Sørum sogn - flere steder i Norge ?

[Kjell Halvorsen]

Hei,

Med god hjelp fra Kari Thingvold fant jeg fram til skipper Lars Engebretsen som ble (skipper)borger i Fredrikshald, Østfold i 1747, litt nedenfor midten på fol 262a "Dernest fremstilede sig for Raadstueretten Lars Engelbretsen barnefød i Soerum Sogn . . . . ."
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/29720/266/

Som en ser framgår det av teksten at han kom fra Sørum sogn.

Det eneste Sørum sogn jeg kjenner til ligger/lå i Akershus, selv om Sørum som gårds- og kanskje grendenavn finnes/fantes flere steder i Norge. Det kunne vært greit å få avklart om Sørum sogn er unikt for Akershus eller om det finnes/kan ha forekommet andre steder i Norge.

Noen som vet ?

Mvh Kjell Halvorsen

[dn26464]

Som kirkesogn finnes Sørum kun i Akershus (tidligere Oslo bispedømme og nå Borg bispedømme).
Men som gårdsnavn finnes det flere andre steder.

[Kjell Halvorsen]

Takk for kjapp respons, Dag !

Rådstueretten skrev 'Soerum sogn'. Om dette var basert på muntlig utsagn fra Lars Engelbretsen eller om han evt dokumenterte dette, vites ikke. Jeg oppfatter sogn som underforstått kirkesogn. Fantes det andre typer sogn ?

Kjell H.

[dn26464]

Jeg tror at du har oppfattet det riktig, Kjell.
Før vi fikk kommunene i 1837, hadde sognene (kirkesognene) enda større betydning i samfunnet.
Det var sognene som valgte valgmenn som igjen valgte utsendinger til Eidsvoll i 1814.
På 1800-tallet og tidligere hadde man heller ikke noe folkeregister.
Prestene var nøkkelpersoner her også, og kirkesognene var de grunnleggende lokale enheter i samfunnet.

[Kjell Halvorsen]

Ok, da er vi på linje Dag. Dette avgrenser jo området jeg må søke i for om mulig å finne røttene til den 'barnefødte' fra Sørum sogn. Takk igjen !

Kjell H.

[Arvid Dale]

hei
her under sognehistorikk finner du Sørums sogn under Akershus

http://www.arkivverket.no/arkivverket/B ... k/Akershus

Arvid

[Kjell Halvorsen]

Takk for den, Arvid.

[dn26464]

Jeg trodde at 91 Stomperud kom fra Sørum.
Men dette navnet finner jeg i noen andre kommuner.
Kanskje han som laget tegneserien bare lot ham komme derfra.

(Unnskyld - dette var utenom emnet!) 😊

[Knut Ragnar Ansnes]

En statue av nr. 91 Stomperud står på Sørumsand, så Sørum kommune har nok adoptert ham som sin. ( Uten at gården Stomperud finnes der i kommunen ). Sørum gamle steinkirke har jeg besøkt en del ganger. Dette er jo hovedkirken i prestegjeldet, så jeg er litt usikker på om det har vært vanlig å omtale den som en sognekirke, og sognet var vel helst omtalt som hovedsognet eller prestegjeldet. Det faller lettere å omtale andre kirker i prestegjeldet som sognekirker, for eks. Frogner sogn, med Frogner ( svært ) gamle kirke og Frogner nye kirke.

Sørumgårder er det ellers ganske tett med på Hadeland, det viser bl.a. flere folketellinger.
Ved å åpne lenken til Arvid Dale lenger oppe, og bytte ut Akershus med Oppland, finner vi under Brandbu på Hadeland dette:

Inndeling pr. 1.1. 1992: Brandbu med Sørum kapell, og Tingelstad med Moen kapell.

Fra Wikipedia - Sørum kirke i Gran: http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rum_kirke_(Gran)
Problemet her er at grunnsteinen ble nedlagt så sent som i 1860. Med så mange gårder/plasser i området som heter Sørum/har Sørum i navnet, så kan det kanskje ikke utelukkes at det også i tidligere tider har vært et Sørum sogn i området, til og med en eldre kirke ?
Det skal visstnok til og med ha vært personer på Hadeland med etternavnet "Sørum sogn" ...

Så dersom du ikke finner den barnefødte i Sørum prestegjeld, ville jeg dernest søkt i området Brandbu/Gran/Jevnaker.

[Kjell Halvorsen]

Takk for konstruktivt innspill Knut Ragnar. Jeg vil forfølge det sporet også.

Kirkebok for Sørum Sogn i Akershus starter 1710 og etter å søkt meg fram til 1730 har jeg ikke sett noen døpt som Lars/Lauritz Engelbretsen. Da han ble skipperborger i Halden i 1747 hadde han åpenbart vært i byen en god del år, så han kan jo være født tidligere enn 1710. Hans yngste sønn Engebreth Larsen ble født i november 1763.

