reservering mot å være oppført i slektsbok

[Nicolai Røren]

Jeg har kommet så langt at jeg skal samle etterkommere mellom 2 permer.
Har i den forbindelse sendt ut brev til alle gjenlevende etterkommere med
info og mulighet for å korrigere.
Så har jeg fått telefon fra en som ikke ønsker å være oppført i boka.
Da holder det vel med jeg jeg sløyfer fornavnet og bare setter datter/sønn,
etternavn?
Så er spørsmålet; må jeg også sløyfe fødselsdata, ektemakens navn og hva med
barna deres?

Tenkte egentlig ikke på denne problemstillingen da jeg hev meg i kast med
prosjektet, men i og med at man blir truet med anmeldelse
så er det kanskje greit å ha sitt på det rene.

Noen som har gode forslag til hvordan jeg skal bære meg ad her?

mvh
Mai Røren

[Inger Eik]

"Nicolai Røren" <[email protected]> skrev i melding
news:DwY5d.12110$g%[email protected]...

Jeg har kommet så langt at jeg skal samle etterkommere mellom 2 permer.
Har i den forbindelse sendt ut brev til alle gjenlevende etterkommere med
info og mulighet for å korrigere.
Så har jeg fått telefon fra en som ikke ønsker å være oppført i boka.
Da holder det vel med jeg jeg sløyfer fornavnet og bare setter
datter/sønn,
etternavn?
Så er spørsmålet; må jeg også sløyfe fødselsdata, ektemakens navn og hva
med
barna deres?

Tenkte egentlig ikke på denne problemstillingen da jeg hev meg i kast med
prosjektet, men i og med at man blir truet med anmeldelse
så er det kanskje greit å ha sitt på det rene.

Noen som har gode forslag til hvordan jeg skal bære meg ad her?

Lignende ting har vi vel diskutert, men da har det vel dreid seg om detaljer

som skulle legges ut på nett.

Når det gjelder fødselsår, ektefelle, barn etc, kan du ikke spørre
vedkommende? Og hvis barna er myndige, må de vel få ha et ord med i laget
selv? Men selvsagt vil det unektelig se litt snodig ut for de øvrige
slektningene.

--
mvh
Inger

[Berit Gullbekk]

"Nicolai Røren" <[email protected]> skrev i melding
news:DwY5d.12110$g%[email protected]...

Så har jeg fått telefon fra en som ikke ønsker å være oppført i boka.
Da holder det vel med jeg jeg sløyfer fornavnet og bare setter
datter/sønn,
etternavn?
Så er spørsmålet; må jeg også sløyfe fødselsdata, ektemakens navn og hva
med
barna deres?
Er barna myndige kan du jo spørre direkte. Når det gjelder den som ikke vil

være med bør du kun skrive datter/sønn og utelate alle data også ektefelle.
Berit Gullbekk

[Morten Dreier]

Nicolai Røren <[email protected]> wrote:

Jeg har kommet så langt at jeg skal samle etterkommere mellom 2 permer.
Har i den forbindelse sendt ut brev til alle gjenlevende etterkommere med
info og mulighet for å korrigere.
Så har jeg fått telefon fra en som ikke ønsker å være oppført i boka.
Da holder det vel med jeg jeg sløyfer fornavnet og bare setter datter/sønn,
etternavn?
Så er spørsmålet; må jeg også sløyfe fødselsdata, ektemakens navn og hva med
barna deres?

Tenkte egentlig ikke på denne problemstillingen da jeg hev meg i kast med
prosjektet, men i og med at man blir truet med anmeldelse
så er det kanskje greit å ha sitt på det rene.

Noen som har gode forslag til hvordan jeg skal bære meg ad her?

Jeg ville ha tatt de med, men kun med fornavn og en henvisning til at de
ikke ville ha med personalia. Ingen kan nekte deg å skrive det mellom to
permer.
Jeg vil ikke spekulere i hvorfor folk vil gjøre slikt, men jeg synes jo
at det er litt underlig.

--
Morten Dreier
http://morten.dreier.no/

[Jostein Berrefjord]

"Nicolai Røren":

Jeg har kommet så langt at jeg skal samle etterkommere mellom 2 permer.
Har i den forbindelse sendt ut brev til alle gjenlevende etterkommere med
info og mulighet for å korrigere.
Så har jeg fått telefon fra en som ikke ønsker å være oppført i boka.

Moral til neste gang du sender ut slike brev: Legg ved en kopi av
Prøysens lille historie om geitekillingen som hadde lært å telle
....

Til din egen private bruk har du verken moralsk eller juridisk plikt
til å ta hensyn til protester. Skal resultatet gjøres kjent utenfor
den private krets, f.eks. trykkes opp eller publiseres på Internett,
bør du være *langt* mer forsiktig. Datatilsynet har tradisjonelt vært
forholdsvis liberale overfor slektsforskere, men etter at
Internett-publisering har blitt populært har de blitt litt mer
varsomme med å si "tut og kjør". I tvilstifeller ville jeg kontaktet
Datatilsynet.

Slå i alle fall opp på Datatilsynets sider og personopplysningsloven
for å se hvor grensene mellom ulike typer opplysninger går. I en
slektsbok jeg er oppført i, finner man naturligvis grunnopplysninger
om navn, fødsels/dødsdato, og bosted, men etter det er *dødsårsak* en
av de opplysningene som er tatt med i svært mange tilfeller. Dette er
/ kan være helseopplysninger, som regnes som "sensitive". I dag ville
dette neppe blitt tillatt publisert. Tenk f.eks. hvilken nytte et
livsforsikringsselskap kunne ha av å spore arvelige sykdommer i
slektsregistre! Så om du kommer over slike opplysninger, skriv dem
ned, men hold dem innenfor den private krets.

[dn10731]

"Nicolai Røren" skrev i melding news:

Jeg har kommet så langt at jeg skal samle etterkommere mellom 2 permer.
Har i den forbindelse sendt ut brev til alle gjenlevende etterkommere med
info og mulighet for å korrigere.
Så har jeg fått telefon fra en som ikke ønsker å være oppført i boka.
Da holder det vel med jeg jeg sløyfer fornavnet og bare setter
datter/sønn,
etternavn?
Så er spørsmålet; må jeg også sløyfe fødselsdata, ektemakens navn og hva
med
barna deres?

Noen som har gode forslag til hvordan jeg skal bære meg ad her?

mvh
Mai Røren

- - - - - - - - - - -

Har laget et par slektshefter sjøl, hvor noen
få ikke ønsket være oppført. Dette bør man
respektere, sjøl om det medfører at du heller ikke kan føre opp ektefelle
og deres etterkommere.

