Lars Knudsen f ca 1760, husmann på Bøteigen, Bjerkeset, Batn

[Magnar Husby]

Leivdal skriv i Gjemnesboka bind 3 side 444-445 at han ikkje finn identiteten hans. Det har eg og vanskar med. Han ser ut til å vere knytt til Gjemnes, for forlovarane er Knut Knutsen på Gjemnes og Ole Knutsen, og liknande namn går att i fadderlistene på barna. Men eg finn ikkje fødselen hans eller andre data som kan føre meg vidare. Kanskje nokon alt har klarlagt Lars Knudsen og slekta hans?

Dåpen til tvillingane Anne og Ole
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 670665.jpg

Dåpen til Gjertrud
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 670685.jpg

(Eg fann ikkje dåpen til Erik, 7 år i 1801, men det er blanke kolonner i kyrkjeboka for Frei/Øre i Tingvoll i noko av det aktuelle tidsrommet)

Leivdal skriv at familien forsvann. Der er svaret: Dei forsvann til Øksendalen, som desse lenkjene viser:

Konfirmasjonen til Erik
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 630133.jpg

Konfirmasjonen til Anne
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 630136.jpg

Konfirmasjonen til Gjertrud
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 630136.jpg

Øksendal kyrkje den 3.søndag i advent 1809: Begravet Ole Larsen Biørkesæt af Batnfiorden 11 aar:

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 630171.jpg

Kvifor forsvann dei til Øksendalen?
Jau, eg meiner Brit Eriksdotter, Bjerkeset når ho giftar seg i 1791 med Lars Knudsen, var dottera til Erik Halvorson Seter og Gjertrud Olsdotter Bøen. Gjertrud Olsdotter kjøpte Sygarden på Bjerkeset i 1774 (side 405) saman med den nye ektemannen sin Ole Jacobsen Børset (København-Ole - som var son til underklokkaren i Ø. og stamma frå Melkild). Dottera Brit var nok med, men endeleg bevis har eg ikkje funne. Kanskje nokon kan hjelpe med det og? Her er iallfall dåpen hennar i Øksendal:

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 620692.jpg

Sonen Erik med familie er nemnt i Sunndalsboka IV side 203 og hos Knut Sæther i tillegget til Sunndalsbøkene side 348a. Seljedal set fødselsåret til 1797. Det gjer han etter oppgjeven alder når han døydde i 1841 - 44 år. Eg meiner det er feil alder, for Erik må vere fødd noko før tvillingane. Erik har stor etterslekt. Søskena hans, Anne og Gjertrud, har eg ikkje arbeidd med enda.

[Tore Kristiansen]

Dåpen til Erik i 1794 står i høyre kolonne på høyresida, side 265: Tingvoll, Ministerialbok nr. 586A06 (1776-1794), Kronologisk liste 1794, side 264-265.

[Tore Kristiansen]

Lars kalles for Nåstad da han ble gift, 6. søndag etter Trinitatis 1791, høyre kolonne side 226: Tingvoll, Ministerialbok nr. 586A06 (1776-1794), Kronologisk liste 1791, side 226-227.

Og ved trolovelsen, høyre kolonne på side 223: Tingvoll, Ministerialbok nr. 586A06 (1776-1794), Kronologisk liste 1791, side 222-223 het den ene sponsoren Knut Knutson Nåstad. Har du sjekket der?

[Magnar Husby]

Takk for hjelpa med å finne Erik sin dåp! Har sjekka Nåstad, og der stod det Knut Knutson Gimnes og ikkje noko om foreldre. Må sjekke i bind VII. Eg trur Gimnes er behandla i bind VII.

[Tore Kristiansen]

Da er det nok Lars som står på side 368 i Gjemnesboka bind 7. Om foreldrene Knut Larsen og Ane Ravaldsdotter begynner historia på sida foran. Der er det også henvist til Eideboka bind 1, s. 279 og at de hadde kommet flyttende fra Romsdalen til Gjemnes i lag med 7 barn. Dei hadde kanskje tidlegare budd i Botterlia på Kleive.

Barn 4 var Knut f. 1753 og gift på Nåstad. Lars var barn nr. 7.

Det var arveskifte etter Ane i 1779. Knut døde 1793, men skifte etter ham står ikke skifteprotokollen 1792-1797.