Jeg har bestilt fjernlån av bygdebok for Sørum med gårdshistorie av Jan Erik Horgen for å sjekke om det kan finnes noen pekere der.

Gården Stomperud finnes i Hemnes, Høland.

Kjell H.

[dn26464]

Knut skriver.

Dette er jo hovedkirken i prestegjeldet, så jeg er litt usikker på om det har vært vanlig å omtale den som en sognekirke, og sognet var vel helst omtalt som hovedsognet eller prestegjeldet. Det faller lettere å omtale andre kirker i prestegjeldet som sognekirker.

Min kommentar (dette blir bare en sidekommentar som egentlig ikke berører hovedemnet).

Alle såkalte hovedkirker er også sognekirker. Sognet er grunnenheten i Den norske kirke.
Og hvert sogn skal ha en kirke. Hvert sogn har også et menighetsråd.
Et prestegjeld kan bestå av ett eller flere sogn. Som oftest er det ett prestegjeld i hver kommune.
Men i kommunen kan det altså være flere sogn.

Etter de nyeste endringene i kirkelovgivningen har visstnok prestegjeldet opphørt.
Da er det bare tale om sogn, eller sokn. De skal fortsatt ha hver sin sognekirke.

[Kjell Halvorsen]

Jeg har en magefølelse som sier at Lars Engelbretsen ble 'barnefødt' i Sørum sogn, Akershus. Har derfor håp om å finne en indikasjon om dette ved en gjennomgang av bygdeboka.

Da jeg søkte gjennom den første kirkeboka (1710-1730) gjorde jeg meg noen notater underveis med forekomster av *bret som patronym og dåpsnavn. I tillegg har jeg søkt i skoskatten 1711 og der fant jeg en Engebret Olsen på Østbye med en sønn Lars 6 år gammel. Skifteregister viser en Engebret Olsen fra Østbye død i 1726. Fant også et par interessante kandidater i FT 1701.

Letingen fortsetter !

[Kjell Halvorsen]

En gjennomgang av Sørum Bygdebok bind 3 av Jan Erik Horgen førte meg til Fossum Nordre i Blaker. Etter en sjekk i bokhylla og oppslag i Aurskog Blaker bind 2 av Eyvind Lillevold, løste dette slektsproblemet seg.

'Min' Lars Engelbretsen ble født i 1723 på gården Fossum Nordre i Blaker, nr 38 side 153, http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-78

Foreldre var Engelbret Larsen fra Sørum og Malene Knudsdatter, de ble viet tidligere i 1723. Kirkebøker, skifter og pantebøker bekrefter dette. Ved oppgivelsesskifte som Engebret Larsen og kona foretok i 1755 er oppgitt at sønnen Lars Engebretsen var gift og bosatt i Fredrikshald og at han ikke var tilstede eller hadde sendt stedfortreder.

Det er jo ikke mulig å finne ut hvorfor Lars Engebretsen oppga at han var 'barnefød i Sørum sogn' da han avla løfte som borger i Fredrikshald i 1747. Basert på dagens kart kan det se ut som den delen av Blaker som Fossum Nordre ligger/lå, er/var ganske nær dagens Sørumsand. Kan forklaringen være så enkel at han følte seg mer knytta til Sørum enn Blaker - far hans kom fra Sørum iflg kirkeboka ved trolovelsen 17 januar 1723, nede på side 147
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-75

Kan noen med lokalkunnskap mhp tidligere tiders herreds-/sogn inndeling i området bidra med noen tanker omkring dette ?

Kjell H.

[dn26464]

Jeg har ikke den nødvendige lokalkunnskap her, selv om jeg har vokst opp på Romerike.
Men jeg har lyst til å si at det er flott med en slik tilbakemelding om hva du nå har funnet ut!

[Kjell Halvorsen]

Med tanke på all den hjelp en får her i Slektsforum synes jeg det er greit å gi tilbakemelding om avklaring på slektsproblemer. Da kan jo kanskje andre som på ett eller annet tidspunkt søker samme info gjøre et søk her og få sitt eget problem løst også !

Ellers må jeg neste få føye til at den familietradisjonen som har vært at skipper/reder og tolleryrket fra Halden/Berg/Idd og Hvaler som vi har trodd i 'uminnelige tider' har vært rotfestet fra kystområdet mot Svenskegrensa, har fått seg et skikkelig skudd for baugen. Tenk at den greina egentlig kom fra 'svarte bøgda' på Romerike - Lars Engebretsen kan da neppe ha fått så mye erfaring med sjøfart ved å ro en pram på Glomma i ung alder

Sjøl er jeg Lillestrømling og reiste til sjøs i yngre år, men det var jo tross alt 200 år seinere !

