Einer Oppsal på Sekken - bruker 1723

[Tore Kristiansen]

I matrikkelprotokollen 1723 står bruker på gard nr. 429 Opsall som Einer. Denne garden ligger på øya Sekken oppafor Vestad.
Ved manntallet 1701 het brukeren Knut, 36 år gammel. Knut står også som bruker på Oppsal i matrikkelen i fogderegnskapet i 1708.
Ved skoskatten 1711 står ikke Oppsal nevnt, og i tiendelista 1711 står det på side 387, helt øverst i høyre kolonne på høyresida, at Oppsal var øde.
I 1719-matrikkelen i fogderegnskapet, en kopi jeg har sjøl fra SAT, står Einer som bruker på Oppsal. Så han har kommet til Oppsal etter 1711 og før 1719.
Er det noen som har en antakelse hvor Einer som bodde på Opsall, kom fra?

Einer hadde i hvert fall barna:

1. Ole Einersen f. ca. 1704, som i 1740 kjøpte 2 pund 12 marklag i Sølsnes av løytnant Joris Schjelderup på Remmen. Han kalles for soldat Ole Einersen Opsahl. I Nesjestrandboka side 733 står det at Ole kom fra Oppsal på Averøya. Det gjorde han nok ikke.
   
   • I 1701 var brukerne på Oppsal på Averøya Semund Ellingsen og Anders Endresen. Det kom heller ingen Einer der etterpå.
   • Den andre Oppsalgarden "i nærheten" ligger i Sykkylven, men heller ikke der var det en bruker som Einer. Det er en Oppsalgard i Sykkylven, men brukeren der i manntallet 1701 het Torkil (Taarchield) og var 53 år gammel. I matrikkelprotokoll 1723 for Valle skipreide var det Mons som satt som bruker på Oppsal i Sykkylven.
   • Jeg har ikke sjekket Oppsalgardene i Vanylven og i Ørsta, men hvorfor gå over bekken etter vann? Oppsal på Sekken ligger så nære Sølsnes som det nesten går an, og der fantes det en Einer. Ole fikk også en bror av seg på nabogarden på Sølsnes.
2. Berit Einersdatter Oppsal, død 1744. Skiftet etter henne ble holdt på Oppsal 8. oktober 1744 Skifteprotokoll 7, 1740-1751, folio 365a. Det står i skiftet at hun døde i barselseng. Hun etterlot seg enkemannen Knut Knutsen og 3 barn.
   
   1. Dattera Marta Iversdatter fra første kull (broren Peder Enersen Sølsnes ble formynder for henne). Berit ble første gangen gift Veøy, Ministerialbok nr. (1721-1764), Kronologisk liste 1731, side 122-123, 11. desember 1731 (helt nederst på side 123) med Iver Iversen Eeg (Eik). Den garden ligger også på Sekken.
   2. Fra andre kull dattera Kari Knutsdatter (formynder faren) og
   3. sønnen Knut Knutsen (formynder Hans Nesje). Dåpen til Knut står helt øverst på venstresida: Veøy ministerialbok (1721-1764), Kronologisk liste 1736, side 166-167.
3. Peder Einersen Sølsnes, født ca. 1718. Han omtales som bror i skiftet etter Berit i 1744. I legdsrulla for Fannottingske i 1749 er han 31 år gammel. Han står omtalt i Bygdebok for Nesjestranda, side 805 på bruk nummer 7 under Sølsnes (123-7). Der er det også ei henvisning til Veøy bind 2, men den har jeg ikke sjekket.

[Kjell Farstad]

Peder Einersen er omtalt i Veøyboka II.
33 MB, så det lønner seg å lagre den på egen maskin.
Side 30, 31.
Side 116.
http://www.romsdal-sogelag.no/kjeldeskrift/

[Tore Kristiansen]

På side 30 om Oppsal står det at Olav Iversen bykslet garden i 1711. og
I 1735 er kaptein Fitzen eier av gaarden, som bortfestedes til Knut Knutsøn. Senere eiede løitn. Schjelderup den, og Peder Einarsen var bruker i 1742.

