For flink til å hjelpe?

[Helge Bjerkevoll]

Ja det er et spørsmål som har slått meg noen ganger.

Er vi for rask med å komme med opplysninger og linker som kanskje den spørrende hadde hatt glede av å finne ut av selv etter å ha fått den ledetråden det spørres om.

Har spesielt lagt merke til det på digitalarkivet hvor det sitter "oppslagsverk" klar til innsats og linkene trilles frem på rekke og rad.
Har vel selv blitt for ivrig noen ganger.

Kanskje skulle vi kun svare på hva det spørres om og og si fra om at vi kan være behjelpelig med mer om det ønskes. Det er vel innleder som skal styre utviklingen på en debattråd.
Jeg er klar over at det kan bli en vanskelig avveiing her. En skal jo ikke være kort og mutt heller.

Når flere og flere kilder blir lagt ut på nett så blir jo opplevelsen med å selv finne frem til sine slektsrelasjoner også større, dette er jo det som fasinerer mest med slektsforskning vil jeg tro.
Men vi er jo alle induvidalister og har forskjellige ønsker. Ja for noen så er vel kanskje antall navn i en slektsdatabase viktigere enn personene i basen.

Men en vil vel også gi forskjellig svar til en nybegynner og en erfaren forsker.

Kanskje hentydning om hvor data finnes noen ganger er bedre enn å legge inn en masse linker direkte til kilden.

DIS skulle kanskje satse enda mer på å lære medlemmene om de kilder som finnes og hvordan de finnes frem og brukes.
Noe å tenke på for lokalforeningene når vi nå går inn i et nytt møteår.

Ja det ble visst mye her. Synspunkt på dette

[dn04942]

Jeg er veldig enig med deg Helge.

Jeg tror den beste tjenesten vi kan gjøre ny slektsforskere, det er å hjelpe dem med hvordan de selv skal lete fram opplysninger. På den måten kan de selv komme seg videre. Både det å finne kildene, finne fram i dem og finne ut hva som står der er en prosess.

På den andre siden vil vi møte mer erfarne som har utbytte av en diskusjon om funn og om resultater og dele vurderinger for å få hjelp til å trekke konklusjoner.

[dn21920]

Jeg ser verdien i innlegget til Helge og kan si meg litt enig.
Jeg syns imidlertid man skal se hva det spørres om i tråden, ordvalg pleier å være beskrivende for hva man er ute etter; aner, foreldre, mor, far, barn og etterkommere.
Vi bør være varsom med å ta fra folk gleden av å hjelpe andre, men jeg ser absolutt dilemmaet her.

Selv kunne jeg ha håpet, i min spede begynnende slektsgransking, å få tegnet opp hele anekartet mitt "i en jafs", men så skjedde heldigvis ikke.
Jeg hadde god hjelp av de mer forklarende trådene hvor metode kom bedre fram enn selve funnene. Disse trådene lærte jeg mye av.

Vi må også huske på at vi har forskjellig erfaring, interesse, tidsressurser og evne til å drive denne hobbyen.

[dn22196]

Hei tja er vel litt delte meninger der kanskje.Jeg har gjort både det ene og det andre selv.Noen er flinke til å finne ting selv,mens andre er kanskje for "slappe"til å lete.Mange synes det er ett ork å lete selv.Og mange synes det er vansklig å lese hva som står.Og nå er det jo også sånn at DIS er for de som søker hjelp da.Tok meg evigheter å finne ut hvordan man la inn lenke feks..
Jeg tror nok at de fleste synes det er flott at noen tar seg tid til å hjelpe til med leting i kirkebøker og andre steder for dem.Og man kan sende pm hvis man har andre opplysninger.Har ennå ikke opplevd at noen har klaget på hjelpen de får.Og hvorfor skulle man det egentlig?Jeg fikk tilsendt en anetavle over min slekt tilbake til 1500 tallet.Og gleden ble ikke borte fordi jeg ikke kunne finne det ut selv.Hjelpen var god å få.Og sparte meg for mye arbeide.Så for meg nå er det bare å finne ut av de forskjellige grenene.Og barn etc.Jeg roser alle de som synes det er gøy å hjelpe oss her på DIS.Og synes det selv er moro å hjelpe andre.Alle monner dra vet dere.

Ha en fortreffelig Lørdag.

Mvh.Lisbeth

[Astrid Ryen]

Jeg løfter opp dette temaet. Her er søkelyset rettet mot oss som er "for flinke til å hjelpe", vi som tar fra andre gleden ved å finne ut noe selv. Det er mye sant i det som Helge Bjerkvold skriver som temastarter og i Torils svar. Vi er for flinke til å hjelpe og bør kanskje bli mer flinke til å gi råd for videre leting istedenfor å servere orakelsvar fra FS.