Kjell H.

[dn32133]

Jeg ser at det her gjøres et poeng av at det oppgis at han var "barnefød i Sørum sogn" mens han i virkeligheten ble født i Blaker sogn i Sørum prestegjeld. Min erfaring fra gamle kirkebøker er at en ofte ikke skilte mellom sogn og prestegjeld og skrev sogn der vi med dagens begrepsbruk ville skrevet prestegjeld, f.eks. Skjønne i Rollag sogn. Gården Skjønne ligger i Nore sogn (i dagens Nore og Uvdal kommune) som lenge var annekssogn i Rollag prestegjeld.

[Bent Roger Ødegaard]

mens han i virkeligheten ble født i Blaker sogn i Sørum prestegjeld.

Fra gammelt av var Blaker anneks-sogn i Aurskog prestegjeld.
Etter at kommunalt selvstyre ble innført i 1837, vedvarte felles administrasjon av Aurskog og Blaker til 1. juli 1919,
da ble Blaker selvstendig kommune. (Kilde: http://www.blaker.no/?mid=1002 )

[Kjell Halvorsen]

Jeg var i ferd med å bidra med noe av det samme som Bent Roger nevner.

Da min 2x tippoldefar Lars Engelbretsen Fossum ble konfirmert på høsten 1740 skjedde dette i Blaker kirke http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-240. Det kan se ut som om konfirmasjon ble foretatt på forsommer i Aurskog kirke og høst i Blaker kirke.

Kjell H.

[Bent Roger Ødegaard]

Kan noen med lokalkunnskap mhp tidligere tiders herreds-/sogn inndeling i området bidra med noen tanker omkring dette ?

Jeg har nok ikke den lokalkunnskapen som behøves, selv om jeg er oppvokst i Aurskog, bare noen 100 meter fra grensen til Blaker.
Men jeg fant litt på denne nettsiden som er interessant i saken: http://sorum.historielag.no/historienomraanaasfoss.cfm

- På en spørreundersøkelse fra dansk-norske styresmakter i 1736 svarte sogneprest Ole Lange i Aurskog, som Blaker da var en del av, følgende på et av spørsmålene:

”Udi Glumaaen ere tvende fosser, ej af de største, den eene Raanaasfos, som skiller Blakier fra Næs sogn, den anden nedenfor Bingsfos, som skiller Blakier fra Sørum, og imellem begge er omtrent ½ fierding, og herigiennem gaaer det tømmer og de master, som komme fra Oplandene, og samles udi Bingens lentzefæste.”

Helt fram til Blaker kommune 1. januar 1962 ble slått sammen med Sørum kommune har Glomma ved Rånåsfoss vært et dele mellom administrative enheter. Da vi fikk lokalt folkestyre ved kommuneordningen i 1837, var det Sørum på vestsida og Aurskog på østsida. 1. juli 1919 brøt Blaker sogn ut av Aurskog og ble egen kommune.

Fallrettighetene i fossen, som blant annet ble brukt til å drive sagbruk, tilhørte på østsida Svarstad og Eid. Rånåsfossen ble derfor også kalt Svarstadfossen eller Eidsfossen der. På vestsida lå gardene Simarud og Neslerud. Der har fossen blitt kalt Narfufoss eller Neslerudfossen. På nedsida av fossen ligger gardene Foss og Fossum på østsida og Fosserud på vestsida av elva.

[Kjell Halvorsen]

Takk for sitatet fra artikkelen om Rånåsfoss, Bent Roger. Dette var artig lesing.

Sitatet og tilleggsinfo om rettighetene og navn på selve fossen(e) kan si noe om valg folk i området gjorde mhp tilhørighet til Sørum kontra Blaker/Aurskog. Tror jeg inkluderer hele siste del av innlegget ditt i slektsdatabasen.

Kjell H.

[Bent Roger Ødegaard]

...kan si noe om valg folk i området gjorde mhp tilhørighet til Sørum kontra Blaker/Aurskog.

Ja, det tror jeg ganske sikkert.
Da Aurskog og Høland kommuner skulle bli til Aurskog-Høland kommune på 60-tallet ble det med tilhørighet; "hvor er du fra?", veldig viktig.
I dag er det vel helst bare noen på Bjørkelangen som ikke liker å høre at det er Nordre Høland.

Legger ved en lenke til et kart fra 1775, Nordre og Søndre Fossum ligger nede til venstre.
http://www.kartverket.no/historiske/rek ... 1423157911

[Knut Ragnar Ansnes]

Bent Roger Ødegaard skrev:

Helt fram til Blaker kommune 1. januar 1962 ble slått sammen med Sørum kommune har Glomma ved Rånåsfoss vært et dele mellom administrative enheter. Da vi fikk lokalt folkestyre ved kommuneordningen i 1837, var det Sørum på vestsida og Aurskog på østsida. 1. juli 1919 brøt Blaker sogn ut av Aurskog og ble egen kommune.