[Osvald Rydjord]

Jeg har ikke fasit på hvordan det henger sammen, men Ole Einersen sønn Ole ble bruker på Opsal på Averøya, her i FT 1801 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft ... 8427000883 g 1 1780 med Marit Larsdatter Ytterberg d 1795 (4 døtre) og 2 1796 med Anne Larsdatter Ekkilsøy som står i sammen med deres tre barn og hennes uekte datter.

En sønn til av Ole Einersens 10 barn ble også bruker på Opsal på Averøya, Ole, g 1782 med Gjertrud Sæbjørnsdatter ytre Aarset, se samme link.

Det er muliga at det er på bakgrunn av at to av Ole Einersens sønner blir brukere på Opsal på Averøya at Solemdal har skrevet at Ole kom fra Opsal på Averøya.

Men så er det den ene brukeren på Opsal på Averøya i 1701, Anders Endresen, han har en sønn på 16 år som heter Endre og en annen sønn Oluf på 8. På Opsal byttes Anders ut med enka i 1706 sombruker 6-7 år før Oluf/Ole overtar.

Kan denne Endre på Opsal være Einer som vi finner i 1719-matrikkelen på Oppsal på Sekken med barna Ole, Berit og Peder? Hvis Ole er født ca 1704 vil Endre (Einer?) være ca 20 på denne tiden.

[Tore Kristiansen]

Både Solemdal og Olafsen skriver at Ole Einersen Oppsal kom fra Averøya. De skriver ikke at det var faren som kom derifra. De skriver begge to at det var Ole Einersen Oppsal som kjøpte i Sølsnes, som kom fra Averøya.
Jeg mener å ha påvist, til en stor grad av sannsynlighet, at han kom fra Oppsal på Sekken.

Om faren, Einer Oppsal på Sekken, kom fra Averøya, er et annet spørsmål, men jeg finner ingen Einer på Oppsal på Averøya. Jeg tror ikke at fornavnet Endre har blitt forandret til Einer i Veøy prestegjeld/Volls otting. Endre er ikke et ukjent fornavn i Volls otting på begynnelsen av 1700-tallet.

Jeg har sett etter bøkselseddelen i 1711 som Olafsen henviser til. På vårtinget i Volls otting 5. februar 1712 i Tingbok 7, 1711-1714, folio 76a, fikk Ole Iversen bøksel på 1 1/2 vågs fiskeleie i Oppsal av generalmajor von Schultz. Seddelen datert Trondhjem 3. august 1711.
Jeg får lete framover og se om jeg finner bøkselseddelen til Einer. (Det tar tid i disse tingbøkene, siden jeg leser alt for mye... Men fordi jeg leser fant jeg ei svigermor til en av mine forfedre på Berill Hun tinglyste et testamente til sin svigersønn. Dermed en ny ane på plass Heldigvis er skrifta i 1712 lett å lese.) Ulempen er at noen ikke tinglyste seddelen sin før etter mange år.

[Kjell Farstad]

En kandidat i Fanne Otting som kan passe til opplysningene som er funnet til nå om Einer finner vi FT1701 på Groven, under oversikten over husmend i sognet.

Husmend som tilholder paa Bondegaarder i dette Sogn.
Elling Olsen Groven 66 år gammel.
Einer Ellinges: 25 år gammel.
http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/38458/108/

[Kjell Farstad]

I Bolsøyboka bind II, side 604 er det vist til at det i manntallet i 1665 er en husmann Erich Olsen på Groven.
I prestemanntallet 1664-1666 finner vi to husmenn, Erich Olsen 40 år og Einer ???? 46 år gammel.
http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35523/115/

[Tore Kristiansen]

Ja, takk for forslagene dine, Kjell
Einer Odenss. var den andre husmannen. I dag skriver vi det som Audenss.