[10551]

Hei,

I Gjemnesboka bind 7. under Iverbruket, Gjemnes skriver Leivdal :
”Knut f. ca. 1717. d. 1785. Gift med Ane Ravaldsdotter d. 1779. Eideboka bind 1, s. 279 fortel at Knut Larsen og Ane Ravaldsdotter hadde kome flyttande frå Romsdalen til Gjemnes ilag med 7 barn. Dei hadde kanskje tidlegare budd i Botterlia på Kleive.

1. Ravald, f. ca. 1746. d. 1799 etter ha vore lenge sengeliggande. Gift 1778 med Marit Nilsdotter Stølan, Tingvoll f 1743. d. 1810. 2. Lasse, f ca. 1749.
3. Anne, f ca. 1751.
4. Knut, f 1753. d. 1821. g. 1775 med Maria Gundersdotter Nåstad f. 1752. d. 1777. Dei busette seg på heimegarden hennar, bnr. 6 på Nåstad. Knut var gift 3 gonger og fekk 6 barn. Sjå bind 2, s. 595 og bind 4, s. 511.
5. Anne, f. 1755.
6. Ole, f ca. 1757.
7. Lars, f. ca. 1760 (1761). Døpt 31.5.1761 Bolsøy.
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 620577.jpg
8. Marit, f. 1764 (hun står ikke i Gjemnesboka – muligens død ung). Døpt 18.3.1764 Bolsøy.
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 620580.jpg
9. Torstein f. 1767. d. truleg ung. Døpt 15.2.1767 Gjemnes.

Arveskiftet etter Ane (24.9.1779) fortel om barna ovanfor, nær som Torstein.”
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 700003.jpg


Jeg tror også at de først har bodd på Kleive da man finner Lars og Marit sin dåp i kirkeboka for Bolsøy. Knut er kalt Knut Botterlien ved dåp av Lars og Marit.

I kirkeboka for Veøy finner jeg også en Ane Ravaldsdtr Øren døpt 6.8.1724 d. 1779 som kan være den riktige kona til Knut Lassesen Botterli.
Nordmøre sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 17 , 1776-1781: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 660233.jpg

[10551]

Knut Lassesen døde 1793 som Tore angir og ikke som jeg feilaktig skrev i 1785.

Kvernes i Kvernes, Ministerialbok nr. 568A08:
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 620430.jpg

[Magnar Husby]

Ja da er gåta løyst så langt. Tusen takk til Tore og Steinar for hjelpa! Dette arbeidet er gjort for ei 90-årig etterkomar! Ho vil bli nøgd, vil eg tru!

[Magnar Husby]

Anne (mest skrive Ane) Larsdotter f 1797, som mista tvillingbroren sin i ung alder, fekk 4 barn i Øksendalen. Ho var ikkje gift, og barna hadde ikkje same faren. Dette, og det Knut Sæther har funne om dei, er gjort greie for av Knut Sæther i supplementet til Sunndalsboka side 419a.
Gjertrud Larsdotter f 1800 er fadder til det første barnet til Anne (Anne Andersdotter f 5.juni 1823 døypt 15.juni - faren hennar døydde same året). Ho står da med etternamnet Melkild. Men sidan har eg ikkje funne henne, og det ser ut til at ho må vere død før folketeljinga 1865.

[Jan M. Keus]

Magnar Husby skrev:
Kvifor forsvann dei til Øksendalen?
Jau, eg meiner Brit Eriksdotter, Bjerkeset når ho giftar seg i 1791 med Lars Knudsen, var dottera til Erik Halvorson Seter og Gjertrud Olsdotter Bøen. Gjertrud Olsdotter kjøpte Sygarden på Bjerkeset i 1774 (side 405) saman med den nye ektemannen sin Ole Jacobsen Børset (København-Ole - som var son til underklokkaren i Ø. og stamma frå Melkild). Dottera Brit var nok med, men endeleg bevis har eg ikkje funne. Kanskje nokon kan hjelpe med det og? Her er iallfall dåpen hennar i Øksendal:

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 620692.jpg

Jeg har sett i kirkeboken; er det post 20 som er den aktuelle?
Hilsen,
JanM

[Magnar Husby]

Ja, det er post 20. I Sunndalsboka bind IV side 362 står det om Erik Halvorson: "I 1756-63 synes Erik Halvorsen å ha bodd på Sandbrekken, uten at vi har nøyere kjennskap til sammenhengen med det. Drev han gården? Var han inderst? Eller hva?" NB! Sandbrekken var kapellan-gard frå 1756, og den første kapellanen som budde der, var Ole Rein (far til Eidsvollsmannen Rein).