Men nye medlemmer/gjester her inne har ulike ønsker, tror jeg. Noen har til hensikt å lære seg slektsgranskning som bl a innebærer for eksempel å lære seg å lese gotisk skrift. Andre er tilfreds med det som serveres som svar uten å stille spørsmål.

Hva ønsker egentlig nybegynnere av hjelp? Finnes det noe der ute som kan svare på det?

[dn23714]

Jeg er ikke nybegynner lenger, men heller ikke av dem som er raskest - og oftest - ute og løser problemer for andre.

Men hvis jeg har gjort én erfaring fra starten av, som jeg synes er viktig å formidle, er det spenningen ved å avdekke bit for bit av informasjon om disse som har vært her før oss.

Det er slik jeg føler at jeg virkelig lærer dem å kjenne. Og da har jo selve "letingen" en verdi i seg selv, fordi jeg gradvis blir kjent med "forfedrene", og ikke får alt "i en jafs" som en av bidragsyterne ovenfor sier det. Det verdifulle blir ellers at man føler at man litt etter litt behersker de ulike kildene, og lærer seg hvilke veier man kan gå for å finne svar.

Jeg har nok en sjelden gang registrert av spørsmål som stilles at den som spør, kanskje venter at andre skal "grave fram" det man trenger, og kanskje også tror at det skal være slik. Men da har vi jo muligheten for å hjelpe ham eller henne LITT på vei, og så "fase oss ut" etter å ha gitt noen råd og vink om hvor - og hvordan - vedkommende bør prøve å ta seg fram.

Spennende tema dette, og jeg tror det er viktig å finne en slags balanse mellom det å hjelpe andre og å gjøre arbeidet for dem. Og vi må nok ta høyde for at det ikke er like lett å ta seg fram på egen hånd.


Arne

[18215]

Hei!

Jeg er helt enig med Helge.

Da jeg i 2005 var på jakt etter bror til min oldefar som hadde emigrert til USA i 1881, ga jeg meg f..... på at jeg selv skulle finne hans etterkommere. Etter å ha søkt litt hjelp på forskjellige nettsider og fora, tok jeg sjansen på å skrive til en avis i Fargo, Nord-Dakota med opplysninger om hva jeg visste.

Jeg tror ikke det hadde gått mer enn en time etter at avisa var på bordet hos noen av mine slektninger i Nord-Dakota før jeg fikk en telefon og kontakten var opprettet.

Dette sier noe om hva man sjøl kan gjøre.

Hilsen Bjørn Dahler

[Leif Bjørn Mathiesen]

Jeg er enig med Helge.
Men ett av probleme er også at hvis en prøver å gi hjelp til selvhjelp er en annen hjelper der straks og løser problemet.
For å være litt kritisk. Noen ganger ser det ut det gjelder å komme først til mølla med hjelpen.
Jeg synes også at vi må være flinkere til å presisere at det finnes retninglinjer for posting av meldinger.
Jeg vet ikke hvordan det nye forumet vil se ut men en ide hadde kanskje vært at nye gjester/medlemmer alltid måtte lese hvordan man bruker slektsforum og reglene o.s.v. før de fikk lov til å poste.

[Gry Onarheim Dahlmo]

Takk Astrid for at du hentet frem denne diskusjonen

Vi er heldigvis ulike som personer og har ulike forventninger til hjelp her på Slektsforum.
Selv prøver jeg å se om trådstarter er ny her eller vært med en stund ved svar på dennes innlegg.

Legger så inn et kort svar og kanskje noen lenker for så å si at dette er noe å starte med og så finne mer ut selv. Er jo DET som er mest spennende med denne hobbyen, synes jeg.

Videre skriver jeg at trådstarter må gjerne komme tilbake om han/hun står fast eller ønsker mer hjelp. (Sitter jo ofte på hele "fasiten" selv)

Ser jo også at andre hjelpere senere trår til med "full anetavle", men de om det ...

[Anne Lise Hovdal]

Jeg har vel vært en av dem som har lagt ut anetavler, som jeg som oftest har forsket frem selv. Jeg mener jeg i det minste har blitt flinkere til å henvise til kilder jeg har brukt, og da kan jo den som søker slekt selv se om det er riktig det jeg har funnet ut iallefall når det gjelder de kildene som utlagt på internett. Det er jo moro å kunne hjelpe også da. Jeg er ellers enig med det Helge skriver jeg også.

