Stavern 1789: En hel familie dør samtidig-hva skjedde?

[gj06481]

Den 15 januar 1789 begraves Peder Laschens sønn halvannet år gammel, nede på venstre side: Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-28
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 680139.jpg

5 februar samme år begraves Peder Laschens andre sønn fire og et halvt år gammel, midten venstre side: Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-29
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 680140.jpg


Så, den 10 februar, begraves disse to barnas foreldre, matros Peder Laschen og Kirstine Jansdatter samtidig, litt over midten høyre side: Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-29
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 680140.jpg

Et eller annet uvanlig må jo ha skjedd her. Noen som vet hva eller hvordan man kan finne det ut?

mvh Leif

[Paul Johan Hals]

Jeg vil ikke påstå at jeg vet, men på den tiden var det mange kopper-epidemier. Det finnes kanskje noe historikk om dette på nettet?

Mvh Paul

[Anne Merete Bergane]

Hei.
Kanskje du finnernoe her for 1789?
http://home.online.no/~fndbred/sykd11.htm
Mvh Anne

[dn23027]

Det var veldig mange dødsfall pga "flækfeber" (tyfus) hele året 1789 i områder i Aust-Agder, så det var kanskje en stor epidemi?

Mvh
Linda

[gj06481]

Hei og takk for svar.

Dette med en epidemi er jo en sannsynlig årsak. På lenken over virker det jo også som om 1789 var et år med mye slikt, bl.a. krigstyfus og dysenteri i forbindelse med felttoget mot Sverige. Så kanskje var Peder med i deler av felttoget og tok med seg sykdommen hjem.

Leif

[Anne Merete Bergane]

Hei.
Stavern var jo en marinebase på den tiden og hvis du ser på de andre døde i denne perioden, ser du at det er flere fra forskjellige orlogsfartøyer. Det virker også som mange er gravlagt i fellesgraver. Ref. til nr. bak navnene. Eks nr. 7.
Mvh. Anne

[gj06481]

Dette var interessant. Ser også at det er veldig mange dansker som begraves der. I boka "Tyttebærkrigen" av Apenes og Dyrhaug står det på side 141 at antall soldater som døde som følge av kamphandlinger var meget lavt, men til gjengjeld krevde de epidemiske utbruddene som følge av krigen svært mange soldaters liv i etterkant av krigen. Sykeligheten blant de norske soldatene tiltok fra og med oktober 1788 og avtok ikke før mot sommeren 1789. Videre står det at man kan tenke seg at voksne kvinner kunne bli smittet.