[Roy Martin Istad]

Denne tråden er vel egentlig avsluttet, men jeg tar sjansen på at det fortsatt er en viss interesse for mer informasjon om Lars Knutsen sitt opphav.

Lars og resten av familien må ha dratt fra Botterlia over til Gjemnes ca 1766. De dro nok ikke alene fra Fanne. Onkel Tosten, tante Maren og de to barna deres Lasse og Anne ”utvandret” trolig samtidig, men slo seg ned litt lenger ute, på en plass under Grønsetgården.
Knut og Tosten Lassesønner er født og oppvokst på gården Ytter Romuld på Kleive. De er to av seks i søskenflokken etter Lasse Knutsen og Anne Olsdatter Romuld, og så hadde de en halvbror Lasse etter faren og andrekona Anne Andersdatter.
Tosten var bruker på Ytter Romuld, sammen med tvillingbroren Ole, fram til han i 1766 pakket sakene og dro over Langlia, under Stokkåsen (ingen vits å stikke oppom der siden folkene etter Hamball Åsa hadde forlatt plassen for mer enn 10 år siden), langs med Sildsetvatnet, ned til Batnfjorden og til fots eller vanns ut til Grønset.
Storebror Knut giftet seg på Øren inne i enden av Fannefjorden, og ble boende der til familien flyttet opp i Botterlia i 1760. Han tok muligens med seg folkene sine rett over fjellet, gjennom Duåskaret og ned til Ørekirka for så å bli rodd over fjorden ut til Gjemnes.

Eller kanskje de to familiene dro samtidig, møttes et sted oppe på fjellet og dro sammen til Gjemnes? For den som måtte være spesielt interessert, så har jeg lagt ut en slags fremstilling (med kildehenvisninger) av disse to karenes opphav og slekt på Ytter Romuld.

Jeg forstår det slik av en annen tråd her på forumet at det ikke foreligger bygdebok for Gjemnes som dekker Grønsetgården (kommer utpå senhøsten?). Tro om det er noen med lokalkunnskaper som kunne bistå med to spørsmål likevel?

Nr 1) Tosten Lassesen og Maren Olsdatter slo seg ned på plassen Grønsettrøen. Det fremgår av innføringen til Tosten Knutsen Gjemnes sin dåp av 17 Feb 1767 i Kvernes kirke (s.121): 1767 d: 17 Febr: Døbt Knud Lassesen Gimnæs og hstr Ane RavaldsDtr b: Tosten: Testes: Peder Hansen ibd: Knud Pedersen ibd: Drengen Ole Olsen ibd: Tosten Lassesen GrønsætTrøens hstr: Maren OlsDtr, Pigen Dordie Ellingsd Qværnæs. Samme stedsnavn er brukt i dødmeldingen på Tosten, men i skiftet etter ham står det Svartåtrøen under Grønset. Det må vel være to navn på samme plassen?

Nr 2) Kan Tostens kone, Maren Olsdatter, være årsaken til at Romuldbrødrene havner ute på Gjemnes? Det er mulig hun er fra en av gårdene i Fanne (Stokke?), men kanskje hun kom ute fra Gjemnes da de giftet seg ca 1754 (ikke viet i Kvernes så vidt jeg kan se). Dette paret, og Grønsetfolkene Peder Olsen og kona Marit Andersdatter, er faddere for hverandres barn. Dessuten er samme Peder Olsen laugsverge for enka Maren i nevnte skifte etter Tosten. Dreier det seg bare om et riktig så godt naboskap, eller er Maren og Peder søsken?

Og en ting til siden denne tråden gjelder Lars Knutsen, hvor/når står dødmeldingen på ham?

[10551]

Hei,

Dette var veldig interessante opplysninger som du har funnet fram til! Den flotte fremstillingen din gir mulige svar på flere løse tråder jeg har jobbet med. Litt på siden av denne tråden, så tror jeg at to av Erik Andersen Istads barn i fremstillingen : Anne Eriksdatter Istad, f.1726 giftet seg med Jens Pedersen Dyrli og kom til Nordistua, Dyrlia og Knud Eriksen Istad, f.1728 bosatte seg på Durmålshaug.

