Lensmann Jens Kristian Jensen Stadsvik, f. ca. 1774

[dn19444]

Lensmann Jensen bodde i Stadsvika under Dolm. I 1801 er han fortsatt ugift, men i løpet av de fire-fem neste årene må han ha blitt gift. Han får blant annet sønnen Colbanus i 1805. Er det noen som vet hvem Jens Kristian Jensen var gift med?

Jeg har ikke klart å finne verken vielse eller konas navn noe sted...

Mvh.
Kriste

[7870]

Krister.
Du har sikkert funnet dette sjøl etter at skifteprotokollene kom på nett, men likevel:
I skiftet etter lensmann Jens Jensen i Stakkvika, som pågikk 1828-1830, står lensmannens arvinger oppført: enka madame Andrea Jensen og de tre sønnene Colbanus Jensen, Mathias Jensen og Hans Jensen. Her er også nevnt lensmannens mor, klokkerenke madam Jensen. Fornavnet på lensmannens kone var altså Andrea, men hennes patronymikon står ikke i skiftet. Det er ikke usannsynlig at det finnes skiftedokumenter i sorenskriverarkivet med Andrea sitt fulle navn, så du kan jo kikke etter der - om du vil.
Onkel

[7870]

Et lite tillegg, hr Olsen:
Da sønnene Mathias (16) og Hans (15) ble konfirmert i 1826 (de ble konfirmert på samme dag), står mora oppført som Andrea Anker. Sønnen Hans hadde også Anker som mellomnavn.
Onkel

[7870]

Siste i Anker-saken:
I Ft 1801 var det ei tjenestejente hos Parelius på handelsstedet Hopsjøen med navnet Andrea Ancher, 24 år gammel. Det er rart om det ikke er henne som ble lensmannskone i Stakkvika.
onkel

[7870]

For å avslutte skikkelig:
Jeg og min kjære nevø Krister har de siste dagene avklart flere sider av dette spørsmålet utenom slektsforum, men fordi det kan være flere interesserte, er det greit å avslutte her på en respektabel måte:
Lensmann Jens Christian Jensen gifta seg mellom 1801 og 1805 med Andrea Hansdotter Anker, født på Frosta i 1776; foreldre prokurator Hans Nilsen Anker og kone Helena Olsdatter Rode. Prokuratoren døde av tæring i Trondheim i januar 1787, og enka Helena ble husholderske på Levanger. Det er ennå mange spørsmål, og det er fritt fram å forske videre, men Krister har fått det han trenger, så vi avslutter her.
Mvh
Svein Bertil