I slike tilfeller kan du jo føye til enten i
for- eller etterordet til boka , f.eks:

" Har fått med de fleste etterkommere, med
unntak av enkelte som ikke ønsker føres opp, noe vi selvfølgelig må
respektere "

( Jeg vet jo ikke hvordan du går frem, men mange nøyer seg med å hente
opplysninger fra f.eks foreldre. Er sikker på at om vi spurte alle over
f.eks. 18 år, ville vi nok fått flere nei. Heller merkelig om samtlige av
f.eks 1000 etterkommere ville registreres . Nå snakker jeg om bok.
Etterslektstavler på internett ville sikkert fått utallige reservasjoner )

Mvh Ellef Ellefsen.

[Alf Christophersen]

On Tue, 28 Sep 2004 15:23:24 +0200, "Ellef Ellefsen"
<[email protected]> wrote:

" Har fått med de fleste etterkommere, med
unntak av enkelte som ikke ønsker føres opp, noe vi selvfølgelig må
respektere "

(Kverulantmodus på)
Tja, vil ikke også det være stigmatiserende for vedkommende. Du
signaliserer at der hvor personer du vet eksisterer, men ikke vises,
så er det data om en surpomp som ikke vil at familien vet om
vedkommendes eksistens:-)
(Kverulantmodus av)

[dn10731]

"Alf Christophersen" i melding news:

"Ellef Ellefsen"
" Har fått med de fleste etterkommere, med
unntak av enkelte som ikke ønsker føres opp, noe vi selvfølgelig må
respektere "



(Kverulantmodus på)
Tja, vil ikke også det være stigmatiserende for vedkommende. Du
signaliserer at der hvor personer du vet eksisterer, men ikke vises,
så er det data om en surpomp som ikke vil at familien vet om
vedkommendes eksistens:-)
(Kverulantmodus av)


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Må nok si meg enig med Christophersen, bortsett fra at disse langt fra
er noen surpomper. Tror grunnen heller er at vi nå blir registrert av alle
mulige etater og vesesener, og folk begynner bli lut lei av å oppgi
personalia.

En av dem spurte rett ut om jeg kunne garantere at opplysningene bare ble
brukt i slektsheftet, noe jeg ikke kunne. Jeg har jo ingen garanti for at
andre
ikke skulle være freidige nok til å kople seg på enkelte linjer i heftet
og bruke dette i andre slektshefter. Ja til og med legge noe ut på
internett.
( En annen sa rett ut at dette ( hans familie ) hadde jeg ikke noe med, noe
han jo hadde rett i, for tross alt er slektsgransking bare en hobby ).

Så mulig det beste hadde vært å late som jeg er enda mer amatør, og ikke
nevnt noe om at enkelte reserverte seg. Der er jeg i etterkant enig. Denne
vrien har jeg et par ganger brukt ovenfor amerikanere jeg undersøker for,
og hvor 3 eller 4 menninger slettes ikke ønsker et helt følge med ukjente
på
besøk.

Nok om det, da disse episoder sjelden forekommer. ( Neste heftet om et av
tipp- eller tiptippoldeforeldrene mine vil følge rådet om ikke nevne
noe om at enkelte ikke ville være med i heftet, men heller late som jeg
aldri
har hørt om disse.
-----------------------------
Minnes lignende " problemstillinger " var diskutert for et par år siden. Den
gang kom det frem utallige synspunkter. Ikke for å kverulere nok en gang.
men det kan være stor forskjell på hva loven tillater oss og hva som er
vanlig god folkeskikk.
Mvh Ellef Ellefsen.

[Knut KH]

On Wed, 29 Sep 2004 00:05:28 +0200, Ellef Ellefsen wrote:

( En annen sa rett ut at dette ( hans familie ) hadde jeg ikke noe med, noe
han jo hadde rett i,

Dette er jeg uenig i. Strengt tatt eier ingen sin familie. Og ingen familie
eier sin slekt. Det betyr ikke at man er fritt slektsforskervilt, men det
betyr at man ikke stenge seg ute av historien. Og vi utgjør alle en del av
en slektshistorie både for nåværende og kommende slektsforskere. Jeg har
store problemer med å akseptere familiemedlemmer som skulle finne på å
unndra seg sin plass i slektshistorien. Og jeg er ikke så sikker på om en
slektsforsker skal akseptere det, men det er kanskje noen helt bestemte
lover som sier at det er straffbart å føre opp navn på slekninger i et
slektstre og publisere dette? Hva sier egentlig lovene her?

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://www.knut.norge.cc/

[dn10731]

"Knut KH" skrev

Ellef Ellefsen wrote:

( En annen sa rett ut at dette ( hans familie ) hadde jeg ikke noe med,
noe
han jo hadde rett i,

Dette er jeg uenig i. Strengt tatt eier ingen sin familie. Og ingen
familie
eier sin slekt. Det betyr ikke at man er fritt slektsforskervilt, men det
betyr at man ikke stenge seg ute av historien. Og vi utgjør alle en del av
en slektshistorie både for nåværende og kommende slektsforskere. Jeg har
store problemer med å akseptere familiemedlemmer som skulle finne på å
unndra seg sin plass i slektshistorien. Og jeg er ikke så sikker på om en
slektsforsker skal akseptere det, men det er kanskje noen helt bestemte
lover som sier at det er straffbart å føre opp navn på slekninger i et
slektstre og publisere dette? Hva sier egentlig lovene her?

mvh Knut

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Dette temaet ble som sagt tatt opp for noen år siden. Minnes jeg rett,
er det ingen lov som forbyr noen å føre opp navn på slekninger i et
slektstre og publisere dette. I hvert fall ikke i papirform.

Jeg vet jo ikke hva du eller andre finner rett. Ville bare ha fram hva jeg
i slike sjeldne tilfeller gjør. Og det er at jeg tar nei for et nei. Å pukke
på sin " lovlige " rett, er etter mitt syn ikke alltid så god folkeskikk.