Angående Hennings innlegg: I min spede begynnelse som slektsgransker uten pc og internett i 1996, så hadde jeg vel hatt mest behov for tydehjelp. Måtte lese de samme 2 mikrofilmer med folketellinger for 1865 og 1875 hele 3 ganger før jeg fant igjen mine tippoldeforeldre som jeg visste skulle være der. Hadde problemer med skrifta, og det var det første jeg leste av kilder utenom bygdebøker, og da helt uten hjelp fra noen. Etterhvert ble det kirkebøker på mikrofilm, og senere skifter og tingbøker. Det siste har jeg vel ikke så mye erfaring med nå heller. Jeg hadde en tremenning som hadde forsket litt tidligere, og i tillegg en mormor og hennes søster som både fortalte en del og hadde noen gamle slektspapapirer. Etter at jeg sendte min tremenning det jeg hadde funnet ut, forsket han videre på Riksarkivet i Oslo, og via Mikkelborgene ble det ganske fort flere slekter som kom inn bildet. Så jeg fikk nok langt på vei opptegnet anekartet på visse deler av min slekt ganske tidlig, men alle de andre grener måtte jeg finne ut av selv.
Nå er det jo nye tider, men tydehjelp kan jeg tenke meg at er veldig viktig for en ny slektsforsker i dag også. Selv om man skulle være en dreven slektsforsker, så kan en vel også ha behov for å lære å finne frem på internett hvis en ikke har skaffet seg det før langt ut i slektsforskerprosessen. Det gikk 4 år av min slektsforskerkarriere før jeg kjøpte pc og internett.

Til Lisbet: Ja det tok også meg evig tid å finne ut hvordan en laget lenke, men jeg lærte det til slutt. Jeg fikk jo også anetavle langt bakover som jeg skriver om lengre oppe her, men likevel ble det en god del letinger i kirkebøker for meg. Jeg ville også ha med meg søsken av mine aner, og finne selv hva som står i skifter og annet. Historikken rundt slektene er jo også interessant, og jeg tar også ofte med noe av historikken til gårdene de bodde på, hva de hadde av eiendeler ut fra skifter osv. , men man må jo ha holdt på i noen år for å kunne lese skifter da. Er enda ikke utlært når det gjelder det, og sliter av og til fremdeles med det. Da må jo jeg ha hjelp.

Til Astrid: En som er nybegynner i slektsforskning er kanskje ofte slik at han/hun ikke stiller spørsmål med det som andre svarer, eller ved det som finnes på internett. jeg har selv vært for ukritisk enkelte ganger når jeg har funnet noe om slekt på internett iallefall, men jeg tror det er vanlig at etterhvert som man får mer erfaring blir man mer kritisk til det andre svarer eller det en finner på internett generelt angående slekt.

Jeg hjalp tidligere mange med å sleksforske på Helgeland, og har også gitt en del hjelp til dem som forsker i Trøndelag. Så har jeg jo noe slekt i Hallingdal, men da jeg spurte på nyhetsgruppe manglet jeg erfaringen der med slekt i Hallingdal som jeg hadde for andre steder. Jeg spurte antagelig litt for mye, og fikk servert at jeg ikke måtte innbille meg at jeg kunne få alt om slekten servert. At jeg som hadde gitt en god del hjelp til andre som forsket i andre deler av landet syns jeg var ufortjent, og jeg tok meg skikkelig nær av det. Jeg mente jo ikke at jeg skulle få alt servert på et fat av slekt. Så den som svarer bør vel tenke seg om enkelte ganger, og ikke såre de som spør om slekt.

[dn22196]

Godt svart Anne Lise;)Hele grunnen til å poste en etterlysning er jo for å få hjelp.Og jeg synes mange ganger at noen kan være for slappe i letingen.Noen ting kan være så enkelt å finne, bare de hadde tatt seg tid til å se på tellingene.Men jeg hjelper selvfølgelig der det trengs.Noen har ringt meg for å få hjelp,ikke alltid lett å hjelpe hvis man ikke har nett tilgjengelig.Men da hjelper jeg når jeg kommer hjem.Alle som starter søking etter slekt er nybegynnere.Og for oss som da har holdt på en stund burde hjelpe så godt vi kan.Ihvertfall sette dem igang med letingen,det er jo det som er morsomt.Og jeg er av de heldige som har fått en lang aneliste,samt at en av de siste bygdebøkene fra Hordaland for det meste er om min slekt.Men jeg hjelper som sagt de som spør,noen ganger mer enn de trenger.Men du så morsomt å kunne hjelpe da;))

[dn20182]

Det burde etter min mening ikke kunne ansees som et reelt problem, dersom noen får mer opplysninger enn strengt tatt nødvendig ut fra det spørsmål som ble stilt. Gjennom de årene (riktig nok bare ca. 5) som jeg har fulgt med her, har jeg faktisk ikke sett at noen har gitt uttrykk for at den hjelpen som ble gitt var uønsket. Tvertimot tror jeg at all hjelp som er blitt gitt har ført til større inspirasjon til å søke videre for den som spurte. Og for de fleste er det oftest nok av stoff og kilder å ta fatt i for videre undersøkelser og dokumentasjon, selv om man skulle få servert noe som kunne synes "ferdigtygget".