Det var også en soldat Einer Ols. 22 år som var sønn i (på?) Dyvik i Rød sogn i Nesset, manntallet 1701, som jeg har sett på som en kandidat, men han var brukar i (på?) Dyvik i 1723-matrikkelen.

Hvis Einer Oppsal var sønn av husmannen på Grovan, kan det bli vanskelig å finne ut av den forbindelsen. Jeg har ikke funnet noen skifter etter Erik Grovan. Foreløpig leter jeg etter bøkselseddelen til Einer på Oppsal i tingbøkene.

[Tore Kristiansen]

På vintertinget i Volls otting på garden Nedrebø den 1. februar 1718 ble Einer Olssen Opsalen oppnevnt som en av lagrettemennene fra året 1719. Romsdal sorenskriveri, Tingbok 8, 1714-1721, folio 96b, omtrent midt på sida.

Da fikk vi farsnavnet på ham! Og da kan husmannssønnen på Grovan strykes som kandidat.

Jeg har ikke funnet bøkselseddelen, men vintertinget 1716 for Volls otting (også Vestnes otting) mangler i tingboka, og det ser også ut til å være mangelfull føring av vintertinget 1717 for Volls otting. Så seddelen kan ha blitt tinglyst da, men det er ikke sikkert at vi ville ha fått mer informasjon. Det pleier ikke stå andre gardsnavn enn garden de bøksler i tinglysinga på denne tida.

[Helge Bjerkevoll]

Kan Einer Olsen på Vold, 8 år ved manntallet 1701 være en kandidat. Riktignok litt ung til å være far i 1704. Men disse aldersangivelsene er vel ikke alltid så riktig. Kanskje Ole også var født noe senere?

Det er mange Einer og Einersønner på Vold.

http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/38458/131/

[Kjell Farstad]

Da fikk vi farsnavnet på ham! Og da kan husmannssønnen på Grovan strykes som kandidat.

I folketellingen 1701 er det far Elling Olsen f.ca.1635 og sønn Einer Ellingsen f.ca.1676 som står oppført. Så da er vel Einer Olsen en annen Einer.

[Tore Kristiansen]

Kan Einer Olsen på Vold, 8 år ved manntallet 1701 være en kandidat.

Voll var håpet mitt med alle Einer og Einersønner som fantes der. Og Einer Olsen var myndig ved skiftet etter faren 8. mai 1719 på Voll: Romsdal sorenskriveri, Skifteprotokoll 6, 1718-1730, folio 75a. Men han overtar bruket Høljenesgarden på Voll etter far sin, og er brukar der utover på 1720- og 1730-tallet i hvert fall. Så det er ikke ham heller.

[Osvald Rydjord]

Det er på Høljenesgarden vi finner de fleste Einar. Brukerrekka:
1. Einar Olsen betalte Penningeskatt til kongen i 1597. Leiglending, og i 1603 var bruket hans på 1 våg 1 pund 12 mark.

2. Ola Einarsen klosterbonde i åra 1635-47, men rådde over bare 2 pd. 12 mark. Oluf Olsen utskrevet til svensk hertjeneste i 1658, men rømte hjem igjen, var trolig en sønn.

3. Einar Olsen, f ca 1632. Sønner i manntallet fra 1664: Erik 1658, Ole 1659, Peder 1661, Bjørn 1663, Ole 1664.

4. Ole Einarsen, 1659-1719. g m Anne Andersdatter Setnes. Barn: Einar 1693, Anders 1695- før 1719, Just 1697 til Ner-Vik, Ola 1702 til Ner-Skare, Ola 1705, Elling 1708 til Oterholm, Birgitt til Venås, Anne. Skifte etter Ole Einersen i 1719.