Men dette er et interessant tema. Enhver står jo fritt til å gjøre hva hun
eller han finner hensiktsmessig. Og jeg ser du peker på en vesentlig ting,
bare at jeg velger å takle dette annerledes.

mvh Ellef

[Knut KH]

On Wed, 29 Sep 2004 02:52:20 +0200, Ellef Ellefsen wrote:

"Knut KH" skrev
Ellef Ellefsen wrote:

( En annen sa rett ut at dette ( hans familie ) hadde jeg ikke noe med,
noe
han jo hadde rett i,

Dette er jeg uenig i. Strengt tatt eier ingen sin familie. Og ingen
familie
eier sin slekt. Det betyr ikke at man er fritt slektsforskervilt, men det
betyr at man ikke stenge seg ute av historien. Og vi utgjør alle en del av
en slektshistorie både for nåværende og kommende slektsforskere. Jeg har
store problemer med å akseptere familiemedlemmer som skulle finne på å
unndra seg sin plass i slektshistorien. Og jeg er ikke så sikker på om en
slektsforsker skal akseptere det, men det er kanskje noen helt bestemte
lover som sier at det er straffbart å føre opp navn på slekninger i et
slektstre og publisere dette? Hva sier egentlig lovene her?

mvh Knut

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Dette temaet ble som sagt tatt opp for noen år siden. Minnes jeg rett,
er det ingen lov som forbyr noen å føre opp navn på slekninger i et
slektstre og publisere dette. I hvert fall ikke i papirform.

Jeg vet jo ikke hva du eller andre finner rett.

Forhåpentligvis norsk lov.

Ville bare ha fram hva jeg
i slike sjeldne tilfeller gjør. Og det er at jeg tar nei for et nei. Å pukke
på sin " lovlige " rett, er etter mitt syn ikke alltid så god folkeskikk.

Vel, jeg vil ikke så raskt trekke inn "folkeskikk" i dette, fordi det er
mulig å argumentere med at det er dårlig folkeskikk å frata sin famile dens
plass i slektshistorien. Det kan også sies å være dårlig folkeskikk å legge
hindringer i veien for fri forskning - hobby eller ei. Men som
slektsgransker må du jo gjøre et valg, og hvis ikke usedvanlig tungtveiende
grunner taler for at noen bør kunne nekte sin plass i det slektsarbeidet du
skal utgi, så vil i alle fall jeg se bort fra at noen opponerer mot å få
sitt navn innført i en slektsoversikt.

Men dette er et interessant tema. Enhver står jo fritt til å gjøre hva hun
eller han finner hensiktsmessig. Og jeg ser du peker på en vesentlig ting,
bare at jeg velger å takle dette annerledes.

Som forfatter til en slektsbok står vi alle fritt til å handle i samsvar
med norsk lov og gjøre våre valg innenfor denne loven.

mvh Knut.
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://www.knut.norge.cc/

[AH Rønning]

Det er mange bygdebøker som fører linjene helt fram til nålevende personer -
med fødselsår - sikkert uten at de får særlig mange sure tilbakmeldinger av
den grunn, men selv ville jeg ikke ha gjort det, dersom noen hadde
motforestillinger. De fleste som er født før ca 1955 og som levde på denne
tiden, figurerer f.eks. i verket "Norges bebyggelse" med fødselsdato og år
(med opplysning om foreldre/barn etc). Apropos - dette er egentlig et veldig
interessant verk, med bilde av heimen, areal, når bygningene er oppført,
hvor lenge i slektens eie osv. Jeg har den for Frol, Skogn, Verran, Åsen,
Leksvik, Frosta, Ytterøy, Mosvik, Skatval, Lånke, Hegra, Meråker, Stjørdal,
Levanger - ca 1000 sider. Interessert? Spør da vel! Men da bør du benytte
følgende adresse: eagleroe (rar a) online (punktum) no, eller her i forumet.

AR

[Anne Berit Hildrum]

"Knut KH" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

On Wed, 29 Sep 2004 02:52:20 +0200, Ellef Ellefsen wrote:
Jeg vet jo ikke hva du eller andre finner rett.

Forhåpentligvis norsk lov.

Ville bare ha fram hva jeg
i slike sjeldne tilfeller gjør. Og det er at jeg tar nei for et nei. Å
pukke
på sin " lovlige " rett, er etter mitt syn ikke alltid så god
folkeskikk.

Vel, jeg vil ikke så raskt trekke inn "folkeskikk" i dette, fordi det er
mulig å argumentere med at det er dårlig folkeskikk å frata sin famile
dens
plass i slektshistorien. Det kan også sies å være dårlig folkeskikk å
legge
hindringer i veien for fri forskning - hobby eller ei. Men som
slektsgransker må du jo gjøre et valg, og hvis ikke usedvanlig
tungtveiende
grunner taler for at noen bør kunne nekte sin plass i det slektsarbeidet
du
skal utgi, så vil i alle fall jeg se bort fra at noen opponerer mot å få
sitt navn innført i en slektsoversikt.

En jeg kjenner var borte i samme tilfelle. En mann ga klar beskjed om at
dette
skulle ikke hans familie være med i. Ved ett tilfelle traff en av denne
mannens sønner
en annen side av slekta og de kom tilfeldigvis i snakk om slekt ol. Da
sønnen ble fortalt om
slektsheftet som skulle lages var han veldig interresert og vil vite hvem
som drev med det
slik at hans familie ble korrekt. Det viste seg da at ungene til denne
mannen som ikke ville
ha familien sin med absolutt ville være med i slektsheftet. Det endte vel
opp med at
en sønn XXXX hadde en kone med navn og fødselsdata og barn og barnebarn med
det samme.

Anne

[Anne Lise Hovdal]

"AH Rønning" <[email protected]> skrev i melding news:

Det er mange bygdebøker som fører linjene helt fram til nålevende
personer -
med fødselsår - sikkert uten at de får særlig mange sure tilbakmeldinger
av
den grunn, men selv ville jeg ikke ha gjort det, dersom noen hadde
motforestillinger.

Fullstendig enig med deg her, men foreløbig har ikke jeg skrevet
særlig mye for meg selv en gang om nålevende personer Jeg
har rett og slett ikke prioritert det enda. Jeg ville ikke ha hatt
noen "på nakken" på grunn av en slektsbok jeg skulle gi ut, og
heller respektert det hvis noen ikke ønsket å stå der. Syns jo l
ikevel at det blir slik at det mangler noe viktig når noen skal
utelates fra en slektsbok.

Ellers er det også viktig at ting angående slekt skrives ned
mens noen enda kan fortelle om slekt. Jeg fikk i sommer tatt
kopi av min farmors og farfars bryllupsbilde 25.08.1922 med
100 gjester, og min pappa som ble født 5 år etter kunne fortelle
en del om hvem som var på det bildet. En annet bryllupsbilde
fra ca 1930 av min farfars halvbror med kone og gjester tok jeg
også kopi av. Dette skulle jo helst vært tatt opp mens min farmor
og farfar levde, og iallefall før min farfars halvbror som ble gift i
ca 1930 levde enda(han døde i november 2001). De ville sikkert
kunne ha fortalt om mange av dem pappa ikke visste hvem var.

