Erfaringer ved slektsgransking i USA

[Jan Åge Habberstad]

Jeg lurer på om noen av dere andre slektsforskere har kommentarer til mine erfaringer om emigranter til Amerika, eventuelt har henvisninger til annen litteratur om dette emnet? Som kjent er det flere etterkommere i USA etter norske utvandrere til Amerika, enn det er etniske nordmenn i Norge.

Min slektsgransking er meget spesiell da jeg har forsket på slekter som har samme etternavn, altså ikke bare min egen Langsethslekt fra Eidsvoll. Jeg har forsøkt å finne alle slektene som bærer etternavnet Langseth, uansett hvor fra i Norge slekten kommer fra. Her er også med navnevarianter av slektsnavnet, slik som Langset, Langeset, Langseter, Longseth etc. Det viste seg nemlig at i USA forkortet man lange etternavn, og f.eks Langesæther ble gjerne til Langseth.

Jeg har altså forsket på i alt 151 Langseth-slekter samtidig. Primo 2003 (i dag er tallet høyere) var 19.522 personer funnet som enten etterkommere eller ektefeller til medlemmer av disse slektene.

49 av 151 Langsethslekter i Norge hadde ikke kjente utvandrere til Amerika. Fra resten av de 102 Langsethslektene har det forekommet utvandring, og det var i 2003 hele 16.684 personer registrert som etterkommere i Norge, USA og Canada. Alle etterkommere er selvsagt ikke funnet, så her er det korrekte tallet høyere.

Som de fleste vet så er det ikke alltid lett å finne navn og data på alle emigrantene fra Norge. Jeg håper fortsatt at Digitalarkivet snart skal bli helt à jour, men begynner å bli alvorlig bekymret.

Jeg har så langt funnet 434 emigranter med etternavn Langseth eller med patronymikon-navn som medlem av disse 102 slektene. Og jeg har funnet og sporet opp 4.021 personer i USA og Canada tilhørende 87 forskjellige Langseth-slekter.

I bare 2 av 87 Langsethslekter i USA er det ikke funnet slektmessig tilknytning til noe sted i Norge som heter Langset.

Mine erfaringer viser at 6,5% av emigrantene returnerte til Norge etter en tid i Amerika. De skaffet seg gode inntekter ved arbeid der, eller de trivdes kanskje ikke optimalt i mulighetenes verdensdel.

13 % av emigrantene ”mine” fra Norge har med rimelig sikkerhet ikke etablert familie i Amerika.

32% av emigrantene har levende etterkommere i USA og Canada i dag. Jeg synes dette tallet er lavt. Dør slektene ut så fort?

Hele 24% av emigrantene "mine" fra Norge til Amerika har jeg ikke funnet spor etter der borte. Dette tallet kan sikkert reduseres vesentlig ved en massiv innsats.

Mine data og erfaringer er samlet i boka ”Langset(h)-slektene i USA” del I og II som utkom i april 2003 (ISBN 82-993528-8-6). Bøkene finnes også på CD.

Hva har så jeg lært av denne letingen etter utvandrede Nordmenn i Amerika?

For det første så er det et faktum at mange skandinaver slo seg ned hos tidligere slektninger og i samfunn der det allerede var andre emigranter fra Norge, Sverige og Danmark. Så der ligger enormt mye basiskunnskap i dokumentasjon fra disse nordiske countyene. Ikke minst er mange kirkegårder et levende leksikon av opplysninger. En nordisk samordning av slektsdatabaser er derfor meget viktig, og dette arbeidet må bare prioriteres enda høyere.

Det er også et faktum at mange norskættede Amerikanere er opptatt av røttene sine, iallefall for noen tid av gangen.

Slektsbøker/slektsoversikter er derfor viktige - helst bør det være en kontinuerlig linje mellom levende etterkommere og utvandrerne. Og da har vi som kjent noen formelle vanskeligheter med å publisere data ikke sant? En skikkelig klamp om foten........

Etter min oppfatning burde norske myndigheter oppretter en ny økonomisk støtteordning for slektsforskere som følger norsk utvandring. Verdien av slik kunnskap vil antakelig bare øke i framtiden, uten at jeg skal bruke tid på å utdype dette her og nå. Men stikkord som historie, genetikk og turisme ligger nært. Hva er DIS-Norges policy på dette området?