Jeg mener derfor at de ildsjelene som virkelig legger seg i selen for å hjelpe til fortjener honnør for sin innsats og for viljen til å bruke sin kompetanse.

[Anne Lise Hovdal]

Lisbet: Du skriver blant at du har fått bygdebøkene for Hordaland hvor det står mye om din slekt, men bare husk at en må være kritisk til bygdebøker. Det er ikke sikkert at alt som står der er riktig. Selv skrer jeg jo av mye fra Frostabøkene i Trøndelag tidligere, og fant blant annet min 2 ganger tippoldemor Ingeborg Anna Eriksdatter som skulle være død 1853, men fant jo fort ut at det ikke kunne være riktig siden hun fikk en sønne 14.12.1854. Det viste seg at hun døde i 1882, og ble gravlagt 05.01.1883. Datteren Karen som ble født i 1835 ble det oppgitt var født i 1852, og det så jeg fort heller ikke kunne stemme siden hun fikk barn i 1866. Karen var i andre kilder født 1835-36. En annen av mine formødre Ingeborg Anna Ingvaldsdatter døde også 1853 var det påsått i bygdeboka, og det hadde jeg skrevet av fra bygdebok for Ekne. Ble ganske paff da hun dukket opp som fadder til et barnebarn i 1855 da hun skulle ha vært død i 2 år, men det viste seg at hun døde i 1863. Dette var bare noen eksempler på feil som kan være i bygdebøker. Så det er viktig at en følger opp opplysninger fra bygdebøker også, men bygdebøkene både viktig og nødvendig som "veiledning" i slektsforskningen.

Når det gjelder innlegget som ble skrevet av Kjetil i går kveld, så er jeg fullstendig enig i alt du skrver. Jeg har heller ikke sett at noen har klaget på for mye informasjon her, men jeg var vel ute for på Digitalarkivet en gang at en som jeg hadde gitt et langt svar at nå hadde jeg tatt fra han mye arbeid som han tydeligvis hadde gledet seg til å gjøre selv. Han hadde altså med andre ord bare trengt litt starthjelp for å komme videre.

[Helge Bjerkevoll]

Gjennom de årene (riktig nok bare ca. 5) som jeg har fulgt med her, har jeg faktisk ikke sett at noen har gitt uttrykk for at den hjelpen som ble gitt var uønsket.

Nei det er nok ikke mange som blir sur av å få hjelp og vil kritisere gode hjelpere. Vi har jo folkeskikk

Men likevel så mener nå jeg at alle skal få mulighet til å få prøve seg selv uten å få listet opp mye mer enn det spørres om. Men alt har jo en avveiing.
Vi får heller prøve å være såpass høflig at spesielt de nye kommer tilbake med nye spørsmål.


Mvh Helge

[dn04977]

Men likevel så mener nå jeg at alle skal få mulighet til å få prøve seg selv uten å få listet opp mye mer enn det spørres om. Men alt har jo en avveiing.
Vi får heller prøve å være såpass høflig at spesielt de nye kommer tilbake med nye spørsmål.
Mvh Helge

Heilt einig med Helge her.

Eg er ingen racer med skrifta, men har mykje bygedbøker etc frå mitt nærområde og bruker desse til å sette folket på sporet. Så får dei heller komme tilbake seinare om dei lurer på noko meire.

God helg gode hjelpere

Mvh
Ingmar

[dn01013]

Det er vel med å få eller gi hjelp til slektsforskingen som med å få hjelp eller gi hjelp til bruk av PC og hvordan bruke de forskjellige verktøy som er tilgjengelige til å gjøre en jobb eller bli underholdt.

Den som hjelper gjør ofte jobben uten at den som blir hjulpet verken interesserer seg for eller skjønner noe som helst av det man får hjelp med

Og den som hjelper må ofte gjøre det samme om igjen få dager senere fordi den som spør intet har lært fordi man ikke er interessert i vite hvordan, men resultatet.

Så kanskje vi skal være mer flinke også til å ikke gi for mye hjelp med PC'en

[dn20182]

Men gode Alf, var ikke det en smule defaitistisk?

I allefall er jeg selv veldig glad for den hjelp jeg får både med PC og annet. Noe fester seg straks, mens annet ikke kommer inn under huden før etter flere forsøk.

Aller Anfang ist schwer......

[dn01013]

Jo, lærefasen kan være lang, men når man etter 10 år med knatting på fortsatt forlanger at programutviklere skal komme og trykke på spar-knappen fordi man ikke har tid til lære seg å spare dokumentet, da er man bare ikke villig til å lære fordi ansatte på lavere nivå kan gjøre jobben.