Dessverre visste vel ikke av iallefall det ene bildet før det var
for sent. Den største kopien av min farfmors og farfars bryllups-
bilde er rammet inn og hengt på veggen, mens et mindre både
av dette og det fra ca 1930 er satt i perm. Har navnene som
pappa kom med i sommer, som skal inn der. Moralen her må
iallefall bli at slike bilder bør det snakkes om mens de gamle
lever, og kan fortelle hvem som var med på bildene.

De fleste som er født før ca 1955 og som levde på denne
tiden, figurerer f.eks. i verket "Norges bebyggelse" med fødselsdato og år
(med opplysning om foreldre/barn etc). Apropos - dette er egentlig et
veldig
interessant verk, med bilde av heimen, areal, når bygningene er oppført,
hvor lenge i slektens eie osv. Jeg har den for Frol, Skogn, Verran, Åsen,
Leksvik, Frosta, Ytterøy, Mosvik, Skatval, Lånke, Hegra, Meråker,
Stjørdal,
Levanger - ca 1000 sider. Interessert? Spør da vel! Men da bør du benytte
følgende adresse: eagleroe (rar a) online (punktum) no, eller her i
forumet.

Mine foreldre har denne boken, og allerede i barndommen ble deler
av denne boken studert så mye at sidene er slitte for enkelte bygder.
Du kan finne min fars familie der i Åsen(Anton Julius Hovdal og Inga
Oline Rønning som foreldre). Så jeg syntes allerede da at den var
interessant. Jeg har vel egentlig fått den, og tar den med meg hit en
gang når jeg har fått kjøpt meg nytt bokskap eller bokhylle. Som det
er nå har jeg ikke plass for den.

Anne Lise Hovdal

[Knut KH]

On Wed, 29 Sep 2004 12:12:49 +0200, Anne Lise Hovdal wrote:

"AH Rønning" <[email protected]> skrev i melding news:
Det er mange bygdebøker som fører linjene helt fram til nålevende
personer -
med fødselsår - sikkert uten at de får særlig mange sure tilbakmeldinger
av
den grunn, men selv ville jeg ikke ha gjort det, dersom noen hadde
motforestillinger.

Fullstendig enig med deg her, men foreløbig har ikke jeg skrevet
særlig mye for meg selv en gang om nålevende personer Jeg
har rett og slett ikke prioritert det enda. Jeg ville ikke ha hatt
noen "på nakken" på grunn av en slektsbok jeg skulle gi ut, og
heller respektert det hvis noen ikke ønsket å stå der. Syns jo l
ikevel at det blir slik at det mangler noe viktig når noen skal
utelates fra en slektsbok.

Ellers er det også viktig at ting angående slekt skrives ned
mens noen enda kan fortelle om slekt.

Men du vet: Det er ikke nok bare å skrive ned. Du skulle bare visst hvor
mye viktig historisk informasjon og materiale som forsvinner fordi
arvingene kaster en haug med papirer som en eller annen har skrevet ned
ting på. For fjorten dager siden var jeg selv vitne til hvor hoppende glad
man ble i et arkiv fordi en kar dukket opp med et par bæreposer med
håndskrevent materiale. Det hadde han funnet et eller annet sted ut i
skauen! Så også ut fra denne betraktningen kan det argumenteres med at
komplette slektstrær bør utgis så sant ikke noen usedvanlige tungtveiende
grunner kvalifiserer til å utelukke en og annen slektning. Jeg synes ikke
det er et godt nok argument at man bare skal skrive ned og samle, for det
som er skrevet ned og samlet forplikter i slektsforskningsøyemed. Dessuten
synes jeg slektsbøker som ser ut som følger, bare gjør vondt verre:

Ole og Kari giftet seg i 1936. De fikk barna:
Petter, f. 1937
Anonym, f. xxxx
Kari, f. 1940

Eller denne her:

Ole og Kari giftet seg i 1936, og fikk tvillingene:
Petter, f. 1937
Anonym, f. xxxx

Dette er selvsagt en karikatur, men jeg har sett slektsbøker som på sitt
vis lever opp til denne karikaturen. Det er ikke hyggelig lesning.

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://www.knut.norge.cc/

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Jostein Berrefjord:

"Nicolai Røren":


Jeg har kommet så langt at jeg skal samle etterkommere mellom 2 permer.
Har i den forbindelse sendt ut brev til alle gjenlevende etterkommere med
info og mulighet for å korrigere.
Så har jeg fått telefon fra en som ikke ønsker å være oppført i boka.


Moral til neste gang du sender ut slike brev: Legg ved en kopi av
Prøysens lille historie om geitekillingen som hadde lært å telle
...

Til din egen private bruk har du verken moralsk eller juridisk plikt
til å ta hensyn til protester. Skal resultatet gjøres kjent utenfor
den private krets, f.eks. trykkes opp eller publiseres på Internett,
bør du være *langt* mer forsiktig. Datatilsynet har tradisjonelt vært
forholdsvis liberale overfor slektsforskere, men etter at
Internett-publisering har blitt populært har de blitt litt mer
varsomme med å si "tut og kjør". I tvilstifeller ville jeg kontaktet
Datatilsynet.

Ting har endra seg. Dersom du publiserer persondatata på internett, er
det underlagt Personregisterlova. Det vil seie at du må få kvalifisert
samtykke frå alle det gjeld - og i tillegg må du dokumentere korleis du
kvalitetssikrar dette. I praksis kan du berre gløyme å leggje nolevande
slektningar på internett. For papirbasert spreiing gjeld ikkje desse
reglane - juridisk sett kan du gjere som du vil, så lenge du ikkje
kjem med injuriar.

Grensa mellom papir og internett er klar nok i prinsippet - men i
praksis er det fort gjort å trå over: "papir"-utåva har du sannsynlegvis
også elektronisk form. Nokre tastetrykk, så ligg "boka" på internett og
du har kryssa grensa.


Sjå elles
http://www.ntnu.no/~ivarse/slekt/personvern.html
med lenkjer til Datatilsynet nedst.

[Knut KH]

On Wed, 29 Sep 2004 14:34:16 +0200, Ivar S. Ertesvåg wrote:

Ting har endra seg. Dersom du publiserer persondatata på internett, er
det underlagt Personregisterlova. Det vil seie at du må få kvalifisert
samtykke frå alle det gjeld - og i tillegg må du dokumentere korleis du
kvalitetssikrar dette. I praksis kan du berre gløyme å leggje nolevande
slektningar på internett. For papirbasert spreiing gjeld ikkje desse
reglane - juridisk sett kan du gjere som du vil, så lenge du ikkje
kjem med injuriar.