5. Einar Olsen, 1693, kona het Guri og en vet om barna: Ingjer 1728 til Hovde, Ola 1730-1730, Ola 1732.

6. Ola Einersen, 1732-93. Gift 3 ganger: a) 1756 med Gjertrud Einarsdatter Vold, 1731-58 skifte. Barn: Einar, 1758-1792 senere bruker, b) 1759 med Inger Ivarsdatter Hanekamhaug -1772 skifte. Barn: Gjertrud 1760 til Oterholm, Guri 1762 til Voll, Ivar 1766 til Oterholm, Ola 1769, Ane 1772-72. c) 1773 med Tøri Ellingsd. Brudeset, 1737-84. Barn: Inger 1774 Oterholm, Anne 1777 til Oterholm, Marit 1780 til Oterholm.

Den Einar som Helge viser til blir bruker på hjemgården og rådde fra 1723 over 1 våg 2 pd. som ble økt med 1 pd. 12 mark i 1730-åra.

Mange av navnene som en finner på Sølsnes finner en også på Høljenesgarden på Vold, men Einar/Ole er generasjonsskeiv når en sammenligner.

På Ottagarden er det også en EinarEllingsen i matrikkelen fra 1669, men der er det Otta og ikke Ole som er brukt. Einer finner en på flere av Voldgardene, men jeg ser ingen nevnt i bygdeboken for Voll som kan vare den Einar Olsen som var lagrettemann. Men det er forbindelse mellom Vold og Opsal på Sekken. Enken etter Peder Pedersen i Gamlestaua, Guri Olsdatter -1819, gifter seg i 1798 med Nils Nilsen, 1761-1848, kommer fra Opsal på Sekken.

[10730]

Knud Knudsen Opsal.

Knud blei ca 1735 gift med enkje Brit Einersdtr Opsal. Han gifta seg ca 1745 med Guro Ellingdsdtr., etter at Brit døydde 1744 i barsel. Etter kvart kom paret Knud Knudsen Opsal og kona Guro Ellingsdtr til Malme i Fræna. Knud døydde der ca 1773, jfr arveskifte her,

http://arkivverket.no/URN:sk_read/24618 ... ull&mode=0

Knud Knudsen f 1744 er nemnd som einaste gjenlevande born i dette skiftet. Han har truleg gifta seg i Fræna ca 1775, eg veit ikkje namn på kona. Ved FT 1801 er han truleg buande på Hol i Fræna, som far til Berit Knudsdtr f ca 1776 og svigerfar til Knud Pedersen. Og Peder Knudsen på Hoem indre, f ca 1778, er mest truleg son til denne Knud Knudsen f 1744 på Opsal.

I 2008 hadde eg ein korrespondanse med Steinar Eik, vedr Opsal på Sekken. Her er noko av det han skreiv den gong, kanskje kan det vere av interesse for dette tema:

> Einar Olsen Opsal kom trolig til Opsal på Sekken fra Løvik i Tresfjord, men kan ha opprinnelse fra Gjelstein i Vestnes. Hans kone var trolig Kari Pedersdtr. som døde 51 år gammel i 1731. Einar Opsal døde 85 år gammel i 1740. Hans datter Brit (Berte) Einarsdtr. f. ca 1710. Ble gift 1) 11/12 1730 i Veøy med Iver Iversen Eik (uvisst om dette er Eik på Sekken eller Eik i Vestrefjorden). Som enke ble Brit Einarsdtr. ble gift 2) med Knut Knutsen. Heller ikke dette giftermålet er ført i kirkeboka for Veøy.
>

> Det er ikke kjent hvor Knut Knutsen kom fra, men han var trolig bror av Gunborg Knutsdtr. som var gift med Hans Toresen Nesje. Knut er nevnt som bruker på Opsalen i 1748, 1751 og 1754. Seks barn kan anføres til Brit og Knut Opsals ekteskap, født i tidsrommet 1735-44. "Den graserende Sot" i 1742 tok livet av fire av dem. Kun sønnen Knut Knutsen, døpt18/7 1744, fikk etterkommere.