Dette er ganske vesentlig, også sett fra Sørum. Riktignok var det et område på østsida av Glomma, sør for Blaker, som tilhørte Sørum, men det riktig gamle og mest oppdyrkede Sørum lå vest for Glomma. Men så skjedde det noe: Det ble industriutvikling på Sørumsand, øst for Glomma, kraftutbygging som nevnt, og Kongsvingerbanen ble anlagt. De to stasjonene Rånåsfoss og Blaker i Blaker fikk enkel forbindelse med Sørumsand stasjon og ekspanderende tettsted. Også indre deler av Blaker fikk forbindelse til Sørumsand via den smalsporede Urskog (Aurskog) -banen. Da Sørum og Blaker ble slått sammen, ble Sørumsand tyngdepunktet i den nye kommunen, og en del administrasjon ble flyttet over dit, både fra Blaker og fra Lørenfaret i Sørum, på vestsida.

Blaker har hatt kirke i mange hundre år, kanskje tilbake til Middelalderen. Administrativt var det kanskje (på 1700-tallet) enklest å la de to middelalderkirkene vest for Glomma ( Sørum og Frogner ) være et prestegjeld, og de to øst for elva, Aurskog og Blaker, et annet. Men for mange i Blaker lå nok Sørum nærmest til.

[Kjell Halvorsen]

Takk til Bent Roger og Knut Ragnar for bidrag. Kartet fra 1775 er fin samtidsillustrasjon og et litt mindre utsnitt havner nok også i slektsdatabasen

Selv om det kanskje er litt utenfor tema, leder dette på en måte over i neste spørsmål - hvordan tok en seg fra Blaker til Fredrikshald omkring 1740 ?

Den innenlandske vannveien/kanalsystemet i Haldensvassdraget var jo ikke ferdigstilt før midt på 1800-tallet, men det var kanskje en forløper kun for persontrafikk ? Eller kanskje vannveien nedover Glomma via Øyeren til Østfold kan ha blitt benyttet - uansett reisevei måtte det vel ha vært en kombinasjon av vannvei og landevei ? Noen som vet ?

Kjell H.

[Knut Ragnar Ansnes]

Da jeg bodde i Sørum på 1990-tallet ble veien fra Frogner forbi Lørenfallet og til Bingsfoss ved Glomma kalt "Haldenveien". Om den fortsatte som en "Haldenvei" på andre sida av Glomma, og eventuelt i hvilken retning - mot Aurskog eller mot Fetsund, det vet jeg ikke. Heller ikke hvor gammelt dette navnet er. Kanskje du skulle kontakte Blaker og Sørum historielag ( Søk Google )

[Knut Ragnar Ansnes]

Kartutsnittet som Bent Roger la ved er veldig interessant, spesielt at mange av veiene/ferdselsårene som er avmerket på kartet følger de samme traseene idag. En vei ser ut til å gå ned til Glomma ved Blaker kirke/Blaker Skanse, og en annen vei fortsetter på Sørumsida, så her har det vel vært trafikk over elva ?

[Kjell Halvorsen]

Det var en nyttig informasjon, Knut Ragnar. Jeg er medlem av Romerike historielag som er en overbygning med tilslutta lokale historielag fra området- kommer nok helt sikkert til å ta kontakt som du nevner, nå da røttene er ført tilbake til Romerike fra Haldenområdet !

Jeg fulgte Haldenvegen på kartet - rv 171 - over Glomma ved Sørumsand og videre via Høland/rv 170. Senere kobler denne veien seg inn på rv 21 som fører til Halden. Fra Høland ser det ut som om rv 115 kanskje kan være den mest direkte forbindelsen sørover, men om disse veiene kan gjenfinnes på gamle kart gjenstår å se. Spesielt rv 21 kan se ut som snirkler seg rundt de fleste vannhindringer, så jeg antar den har vært en allfarvei i lange tider.

Jeg vil i alle fall prøve å søke i db til Kartverket/Nasjonalbiblioteket.

Kjell H.

[Kjell Halvorsen]

Det kan se ut som om det i 1762 ble valgt korteste vei rett sørover,med kryssing av Glomma omtrent ved Sørum og Blaker kirke, se det vedlagte (kilde: Kartverket - Aggershus Stift afdelet i sine Amter og Fogderier -, Kartserie: Norgesavdelingen
Område: Norge, Årstall: 1762, Målestokk: 1:800000, Teknikk: Håndtegnet)