Dette var interessant. Hva regnes som persondata? Faller navnet til en
person innenfor dette begrepet? Når man lager slektsoversikter for
internett kan man jo stille inn opplysningsfrekvensen til et minimum, altså
bare et navn. Er det også noe man må innhente tillatelse for å publisere?

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://www.knut.norge.cc/

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Knut KH wrote:

On Wed, 29 Sep 2004 14:34:16 +0200, Ivar S. Ertesvåg wrote:


Ting har endra seg. Dersom du publiserer persondatata på internett, er
det underlagt Personregisterlova. Det vil seie at du må få kvalifisert
samtykke frå alle det gjeld - og i tillegg må du dokumentere korleis du
kvalitetssikrar dette. I praksis kan du berre gløyme å leggje nolevande
slektningar på internett. For papirbasert spreiing gjeld ikkje desse
reglane - juridisk sett kan du gjere som du vil, så lenge du ikkje
kjem med injuriar.


Dette var interessant. Hva regnes som persondata? Faller navnet til en
person innenfor dette begrepet? Når man lager slektsoversikter for
internett kan man jo stille inn opplysningsfrekvensen til et minimum, altså
bare et navn. Er det også noe man må innhente tillatelse for å publisere?

Tja ... du kunne t.d. klikka på lenkja til lovteksten som har denne
definisjonen:
"personopplysning: opplysninger og vurderinger som kan knyttes
til en enkeltperson,"

Kven personen er i slekt eller familie med, er ei opplysning som kjem
inn under dette.

[Nicolai Røren]

Da holder det vel med jeg jeg sløyfer fornavnet og bare setter datter/sønn,
etternavn?
Så er spørsmålet; må jeg også sløyfe fødselsdata, ektemakens navn og hva med
barna deres?
Tenkte egentlig ikke på denne problemstillingen da jeg hev meg i kast med
prosjektet, men i og med at man blir truet med anmeldelse
så er det kanskje greit å ha sitt på det rene.

mange meninger på dette emnet skjønner jeg, men jeg tror jeg rett og slett
gjør følgende:
skriver; barn, etternavn og dropper datoer og ektefelle, men har med barna.
De er jo myndige og så lenge de ikke tar kontakt og krever å bli slettet -
så har jeg vel egenlig mitt på det rene?
( datatilsynet hadde ikke noe fornuftig råd å komme med)

mvh
Mai

"Knut KH" <[email protected]> wrote in message
news:[email protected]...

On Wed, 29 Sep 2004 12:12:49 +0200, Anne Lise Hovdal wrote:

"AH Rønning" <[email protected]> skrev i melding news:
Det er mange bygdebøker som fører linjene helt fram til nålevende
personer -
med fødselsår - sikkert uten at de får særlig mange sure
tilbakmeldinger
av
den grunn, men selv ville jeg ikke ha gjort det, dersom noen hadde
motforestillinger.

Fullstendig enig med deg her, men foreløbig har ikke jeg skrevet
særlig mye for meg selv en gang om nålevende personer Jeg
har rett og slett ikke prioritert det enda. Jeg ville ikke ha hatt
noen "på nakken" på grunn av en slektsbok jeg skulle gi ut, og
heller respektert det hvis noen ikke ønsket å stå der. Syns jo l
ikevel at det blir slik at det mangler noe viktig når noen skal
utelates fra en slektsbok.

Ellers er det også viktig at ting angående slekt skrives ned
mens noen enda kan fortelle om slekt.

Men du vet: Det er ikke nok bare å skrive ned. Du skulle bare visst hvor
mye viktig historisk informasjon og materiale som forsvinner fordi
arvingene kaster en haug med papirer som en eller annen har skrevet ned
ting på. For fjorten dager siden var jeg selv vitne til hvor hoppende glad
man ble i et arkiv fordi en kar dukket opp med et par bæreposer med
håndskrevent materiale. Det hadde han funnet et eller annet sted ut i
skauen! Så også ut fra denne betraktningen kan det argumenteres med at
komplette slektstrær bør utgis så sant ikke noen usedvanlige tungtveiende
grunner kvalifiserer til å utelukke en og annen slektning. Jeg synes ikke
det er et godt nok argument at man bare skal skrive ned og samle, for det
som er skrevet ned og samlet forplikter i slektsforskningsøyemed. Dessuten
synes jeg slektsbøker som ser ut som følger, bare gjør vondt verre:

Ole og Kari giftet seg i 1936. De fikk barna:
Petter, f. 1937
Anonym, f. xxxx
Kari, f. 1940

Eller denne her:

Ole og Kari giftet seg i 1936, og fikk tvillingene:
Petter, f. 1937
Anonym, f. xxxx

Dette er selvsagt en karikatur, men jeg har sett slektsbøker som på sitt
vis lever opp til denne karikaturen. Det er ikke hyggelig lesning.

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://www.knut.norge.cc/

[Knut KH]

On Wed, 29 Sep 2004 15:20:24 +0200, Ivar S. Ertesvåg wrote:

Knut KH wrote:

On Wed, 29 Sep 2004 14:34:16 +0200, Ivar S. Ertesvåg wrote:


Ting har endra seg. Dersom du publiserer persondatata på internett, er
det underlagt Personregisterlova. Det vil seie at du må få kvalifisert
samtykke frå alle det gjeld - og i tillegg må du dokumentere korleis du
kvalitetssikrar dette. I praksis kan du berre gløyme å leggje nolevande
slektningar på internett. For papirbasert spreiing gjeld ikkje desse
reglane - juridisk sett kan du gjere som du vil, så lenge du ikkje
kjem med injuriar.


Dette var interessant. Hva regnes som persondata? Faller navnet til en
person innenfor dette begrepet? Når man lager slektsoversikter for
internett kan man jo stille inn opplysningsfrekvensen til et minimum, altså
bare et navn. Er det også noe man må innhente tillatelse for å publisere?


Tja ... du kunne t.d. klikka på lenkja til lovteksten som har denne
definisjonen:
"personopplysning: opplysninger og vurderinger som kan knyttes
til en enkeltperson,"

Kven personen er i slekt eller familie med, er ei opplysning som kjem
inn under dette.

