Drammen Glassverk

[dn22196]

Hei jeg håper noen sitter inne med informasjon om Drammen Glassverk og dens historie.
Både min oldefar og bestefar jobbet her.Finnes det noen bilder fra den glansdager eventuelt noe historie.Jeg har lett på nettet men ikke funnet noen informasjon.Intressert i alt som har med Drammens Glassverk å gjøre.Min bestefar er død så jeg har ingen bilder.

På forhånd takk.
Mvh.Lisbeth Wangen

[Kjell Halvorsen]

Drammens Glassverks Musikkorps, litt historie og 1 foto link

[dn22196]

Tusen hjertlig takk Kjell.Var mye innteresant å lese.Og moro å se bilder fra "Finnlandsbrakka"hvor min mamma er født.

Mvh.Lisbeth

[gj04741]

Hei,

Du kan for eksempel ta kontakt med Åskollen historielag, http://www.tangen-askollen-historielag.org/index.html

Drammen byleksikon s 113-114
Drammen Glasværk
I 1877/78 ble driften ved Tangen Glasværk (s.d) gjenopptatt og omlagt til hvittglassproduksjon. Ombyggingen var ferdig i 1878 og kom i gang under navnet Drammens Glasværk. Daglig leder var brukspatron Kjellman fra Bromø. Det ble bygget et dampdrevet sliperi, og verket produserte serviceglass, karafler, belysningsglass, parfyme- og blekkflasker med mer. På grunn av dårlig avsetning ble verket igjen nedlagt 1881. I 1882 overtok banksjef H. I. Jacobsen fra Kristiania Glassverk, og Nils og Petter Hetty ble ansatt for å legge om produksjonen til vindusglass, sistnevnte som hyttemester. Potteovnene ble i 1884 erstattet av en wanneovn, det første wanneannlegget i Norge. Verket hadde ca 25 ansatte da Jacobsen i 1886 gikk konkurs. Det ble overtatt av skipper Dahl og lå nede til P. C. Bjercke overtok driften i februar 1887. I 1891 ble driften igjen innstilt, A/S Christiania Glassmagasin (grunnlagt 1739) kjøpte verket for kr 80.000,- ansatte Hans Langbach som driftsbestyrer og ombygde og moderniserte verket for produksjon av vindusglass. Etter ombyggingen kom verket i gang igjen i 1895 og beskjeftiget 135 arbeidere etter at også vindusglassproduksjonen fra Hurdal Verk var blitt overført. Ved den eldste metode ble det blåst opp en stor glasskule som ble heftet an på en jernstang og dreiet ut til en skive. Den neste metode – den såkalte sylindermetode – gikk ut på å blåse ut en lang glassylinder som ble klippet opp på siden og brettet ut til en plan skive. I 1901 var produksjonen 41.883 kasser vindusglass. Langbach døde i 1904 og Olaf Mørch overtok som bestyrer. Produksjonen ble i 1908 utvidet med sylteglass og konservesglass, de velkjente ”Løve” glass og ”Norgesglass”, som ble produsert helt til 1957, men allerede i 1949 fikk Moss Glassverk lisens til å produsere Norgesglassene. I 1909 ble det produsert 112.635 sylteglass. Mørch døde i 1915 og ble etterfulgt av ing. Ulf Styren som bestyrer. I 1916 kjøpte verket gårdene Nordby og Åskollen og bygde bestyrer- og arbeiderboliger på eiendommen. I 1920 årene undergikk produksjonen av vindusglass en total forandring fra håndverksmessig metode til maskinell fremstilling ved verket, som i 1914 hadde ca 150 og i 1921 i alt 232 ansatte. Det ble i 1928 ombygget for ren maskinell drift etter belgieren Fourcaults metode, hvor glasset ved en flottøranordning ble trukket direkte opp fra glassmassen gjennom en kjølesjakt, og kom i et ca 130 cm langt bånd kontinuerlig frem på toppen av sjakten, hvor det ble skåret i passende lengder. Glassblåserne gikk dermed over til å bli industriarbeidere. I tillegg til vanlig vindusglass ble produksjonen utvidet til tynt billedglass og tykt spesialglass. Etter ombyggingen var produksjonen ca 100.000 kasser årlig, dvs. mer enn hele landets behov. I 1930 overtok Ragnar Tandberg ledelsen ved verket, som beskjeftiget ca 200 arbeidere. Fra 1933 til 1947 ble det produsert trådglass (unntatt under krigen), og rundt 1950 hadde verket, som disponerte en grunnflate på 6.000 kvm. , 475 ansatte. I 1957 ble det årlig produsert ca 2 mill. kvadratmeter vindusglass og spesialglass og 2 mill. syltetøyglass, mens arbeidsstokken var på ca 375. Produksjonen av syltetøyglass (Norgesglass) ble samme år overført til Moss Glassverk. Verket disponerte ca 100 boliger til sine ansatte, og hadde eget forsamlingshus (Varden) med kinoforestillinger, bibliotek, sangforening, ungdomslag, musikkorps, guttemusikkorps, sjakk- og bridgelag, sanitetsforening med mer. Den 1. januar 1966 ble Drammens Glassverk utskilt som eget aksjeselskap, hvor A/S Christiania Glassverk eide 70 % og det franske verk Saint Gobain 30 %, seinere overtok Saint Gobain samtlige aksjer. Glassverket gikk i 1977 inn i et nytt holdingselskap, Uniglass AS. Produksjonen av vindusglass ble nedlagt samme år og bedriften konsentrerte seg deretter om videreforedling av glass og produksjon av isolerglass under navnet Drammen Glass A/S, med avdelinger i Stange, Otta, Hamar og Stavanger – de to siste nedlagt i 1986. I 1989 ble navnet endret til Scandi-Glass, og samme år ble produksjonen nedlagt, Fabrikkområdet ble solgt til Folke A. Axelson A/S og området ble utleid til ca 20 ulike virksomheter i Glassverket Industrisenter, som var blitt etablert allerede i 1978.

Mvh,
Arna Kristin

[dn22196]

Tusen takk for historien om glassverket.Jeg er fortsatt sikker på at noen har bilder fra denne tiden.Og håper fortsatt på at noen her inne da vil ønske å dele dem med meg.Ellers har jeg vært heldig som har fått fine historier;)Og selv om jeg har fine minner fra den gang jeg var liten og også husker de forkjellige husene som nå er borte.Skulle jeg gjerne hatt bilder fra den gangen også.

Mange hilsner fra
Lisbeth.