[Paul Johan Hals]

Det er vel en balansegang når det gjelder hvor mye hjelp en skal gi. Jeg vil heller gi litt for mye hjelp, og ta sjansen på at vedkommende ikke blir skuffet på grunn av at han/hun hadde gledet seg til å gjøre mesteparten, enn at jeg bare skulle gi litt, dersom jeg var i stand til å gi mer hjelp. Det beste er selvsagt å gi nøyaktig den hjelp vedkommende ber om, og samtidig gjøre det klart at det er mer hjelp å få (hvis så er tilfelle). Problemet ligger ofte i hvordan den som spør om hjelp har formulert spørsmålet, og at den som leser det har det klart for seg hva vedkommende mener.

Når det gjelder problemet med å måtte forklare en sak eller fremgangsmåte flere ganger bør en tenke på at den som forklarer bør uttrykke seg på det nivå som "mottakeren" har fra før. Det er ikke enkelt. Spesielt ikke når man ikke har kjennskap til vedkommende fra før. Legger man forklaringen på et for høyt nivå slik at vedkommende ikke klarer å følge tankegangen, mister han/hun lett interessen, og da har han/hun samme problemet neste gang. I en læresituasjon er det normalt to parter: Læreren og eleven. Begge partene må "snakke samme språk" for at resutatet skal bli vellykket.

Mvh Paul
(Som ikke er pedagog)

[dn21186]

I disse tider hvor DIS-Norge merker økt pågang av medlemmer burde vi kanskje ikke være så kritiske. Mange er eldre mennesker uten de store datakunnskapene. De får hjelp av barn eller barnebarn, men noe gjør de selv. Vi kan ikke være så lite hjelpsomme at vi "skremmer" de vekk før de får begynt. Etter hvert vil de selv forsøke å finne ut av ting.
Mange eldre tar datakurs for å lære de mest elementære ting noe som man kan ta av seg hatten for.
Og husk at vi alle har startet et sted og fått hjelp underveis.

Lisbeth

[dn01013]

I disse tider hvor DIS-Norge merker økt pågang av medlemmer burde vi kanskje ikke være så kritiske. Mange er eldre mennesker uten de store datakunnskapene. De får hjelp av barn eller barnebarn, men noe gjør de selv. Vi kan ikke være så lite hjelpsomme at vi "skremmer" de vekk før de får begynt. Etter hvert vil de selv forsøke å finne ut av ting.
Mange eldre tar datakurs for å lære de mest elementære ting noe som man kan ta av seg hatten for.
Og husk at vi alle har startet et sted og fått hjelp underveis.

Lisbeth

Vel, ser alt for ofte at barnebarna vil vise hvor flinke de er og gjør det som trenges uten å informere den som har behov for hjelp hvordan saken løses neste gang, eller den som trenger hjelp går for å lage kaffe mens hjelper rydder opp.

Da lærer den som spør intet som helst, men har like fullt fått hjelpen som trengs.

Så vi som hjelper må være påpasselig med at de som hjelpes klarer å gjenta og lære noe av det, ikke bare fare over tastene og finne frem slik at når vi er gått igjen så er man like langt.

Opplever av og til det samme på kurs i beskrivelse av nye ting i kompilatoren jeg bruker at innen forelesningen er over huskes minimalt, og får jeg ikke fingrene på tastaturet med en testversjon eller aller helst, en hot versjon som kan brukes fritt, er de nye tingene glemt nesten umiddelbart. Men, ofte kommer den slags som videoer senere, så da kan man studere dem i småbiter

[dn21186]

Alf.
Dette vil jeg kalle flisespikkeri. Vi vet vel ikke hvor godt disse eldre følger med i barn/barnebarns undervisning. Og skal vi sette et tak på hvor mye folk kan før vi skal hjelpe dem?
Faktisk så var akkurat dette her en av grunnene til at jeg holdt opp en stund. Syntes folk både var arrogante og spydige. Er det slik vi vil ha det?

[dn22196]

Hei,Anne Lise jeg vet etter en del leting i kirkebøker og skifter at min aneliste stemmer overens med det som blir skrevet i bygdebøkene.Hvis det motsatte hadde vært tilfelle hadde jeg sagt ifra.En annen ting er hvorvidt vi skal forlange av nybegynnere at de skal vite hva de skal få hjelp til.Vi burde jo hjelpe der vi kan synes jeg,vi har vel selv vært der engang at vi trengte hjelp.Og man føler seg ganske hjelpesløs når noen mener man burde finne disse tingene selv.Dis er en fin måte å få hjelp på.Det er vel derfor man spør også mener jeg.For noen har mer erfaring med dette enn andre og da hjelper man selvsagt.Man hjelper de som ikke finner noe,uavhengig av om man finner det dumt eller ikke.Litt kan man ofre for andre da.Kan jeg hjelpe så gjør jeg det,derfor finnes det disse sidene vet du;)Man prøver å få hjelp.og man får det;))

[dn01013]

Alf.
Dette vil jeg kalle flisespikkeri. Vi vet vel ikke hvor godt disse eldre følger med i barn/barnebarns undervisning. Og skal vi sette et tak på hvor mye folk kan før vi skal hjelpe dem?
Faktisk så var akkurat dette her en av grunnene til at jeg holdt opp en stund. Syntes folk både var arrogante og spydige. Er det slik vi vil ha det?