Ja ja, så får en holde seg til det gode, gamle papiret, da. Men det slår
meg at enhver som har skrevet navnet mitt på internett, kan lett anklages
for å bryte Personregisterloven. Det er bare å vinkle konteksten litt fra
eller til, det. For ikke å snakke om alle de interessante lovbruddene vi
kan grave fram på newsgrupper som etterlyser slekta si. Annonsen: Jeg
etterlyser søstra til Per Pettersen, f. 1954, av foreldrene Petter og Kari
Pettersen i den lille bygda Her-bor-få. Tenk om Per Pettersen som ikke vil
nevnes i forbindelse med sin slekt, får snusen i denne internettannonsen?

mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://www.knut.norge.cc/

[dn10731]

Klippet

Knut KH wrote:
Klippet

Ja ja, så får en holde seg til det gode, gamle papiret, da. Men det slår
meg at enhver som har skrevet navnet mitt på internett, kan lett anklages
for å bryte Personregisterloven. Det er bare å vinkle konteksten litt fra
eller til, det. For ikke å snakke om alle de interessante lovbruddene vi
kan grave fram på newsgrupper som etterlyser slekta si. Annonsen: Jeg
etterlyser søstra til Per Pettersen, f. 1954, av foreldrene Petter og Kari
Pettersen i den lille bygda Her-bor-få. Tenk om Per Pettersen som ikke vil
nevnes i forbindelse med sin slekt, får snusen i denne internettannonsen?

mvh Knut
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Der setter du søkelyset på noe viktig.

For en tid siden hadde jeg en etterlysning på Digitalarkivet, hvor jeg
spurte etter opplysninger om 2 navngitte brødre f.1901 og 1914.
Likeså etterlyste jeg informasjon om et par viet i 1907. La inn meldingen
sent på kvelden, men morgenen etter ble den luket ut. Fikk beskjed om
at jeg ikke kunne etterlyse eventuelle nålevende personer. I etterlysningen
hadde jeg sagt klart fra at all den tid dette kunne dreie seg om nålevende
skulle svaret sendes til meg privat. Opplyste både adresse og telefonr.

Like etter satte jeg samme etterlysning i no.fritid.slektsgransking.
Gjorde også her merksam på at svar skulle sendes meg privat. Fikk
også et svar. Mulig etterlysningen ligger der enda, det dreide seg om
Drammen etter 1900.

Personlig mener jeg at alle svar som kan berøre nålevende personer
ikke skal sendes til gruppa, men til privat adr, tlf., eller e-post.

mvh Ellef.

[Trond Engen]

"Ellef Ellefsen" skreiv...

Personlig mener jeg at alle svar som kan berøre nålevende personer
ikke skal sendes til gruppa, men til privat adr, tlf., eller e-post.

Det er ikke godt nok. Det har vært en del tvilsomme etterlysninger, både
her på news og i Brukarforum. Hvordan kan en vite at en ikke hjelper
voldelige eksmenn, hevnlystne gangstere eller andre med onde hensikter?
Jeg ville ikke svart på en forespørsel om nålevende personer, men jeg
ville nok varsla de etterlyste så de kunne velge å ta kontakt sjøl.


--
Trond Engen
Sløv men interessert

[Bjørn-Helge Mevik]

Knut KH writes:

Men det slår meg at enhver som har skrevet navnet mitt på internett,
kan lett anklages for å bryte Personregisterloven.

Neppe. Personopplysninger som ikke er en del av et register (etter en eller
annen definisjon), faller nok ikke inn under Personregisterloven. Jeg
tviler også på at et løsrevet navn _i seg selv_ vil kunne kalles en
personopplysning.

For ikke å snakke om alle de interessante lovbruddene vi kan grave
fram på newsgrupper som etterlyser slekta si. Annonsen: Jeg
etterlyser søstra til Per Pettersen, f. 1954, av foreldrene Petter
og Kari Pettersen i den lille bygda Her-bor-få.

Dette faller nok heller ikke inn under Personregisterloven. Hvorvidt
en annen lov forbyr slikt, vet jeg ikke.

(Jeg er ikke jurist, så ikke sats alle sparepengene på min
vurdering.

Lovlig eller ei, jeg syns man skal være varsom med å publisere
opplysninger om levende personer på Nettet (enten det er i
registerform eller ei).

--
Bjørn-Helge Mevik

[Alf Christophersen]

On Wed, 29 Sep 2004 00:05:28 +0200, "Ellef Ellefsen"
<[email protected]> wrote:

Så mulig det beste hadde vært å late som jeg er enda mer amatør, og ikke
nevnt noe om at enkelte reserverte seg. Der er jeg i etterkant enig. Denne
vrien har jeg et par ganger brukt ovenfor amerikanere jeg undersøker for,
og hvor 3 eller 4 menninger slettes ikke ønsker et helt følge med ukjente

Du bare skriver i forordet at om man savner noen slektninger så kommer
dette av at man innen tidsfristen ikke hadde fått papirer om familien.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Bjørn-Helge Mevik:

Knut KH writes:


Men det slår meg at enhver som har skrevet navnet mitt på internett,
kan lett anklages for å bryte Personregisterloven.


Neppe. Personopplysninger som ikke er en del av et register (etter en eller
annen definisjon), faller nok ikke inn under Personregisterloven. Jeg
tviler også på at et løsrevet navn _i seg selv_ vil kunne kalles en
personopplysning.

Det siste er sannsynlegvis rett. Men når finn du eit namn heilt lausrive
frå ein samanheng? Det er også rett at om nokon vert referert for noko
dei har skrive (på nettet eller andre stadar) - slik eg gjer her - kjem
det ikkje under Personopplysningslova (ikkje "-register-"). Det er ikkje
noko krav at det skal vere eit "register" for at lova skal gjelde. Også
"behandling" (innsamling, utlevering, m.m.) av personopplysningar kjem
inn under lova.

Det vart nytt etter orskurden i EU-domstolen, var at t.d. vevsider på
internett ikkje lenger kunne reknsat som ei privatsak. Dessutan vart
slike sider for eit register å rekne når dei vart tilgjengelege for
søkjemotorar.

Det er eit poeng at mykje av dette ikkje er _forbode_, men at du må ha
samtykke, og at du må dokumentere at du har eit kvalitetssikringssytem
som er godt nok.

For ikke å snakke om alle de interessante lovbruddene vi kan grave
fram på newsgrupper som etterlyser slekta si. Annonsen: Jeg
etterlyser søstra til Per Pettersen, f. 1954, av foreldrene Petter
og Kari Pettersen i den lille bygda Her-bor-få.


Dette faller nok heller ikke inn under Personregisterloven. Hvorvidt
en annen lov forbyr slikt, vet jeg ikke.

Jau, i prinsippet kjem dette inn under lova (framleis
"Personopplysningslova"). Den som legg ut dette spørsmålet skal ha
samtykke frå Per Pettersen - dersom han lever, og frå Petter og Kari,
dersom dei lever. Den som svarar at Anne Pettersen f.1952, som bur i
Byen-den-store må vere rett person, skal innhente samtykke frå alle fire.

Lovlig eller ei, jeg syns man skal være varsom med å publisere
opplysninger om levende personer på Nettet (enten det er i
registerform eller ei).