[Magnar Husby]

Eg synest det er fint at de spinn vidare på tråden her. Da får vi eit nyttig oversyn over slektssamanhengar og slektssamband.

[Roy Martin Istad]

Steinar og andres innspill vil inngå i oppdateringer av fremstillingen nevnt i forrige innlegg, ved tid og høve, og når kildene er overbevisende nok til endringer eller tilføyelser. Med klarsignal fra Magnar, drodler jeg litt videre på Lars Knutsens (mulige) slektninger.

N.T. Leivdal kan melde at Grønsettrøen og Svartåtrøen er samme plassen, og den ble senere utskilt som et eget bruk.

N.T.L. kunne også opplyse om at Peder Olsen kom fra Skei og giftet seg med enken på Grønset i 1764. En titt i Kvernes mini 1749-68 gir forlovelsen mellom dem av 08 Okt 1764. Der ser vi at Peder var ungkar og soldat i Kaptein Tordenskjolds kompani da han forlovet seg med Marit Andersdatter, som sies å være enken etter Knut Pedersen Grønset. Det står også at det er skiftet etter Knut, uten at jeg har funnet det, men så er det ei glipe i skiftelistene for 1764-65.

Jeg har heller ikke funnet skifte etter noen Ole på Skei som kunne avklare evt. søskenforhold mellom denne Peder og Maren/Mari på Grønsettrøen.

Jeg kan likevel, som nevnt tidligere, ikke helt avskrive at Maren kom fra Kleivebygda. Ved dåpen av Tosten og Marens datter Anne i 1760 er det kun faddere fra Romuld og Stokke. Dessuten er siste observasjon på dem inne i Fanne gjort da Tosten var fadder for Semund (Olsen) Stokkes sønn Iver den 09 Mar 1765. En artighet på denne innføringen i Bolsøy kirkebok er en nyttig kommentar gjort mange år senere (nyere type håndskrift): Først er ”Iver” understreket alene i mannskolonna, og så ”se” til klammen merket ”NB. Dette drengebarn henhører til det mod staaende spalt”. Ja, Iver er ført i kvinnekolonna. (Altså, det er snart gjort å overse innføringer som er feilført på kjønn).

Granskerne er vel i sommermodus nå, men kanskje det er noen som på en regnværsdag kan bistå med noe om Ole-etterkommere fra Skei. Og, gjerne info om Lars Knutsens endelikt.

[Jan M. Keus]

[quote="Jan"]Magnar Husby skrev i 2010:
Kvifor forsvann dei til Øksendalen?
Jau, eg meiner Brit Eriksdotter, Bjerkeset når ho giftar seg i 1791 med Lars Knudsen, var dottera til Erik Halvorson Seter og Gjertrud Olsdotter Bøen. Gjertrud Olsdotter kjøpte Sygarden på Bjerkeset i 1774 (side 405) saman med den nye ektemannen sin Ole Jacobsen Børset (København-Ole - som var son til underklokkaren i Ø. og stamma frå Melkild). Dottera Brit var nok med, men endeleg bevis har eg ikkje funne. Kanskje nokon kan hjelpe med det og? Her er iallfall dåpen hennar i Øksendal:
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 620692.jpg

Hei
Jeg reagerte ikke på din påstand den gang jeg deltok i dialogen, men i dag stusser jeg litt på det du skrev da. Kjøpte Gjertrud Olsdatter Sygarden i 1774? Sogneprest Peder Bjerkeseth (1880-1969) gjorde noen undersøkelse om slekta hans og sier dette om henne (og Ole Jakobsen):
"I 1773 solgte han bruket og flyttet med familien til Øre som forpakter på "Garden" (=Sygarden) br.nr 12 på Bjerkeset (=leilending) Dette var den av gårdene blandt Bjerkeset-gårdene som eides av prosten i Thingvold, Hr Bull (=Jens Lemvig Bull, 1727-1799)"

Med bruket forstås: Øksensdalsøra (Nerøre)

Var det Gjertrud Olsdatter (Bøen) som kjøpte - for egne penger - eller var det ved hjelp av salget av bruket de finansierte overgangen til Sygarden?

Hilsen
JanM