Du setter det på hodet.

Det jeg forsøker si er at overflinke hjelpere hindrer eldre i å lære.

Men årsak er også at de som har problem også har gitt opp på forhånd med å lære og i stedet setter på kaffen eller gjør annet i stedet for å be hjelper om å vise mer detaljert hva man gjør.

[Vigdis Helene Nilsen Varhaugvik]

Må bare få takke alle hjepsomme, flinke hjelpere for all hjelp jeg har fått her. Jeg har mange ganger spurt om hjelp og fått masse nyttig hjelp.
Som slektsforsker er det ofte tidkrevende å lete time etter time. Med full jobb og familie er det ofte for lite tid til å sitte i mange timer. Av og til er det andre enn min egen fam. som lurer på noe. Da kan de raskt komme i kontakt med ukjent slekt.
Den som spør om hjelp kan bruke det den vil av opplysningene. Må jo sjekke opplysninene selv, uansett.
Har alltid vært glad for den hjelper dere alle har gitt med raus hånd. Det er jo opp til meg hvor mange av opplysningene jeg vil bruke.
Stor takk dere som bruker masse tid til å hjelpe meg og andre. Ha en strålende søndag.

[dn21186]

Til Vigdis.
Jeg brukte 6 år på å finne min farfar. Til slutt la jeg inn en etterlysning og i dag sitter jeg med mye opplysninger samt gamle brev og annet matriale som fetteren til min far har skrevet ned. Men det var på tampen, for den generasjonen er i ferd med å dø ut. Hadde jeg lagt inn en etterlysning tidligere så ville jeg kanskje ha truffet folk som visste enda mer.
Feilen lå på folketellingen i 1900. Farfar står der, men fødselsåret er fullstendig feil. 10 år faktisk. Og selv om jeg stadig kom tilbake til dem var det ikke før jeg begynte å sjekke kirkebøkene for perioden og stedet han var født jeg skjønte at jeg var på riktig kurs. Men de skiftet også etternavn til noe helt annet, og dermed ble det enda vanskeligere å finne dem. Men uansett så vet jeg mye mer i dag enn da jeg begynte å lete.
Jeg synes ikke det er vanskelig å hjelpe folk hvis jeg ser de står i stampe. Har jo selv vært der. Og det tar tid, det skal være sikkert.
Fortsatt god søndag.

Lisbeth

[Anne Lise Hovdal]

Til innlegg av Alv Christophersenb. Du skriver "det er vel å få eller gi hjelp til slektsforskningensom med å få hjelp eller gi hjelp til pc og bruk av forskjellige verktøy til å gjøre en jobb eller bli underholdt". Der er jeg ikke enig, og jeg mener at det er to forskjellige ting. For meg fortoner det seg som mye vanskeligere å bruke forskjellige verktøy til å gjøre en jobb på pc, enn det er å drive med slektsforskning. Mulig at noen av de som skal prøve å lære pc-bruk ikke viser at de forstår det de skal lære, men de fleste som stiller et spørsmål på forumet her inne f.eks. om slekt er da interessert i å gjøre noe selv med det de får til svar. Hvis de ikke hadde vært interessert, så hadde de vel ikke spurt heller. Men enkelte kan sikkert bli flinkere med å gå tilbakemelding på om de har lest svarene de har fått. Hvis jeg skal ta meg selv som eksempel så har jeg til nå hatt behov for ganske mye pc-hjelp, selv om jeg har blitt flinkere. Når det gjelder slektsforskningen så greier jeg ganske mye om jeg skal si det selv. Så om en forstår lite av pc-bruk, så trenger det ikke være det samme med det en spør om angående slekt. For meg har faktisk ikke dette med pc og hvordan den fungerer vært så interessant som selve slektsforskningen, og hovedsaken for meg er at den fungerer som den skal-ikke hvordan den fungerer. Har jo blitt litt bedre etterhvert da på pc-bruk, og jeg finner jo frem til ganske mye på egen hånd.