> Brit Einarsdtr. Opsal døde under i barsel 1744. I kirkeboka står det at "Knud Knudsen Opsalens Kvinde" ble begravet i 1744. I skiftet omtales hun som Berit.


> Knut Knutsen Opsal ble gift 2), trolig i 1746 i Måndalen, med Guro Ellingsdtr. Skeie som var datter av Elling Jørgensen fra Tresfjorden og Guri Knutsdtr. Skeie på Heimigarden på Skeie i Måndalen. Guro og Knut fikk to barn som begge døde som små.

> Knut Knutsen fikk feste 1756 i Vedalshaug på Sekken og var bruker der i 1757. Der bodde han til ca. 1766.

[Tore Kristiansen]

Dette var flotte saker, Kjell!
At Kari Pedersdatter som døde i 1731, var kona til Einer Olsen Oppsal bekreftes av skiftedesignasjonene 1731-1734 som Kjell Ove har lagt ut. På side 32 er det en designasjon etter Kari Pedersdatter Opsalen, skiftet datert 9. april 1733.
De myndige barna var Ole og Beret, og det umyndige barnet het Peder. Faren Einer Opsalen ble formynder for Peder.
Det stemmer da med det jeg har antatt tidligere. Beret overtok garden på Oppsal mens Ole og Peder kjøpte seg garder på Sølsnes.

Det er ikke noe skifte etter Einer i skifteprotokollen fra 1740-, men det er ikke så rart. Alle barna var voksne, og hvis alderen stemmer, levde han vel på kåret også.

[Helge Bjerkevoll]

I 2008 hadde eg ein korrespondanse med Steinar Eik, vedr Opsal på Sekken. Her er noko av det han skreiv den gong, kanskje kan det vere av interesse for dette tema:

> Einar Olsen Opsal kom trolig til Opsal på Sekken fra Løvik i Tresfjord, men kan ha opprinnelse fra Gjelstein i Vestnes. Hans kone var trolig Kari Pedersdtr. som døde 51 år gammel i 1731. Einar Opsal døde 85 år gammel i 1740. Hans datter Brit (Berte) Einarsdtr. f. ca 1710. Ble gift 1) 11/12 1730 i Veøy med Iver Iversen Eik (uvisst om dette er Eik på Sekken eller Eik i Vestrefjorden). Som enke ble Brit Einarsdtr. ble gift 2) med Knut Knutsen. Heller ikke dette giftermålet er ført i kirkeboka for Veøy.

Einar Olsen skulle da være fødd ca 1660-70
Jeg har sett over Løvik i bygdeboka, men det er ikke noe spor etter noen Einar Olsen. Hverken i beskrivelsene under garder eller i de kildene som finnes bak i boka. (Manntall 1664-66, Matriklen 1688, Matrikkelverket 1722-24, manntallet 1701.) Han har neppe vært på Løvik som bruker eller sønn av bruker.
At han knyttes til Gjelsten kan jeg heller ikke forstå. Navnet Einar opptrer riktig nok på Gjelsten, men ikke før ca 1680 da Johan Einersen fra Langset Vestrefjord gifter seg til gards. Han har sønnen Einar Johansen f. ca 1701 og sønnesønn Einar Einarsen f 1737.
Andre med navn Einar i aktuell periode klarer jeg ikke å finne.
Det ser ut som de fleste med navn Einar/Einer her stammer fra Tenfjord ("Tenfjordslekta") men heller ikke der finner jeg noe tegn til noen Einar som har havna i Romsdal.

Den Iver Iversen Eeg som er gift 11.12. 1731 er neppe fra Eik Vestrefjord.
Finner ingen Iver eller Iversen der i bygdebok for Vatne, eller Iver Iversen under fødte i Vatne 1699-1715. Heller ikke i manntall 1701 på garden Eik (under Vestnes).