv, anten du
siktar til sperrefristar eller "inkosistens".

dog med en presisering som jeg

dessverre glemte å ta med. Det var synd, jeg trodde jeg hadde
formulert det slik at hårstråene ble for tynne å kløve. Men dengang
ei.

Her er det vel meir snakk om å klippe av på tvers. Altså hårstrået som
vona om å få sjå i klokkarbøker frå 1930- og 40-talet hang i.
Det luggar tydelegvis for somme.

[dn10020]

Du skriver selv at dersom kirkebøkene i utgangspunkt er de sperret i 60 år. Altså en bekreftelse på hva jeg skrev hvor irriterende den enn måtte være. At en adopsjon allikevel kan hindre innsyn, er en annen sak.

At arkivverket eventuelt har liten tid til å gjennomgå dåps- og konfirmasjonslistene, endrer ikke reglene - bare tilgjengeligheten. Og adopsjon er ikke den eneste årsaken til sperring av innsyn over 60 år, overraskende at det ikke ble nevnt da dette kan gjelde annet enn dåp- og konfirmasjonsbøkene.

At min metafor kunne vært gjort mer elegant, er helt sikkert riktig. Heldigvis konstaterer jeg at jeg ikke er den eneste som ikke mestrer kunsten.

Så da gjenstår bare "det siste ordet" som jeg nok ikke kommer til å kommentere.

[Per Helge Seglsten]

[email protected] (Geir Kamsvaag Berntsen) wrote in message news:<[email protected]>...

Du skriver selv at dersom kirkebøkene i utgangspunkt er de sperret i
60 år. Altså en bekreftelse på hva jeg skrev hvor irriterende den enn
måtte være. At en adopsjon allikevel kan hindre innsyn, er en annen
sak.

At arkivverket eventuelt har liten tid til å gjennomgå dåps- og
konfirmasjonslistene, endrer ikke reglene - bare tilgjengeligheten.
Og adopsjon er ikke den eneste årsaken til sperring av innsyn over 60
år, overraskende at det ikke ble nevnt da dette kan gjelde annet enn
dåp- og konfirmasjonsbøkene.

At min metafor kunne vært gjort mer elegant, er helt sikkert riktig.
Heldigvis konstaterer jeg at jeg ikke er den eneste som ikke mestrer
kunsten.

Så da gjenstår bare "det siste ordet" som jeg nok ikke kommer til å
kommentere.

Artig at dere klarte å få til en så bister krangel av et i
utgangspunktet så fredsælt emne. Til slutt kom et jo en oppklaring på
faktasida også, så da var det både underholdende og nyttig - og det er
det langt fra alt som er.

Per Helge