Til Ingmar: Du skriver at du henviser til bygdebøker, og så kan de komme tilbake senere om de lurer på noe. Jeg har også blitt noe flinkere der, når det gjelder personer det spørres etter som ikke har med min slekt å gjøre, men hvis det er navn en har i sitt eget slektsprogram en kommer inn på etterhvert angående anerekka til det som det spørres om, er det veldig fristende å legge ut det en har men likevel skrive opp kildene en har brukt slik at det en skriver kan sjekkes av andre.

Til Paul Johan Hals: Du skriver at den som skal hjelpe bør uttrykke seg på et nivå som "mottakeren" har fra før. Ja jeg vet hva det kan føre til om "mottakeren" misforstår iallefall. En gang fikk jeg pc igjen fra databutikk, og slektsprogrammet "Brothers Keeper " var blitt slik at en ikke kunne komme inn på det i det heletatt(det hadde blitt skrvierbeskyttet). Tok det opp på nyhetsgruppe i slektsforskning, og etter noen runder med misforståelser fra min side fikk jeg endelig åpnet programmet. Da var flere funksjoner i programmet skadet, men jeg fikk lagt inn navn osv. Har fått rettet det senere, men det skulle gå flere år før jeg fikk det rettet. Jeg burde nok ha tatt med pc-en til butikken igjen den gangen, og forlangt at de rettet opp feilene sine der, men det er jo en annen historie.

Til Lisbet Wangen: Du skriver at du vet at din aneliste stemmer overens med bygdebøker. Da er du heldig. Det er jo heller ikke alltid deter mulig å si ifra om noe er feil i en bygdebok, med mindre en bor i den bygda en forsker i. Er jo enig med deg i at man prøver å hjelpe andre med slektsforskning der man kan hjelpe, men en gir jo også hjelp når en henviser andre til kilder som bygdebøker o.l og forteller dem hvor de skal lete. Bygdebøker og andre bøker kan fjernlånes gjennom bibliotek. Jeg har selv også fått mye hjelp av andre når det gjelder slektsforskningen, både her inne, på Digitalarkivet og tidligere på nyhetsgrupper i slektsforskning.

[dn01013]

Anne Lise, de jeg hadde i tankene ang. PC bruker/brukte PC til daglig, men tar seg ikke bryet med å lære seg diverse fundamentale ting da man har IT-kyndige personer på huset som kan gjøre jobben for dem med å spare manus f.eks. (Det er for øvrig fortid, fordi jeg kuttet ut supporten etter at jeg fikk medhold fra høyeste hold at min jobb var å programmere, ikke holde folk i lanka med ting de utmerket kunne lære seg om de gadd.

De lærte fort da hjelpen forsvant

ang. hjelp til slektsforsking har jeg opplevd akkurat samme holdningen flere ganger.
Bl.a. en amerikaner som 2-3 ganger i året stilte akkurat samme spørsmål som jeg forlengst hadde svart ham på, men tydeligvis ikke gadd å registrere eller strøk mailen med opplysningene.

Det ble slutt da noen andre som også hadde hjulpet vedkommende med samme ting flere ganger eksploderte.

Du merker fort forskjell på om folk er interessert i å lære av de svar man får eller ei.

Det er de som ikke vil lære noe men bruker om og igjen internett til å stille spørsmål som man enkelt kunne løst selv om man brukte verktøyene som er tilgjengelig som nok mange irriterer seg over.

Andre ganger er det god grunn til å stille spørsmål, men disse har ofte en karakter å være nesten uløselige, i hvertfall på kort sikt, som f.eks. en gåte hvor svaret finnes i et skifte en tredje plass, kanskje ikke en gang i samme land.

(Det er for øvrig her DIStreff har sin stor nytte, men hvor mange bruker den til å finne slike løsninger. Ut fra spørsmålene som ble stilt på DISchat da jeg brukte den virket det som det var nesten utenkt tanke å slå opp i DIStreff, i og med mange spørsmål som hadde ant. vært diskutert på chatten fikk kjapt løsning da jeg slo opp i DIStreff. Altså ikke benyttet i det hele tatt.)

[Osvald Rydjord]

Jeg er kanskje en av dem som har vært i rauseste laget, men når jeg sitter med en base på ca 50000 egenhendig "innknattede" personer fra indre og ytre Romsdalske fjordstrøk, og jeg oppdager at spørreren er en 7menning eller 11menning har jeg sett på det som litt hyggelig og morsomt å vise hvordan det henger sammen. Det blir jo en navnerekke, og jeg viser mine kilder slik at den som får RTFfila kan gå opplysningene etter i sømmene (jeg presiserer at det de får ikke er noe primærinformasjon) og legge til egen informasjon som de måtte finnes om personene.
Jeg har også basen min liggende "ute". Det kan søkes om innsyn. Nesten daglig har jeg eposter fra USA/Canada fra personer som jeg har hjulpet med å finne sine aner i Norge etter at de har fått tilsalg på Google-søk på navn. Mange av emigrantenes skjebne er ukjent, og jeg ber ofte som takk for hjelpen om en liten fortelling om hvordan livet i det forjettede land ble. Her er begynnelsen på dagens lange brev (Jeg har forkortet navnene):

In 1889 my grandfather R F, known then as shoemaker R K, came from Sor-Trondelag to Kristiansund to work. It was there he met my grandmother G A B, and in January 1891 they married. In February 1891, he left for America leaving a pregnant wife behind. He settled in Ishpeming, Michigan where there were other immigrents from his home area. During his first year, he worked as a shoemaker and saved up money to send for his wife and the daughter born while he was gone.