Nettopp. Vanlegvis er det ikkje eit problem.... Men kva om den som spør

har baktankar med spørsmålet? Og korleis kan vi vite at det ikkje er slik?

[Alf Christophersen]

On Wed, 29 Sep 2004 02:52:20 +0200, "Ellef Ellefsen"
<[email protected]> wrote:

Dette temaet ble som sagt tatt opp for noen år siden. Minnes jeg rett,
er det ingen lov som forbyr noen å føre opp navn på slekninger i et
slektstre og publisere dette. I hvert fall ikke i papirform.

Nå gjelder det også papirform. Men, det er ikke snakk om forbud, men
konsesjonsplikt. Dvs. staten skal ha penger av deg for å ha
kartotekkort i skuffen din med navn på slektninger

Men, det hele starter jo med kirkevergen i Sverige som i mangel av
offisiell side for kirken la ut navn på konfirmantene på egen
hjemmeside. For min del vil jeg si at det var kirkevergen som den gang
ble dømt, ikke privatpersonen som de fleste aviser omvandlet det til.

[Knut KH]

On Wed, 29 Sep 2004 20:43:49 +0200, Alf Christophersen wrote:

On Wed, 29 Sep 2004 00:05:28 +0200, "Ellef Ellefsen"
[email protected]> wrote:

Så mulig det beste hadde vært å late som jeg er enda mer amatør, og ikke
nevnt noe om at enkelte reserverte seg. Der er jeg i etterkant enig. Denne
vrien har jeg et par ganger brukt ovenfor amerikanere jeg undersøker for,
og hvor 3 eller 4 menninger slettes ikke ønsker et helt følge med ukjente

Du bare skriver i forordet at om man savner noen slektninger så kommer
dette av at man innen tidsfristen ikke hadde fått papirer om familien.

Her må jeg umiddelbart gripe inn og minne om budet: du skal ikke lyve. Jeg
synes rett og slett at man i forordet heller skal skrive at slektsboka er
utgitt under den forutsetning at slektsmedlemmer er gitt reservasjonsrett
mot å stå oppført. Det er ganske mange ting man kan reservere seg mot å så
oppført i her i samfunnet, og hvis en slektsforsker ønsker å utgi en bok
der noen skal utelates, er det jo like greit å holde moseloven.

Shalom og en skikkelig hyggelig sukkah-fest, som starter med
løvhyttebygging og en durabelig kiddhush i morgen

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://www.knut.norge.cc/

[dn10731]

"Trond Engen" skrev i melding

"Ellef Ellefsen" skreiv...

Personlig mener jeg at alle svar som kan berøre nålevende personer
ikke skal sendes til gruppa, men til privat adr, tlf., eller e-post.

Det er ikke godt nok. Det har vært en del tvilsomme etterlysninger, både
her på news og i Brukarforum. Hvordan kan en vite at en ikke hjelper
voldelige eksmenn, hevnlystne gangstere eller andre med onde hensikter?
Jeg ville ikke svart på en forespørsel om nålevende personer, men jeg
ville nok varsla de etterlyste så de kunne velge å ta kontakt sjøl.

--
Trond Engen
Sløv men interessert

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Man kan visst aldri være varsom nok. Jeg er vel for naiv, all den tid
jeg tar det som en selvfølge at man ikke svarer, før den det måtte
gjelde har gitt tillatelse.

Litt på sidelinja. Ditt syn gjelder også når vi får henvendelser fra
utlendinger. Det er vel få, forhåpentligvis ingen, som oppgir navn
og adresse til deres nålevende slektninger, uten først å spørre disse.
Mange eldre med slekt i Amerika, har jo aldri lært engelsk, og har
vondt for å svare sjøl.
( Dette med utlendinger bør heller debatteres i eget tema, så nok om det).

mvh Ellef Ellefsen.

[Morten Dreier]

"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> wrote:

Det vart nytt etter orskurden i EU-domstolen, var at t.d. vevsider på
internett ikkje lenger kunne reknsat som ei privatsak. Dessutan vart
slike sider for eit register å rekne når dei vart tilgjengelege for
søkjemotorar.

At noen i utgangspunktet regnet nettsider som en privatsak synes jeg
egentlig er ganske underlit.
Søkeroboter kan man enkelt be om å ikke indeksere sidene sine - man
lager en fil som heter 'robots.txt' som inneholder hvilken deler som
skal og ikke skal gjøres søkbare. Mine slektssider er f.eks. ikke
tilgjengelig via google. Dette er selvsagt med vilje.

--
Morten Dreier
http://morten.dreier.no/

[Morten Dreier]

Alf Christophersen <[email protected]> wrote:

Dvs. staten skal ha penger av deg for å ha
kartotekkort i skuffen din med navn på slektninger

Rene private arkiver uten komersiell interesse er vel også unntatt?

--
Morten Dreier
http://morten.dreier.no/

[Berit Gullbekk]

"Morten Dreier" <[email protected]> skrev i melding
news:1gkx45e.e9g3st1twk2vsN%[email protected]...

Søkeroboter kan man enkelt be om å ikke indeksere sidene sine - man
lager en fil som heter 'robots.txt' som inneholder hvilken deler som
skal og ikke skal gjøres søkbare. Mine slektssider er f.eks. ikke
tilgjengelig via google. Dette er selvsagt med vilje.

Hvis man ikke vil at "folk" skal kunne søke etter siden, hvorfor da legge
den på nett? Er man redd for at noen skal "stjele" data ved å laste ned
finnes det vel muligheter til å sperre for dette?
Berit Gullbekk

[Morten Dreier]

Berit Gullbekk <[email protected]> wrote:

"Morten Dreier" <[email protected]> skrev i melding
news:1gkx45e.e9g3st1twk2vsN%[email protected]...
Søkeroboter kan man enkelt be om å ikke indeksere sidene sine - man
lager en fil som heter 'robots.txt' som inneholder hvilken deler som
skal og ikke skal gjøres søkbare. Mine slektssider er f.eks. ikke
tilgjengelig via google. Dette er selvsagt med vilje.

Hvis man ikke vil at "folk" skal kunne søke etter siden, hvorfor da legge
den på nett? Er man redd for at noen skal "stjele" data ved å laste ned
finnes det vel muligheter til å sperre for dette?

F.eks. personvern. Jeg er registrert mange plasser med at jeg forsker på
Dreier/Dreyer/Drejer i Norge. Det framgår også av websidene mine, som er
søkbare. Slektssidene mine, derimot, er ikke googlebare - bl.a. på grunn
av det man sier her om personvern. På den andre side - det er jo litt
tullete å være livredd for at andre vet fødselsdatoen sin, da. Hvem som
helst kan ringe folkeregisteret og late som de er fra en avis og få vite
det meste en trenger om en person.

--
Morten Dreier
http://morten.dreier.no/

[Berit Gullbekk]

"Morten Dreier" <[email protected]> skrev i melding
news:1gkx775.f4bvzzwjstumN%[email protected]...

F.eks. personvern. Jeg er registrert mange plasser med at jeg forsker på
Dreier/Dreyer/Drejer i Norge. Det framgår også av websidene mine, som er
søkbare. Slektssidene mine, derimot, er ikke googlebare - bl.a. på grunn
av det man sier her om personvern. På den andre side - det er jo litt
tullete å være livredd for at andre vet fødselsdatoen sin, da. Hvem som
helst kan ringe folkeregisteret og late som de er fra en avis og få vite
det meste en trenger om en person

Betyr det at du har lagt ut nålevende personer?
Berit Gullbekk

[Morten Dreier]

Berit Gullbekk <[email protected]> wrote:

"Morten Dreier" <[email protected]> skrev i melding
news:1gkx775.f4bvzzwjstumN%[email protected]...
F.eks. personvern. Jeg er registrert mange plasser med at jeg forsker på
Dreier/Dreyer/Drejer i Norge. Det framgår også av websidene mine, som er
søkbare. Slektssidene mine, derimot, er ikke googlebare - bl.a. på grunn
av det man sier her om personvern. På den andre side - det er jo litt
tullete å være livredd for at andre vet fødselsdatoen sin, da. Hvem som
helst kan ringe folkeregisteret og late som de er fra en avis og få vite
det meste en trenger om en person

Betyr det at du har lagt ut nålevende personer?

Jepp. Med deres samtykke, til og med.

--
Morten Dreier
http://morten.dreier.no/

[Knut KH]

On Thu, 30 Sep 2004 10:13:57 +0200, Morten Dreier wrote:

Jepp. Med deres samtykke, til og med.

Hvordan bør samtykke innhentes? Synes dere det skulle holde med å sende et
brev der man forteller at data legges ut på nettet og ber vedkommende det
gjelder om å svare hvis han eller hun vil reservere seg. Hvis man ikke
hører noe, ja, da er det samtykke.

Er noe slikt nok?

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://www.knut.norge.cc/

[Lene Hovland]

På Thu, 30 Sep 2004 09:49:43 +0200, skrev Morten Dreier
<[email protected]>:

På den andre side - det er jo litt tullete å være livredd for at andre
vet fødselsdatoen sin, da. Hvem som
helst kan ringe folkeregisteret og late som de er fra en avis og få vite
det meste en trenger om en person.

Eller sjekke skattelistene. De fleste av nålevende personer i mitt
slektstre har jeg funnet fødselsdato på via skattelistene.


--
mvh
Lene Hovland
[email protected]

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Morten Dreier:

Berit Gullbekk <[email protected]> wrote:


"Morten Dreier" <[email protected]> skrev i melding
news:1gkx775.f4bvzzwjstumN%[email protected]...

F.eks. personvern. Jeg er registrert mange plasser med at jeg forsker på
Dreier/Dreyer/Drejer i Norge. Det framgår også av websidene mine, som er
søkbare. Slektssidene mine, derimot, er ikke googlebare - bl.a. på grunn
av det man sier her om personvern. På den andre side - det er jo litt
tullete å være livredd for at andre vet fødselsdatoen sin, da. Hvem som
helst kan ringe folkeregisteret og late som de er fra en avis og få vite
det meste en trenger om en person

Betyr det at du har lagt ut nålevende personer?


Jepp. Med deres samtykke, til og med.

Og korleis dokumenterer du kvalitetssikringssytemet?

Kva har dei samtykka i? Veit dei kva det inneber?
Veit _du_ kva det inneber i notid og framtid at du har lagt ut
opplysningar om einskildpersonar?

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Morten Dreier:

"Ivar S. Ertesvåg" <[email protected]> wrote:


Det vart nytt etter orskurden i EU-domstolen, var at t.d. vevsider på
internett ikkje lenger kunne reknsat som ei privatsak. Dessutan vart
slike sider for eit register å rekne når dei vart tilgjengelege for
søkjemotorar.


At noen i utgangspunktet regnet nettsider som en privatsak synes jeg
egentlig er ganske underlit.

....det er eg samd i, men faktum er at Datatilsynet rekna personlege
nettsider som ei privatsak.

Søkeroboter kan man enkelt be om å ikke indeksere sidene sine - man
lager en fil som heter 'robots.txt' som inneholder hvilken deler som
skal og ikke skal gjøres søkbare. Mine slektssider er f.eks. ikke
tilgjengelig via google. Dette er selvsagt med vilje.

Eg trur du er bra naiv om du trur dette hindar at dei er søkbare.
Dei "høflege" søkjerobotane avstår, men ....valdsmenn og ugagnskråker er
sjeldan høflege.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Alf Christophersen wrote:

On Wed, 29 Sep 2004 02:52:20 +0200, "Ellef Ellefsen"
[email protected]> wrote:


Dette temaet ble som sagt tatt opp for noen år siden. Minnes jeg rett,
er det ingen lov som forbyr noen å føre opp navn på slekninger i et
slektstre og publisere dette. I hvert fall ikke i papirform.


Nå gjelder det også papirform. Men, det er ikke snakk om forbud, men
konsesjonsplikt. Dvs. staten skal ha penger av deg for å ha
kartotekkort i skuffen din med navn på slektninger

"Loven gjelder ikke behandling av personopplysninger som den enkelte
foretar for rent personlige eller andre private formål" (§ 3, 2. ledd)

Så lenge du ikkje deler ut opplysningar i det vide og breide, er
kartotekkorta du har i skuffa ikkje underlagt lova.
§ 31 og § 33 seier kva tid du har "meldeplikt" og kva tid du har
"konsesjonsplikt".

Men, det hele starter jo med kirkevergen i Sverige som i mangel av
offisiell side for kirken la ut navn på konfirmantene på egen
hjemmeside. For min del vil jeg si at det var kirkevergen som den gang
ble dømt, ikke privatpersonen som de fleste aviser omvandlet det til.

hugsar eg ikkje heilt gale (men det kan hende...) var det kyrkjeverja
som - i frustrasjon over mangel på klare svar - melde seg sjølv til
politiet for det ho hadde gjort.

[Bjørn-Helge Mevik]

Ivar S. Ertesvåg writes:

Personopplysningslova (ikkje "-register-").

Det gjør saken noe annerledes.

--
Bjørn-Helge Mevik