Har også fått mange spennende bilder fra ca forrige århundreskiftes arbeidsliv på andre siden av dammen. Uten å ha vært litt raus ville jeg ikke kunnet be om noe tilbake, syns jeg. Det som bekymrer meg mer er hva skjer med alle slektsgranskerne alle årsverk som ligger lagret rundt på PC'ene. Hobby eller til egen tidtrøyte til liten nytte?

Og, Helge og jeg er menninger !

[dn01013]

Det som bekymrer meg mer er hva skjer med alle slektsgranskerne alle årsverk som ligger lagret rundt på PC'ene. Hobby eller til egen tidtrøyte til liten nytte?

Og, Helge og jeg er menninger !

Vel. DIStreff er jo et tilbud her, om ikke annet enn som en indeksering av hva du har.

[Osvald Rydjord]

Ca halve basen ligger der, mens hele ligger på min slektsside i PhpGedView.

[dn01013]

Fordi halvparten enten er for ny eller ikke godt nok utforsket til å komme med ?

[Osvald Rydjord]

Den er vel ikke bedre eller dårligere enn første halvparten, kanskje bedre, har i hvert fall mange koblinger som bygdebøkene har oversett, eller hvor jeg har funnet fram til personer hvor bøkene sier ukjent lagnad eller har ukjent opphav. For egen del har jeg ikke behov for ørten sider med personer med sammentreff som jeg fikk ved siste innsending. Har ingen motforestillinger mot å levere inn resten, men det har bare ikke blitt, og i GedView basen kan de som har tilknytning til basen be om og få passord for innsyn.Den gir langt bedre oversikt enn navnene i Distreff.

[gj12231]

Jeg er ganske fersk innen slektsforskingen. Jeg har fått mye hjelp her på Dis-forumet. Jeg er kjempeglad for det. Men jeg har hengt meg opp i reglene om at man ikke skal kaste bort tiden til den som skal hjelpe en. Derfor er jeg nøye med hva jeg skriver.
Jeg hadde lyst til å finne farfar i kirkebøkene fordi jeg hadde funnet de tre andre besteforeldrene. Farfar er født i Trondheim, og det er mange prestegjeld der. Da jeg hadde funnet ut hvor de bodde, ønsket jeg tips om hvor jeg kunne starte å lete. Jeg skrev ikke farfars navn siden jeg vet veldig mye om han og vil ikke kaste bort noens tid på noe jeg kan gjøre selv. Like vel fikk jeg pm om at jeg skulle ha oppgitt farfars navn så de bedre kunne ha hjulpet meg. Jeg svarte at jeg vil lete selv. Jeg har fremdeles ikke funnet farfar, og bruker ikke så mye tid på han. Da bruker jeg heller tid på generasjonene før han.

Jeg kunne tenke meg å vite om det finnes noen søkemotorer til kirkebøker og sånt og hvor jeg kan finne de. Slekta mi er spredt på 5 fylker (så langt jeg har kommet i forskingen), og det er ikke lett å vite hvor man skal lete utenom folketellinger og kirkebøker.

[Knut Bryn]

Eva!
Digitalarkivet har en slags søkemotor som du kanskje kan ha nytte av, nemlig Søk i alle databasane våre. Men du får selvsagt bare treff i de kirkebøkene som er digitalisert. De fleste kirkebøkene er bare scannet, og dem er det ingen søkemotor som kan lete i.

Det finnes en jungel av kilder i tillegg til kirkebøker og folketellinger. DIS har en "veiviser" i GenRess eller Slektshistoriske kilder i Norge. Gjør deg kjent med det verktøyet.

[gj12231]

Eva!
Digitalarkivet har en slags søkemotor som du kanskje kan ha nytte av, nemlig Søk i alle databasane våre. Men du får selvsagt bare treff i de kirkebøkene som er digitalisert. De fleste kirkebøkene er bare scannet, og dem er det ingen søkemotor som kan lete i.

Det finnes en jungel av kilder i tillegg til kirkebøker og folketellinger. DIS har en "veiviser" i GenRess eller Slektshistoriske kilder i Norge. Gjør deg kjent med det verktøyet.

Tusen takk for tipset.