Øksendalen

[Jan M. Keus]

Er det blandt DIS-forskere noen som har syslet med den eldre gårdshistorie i Øksendalen?
[email protected]

[Magnar Husby]

Det kjem an på kva du meiner med "forske på gammel gårdshistorie."

[Jan M. Keus]

Salut Magnar, takk for reaksjonen din.
Jeg hadde vel nesten glemt mitt spørsmål; etter all disse år. Men problemstillingen er jo aktuell uansett.
Jeg forsker i slekten Bjerkeset(h) fra Gjemnes. De nåværende beboere på gårdene Bjerkeset stammer til dels fra en "innvandrer" som kom til Øre i Gjemnes i 1773.
Dette har jeg om ham:

Ole Jacobsen, Børset ble i 1757 innrullet som militær. I boken
"Øksensdalen i eldre tid" v/ Ole G. Forseth sies det at han i yngre dager var gardist i Kjøbenhavn og at han derfor ble kalt "Kjøbenhavns-Ole".
I 1768 bosatte han seg på Øksensdalsøra (Nerøre), som han hadde kjøpt av kaptein Peder Brun på Einskogen (br nr 1) under Husby for 42 rdlr (kr 134.40) den 3. oktober 1768.
I 1773 solgte han bruket og flyttet med familien til Øre som forpakter på "Garden" (=Sygarden) br.nr 12 på Bjerkeset (=leilending) Dette var den av gårdene blandt Bjerkeset-gårdene som eides av prosten i Thingvold, Hr Bull (=Jens Lemvig Bull, 1727-1799).

Ole Jacobsen var sønn av Jakob Jensen, Børset. Om ham har jeg følgende:

Jakob Jensen var forpakter (på Borset, bnr 3) fra 1728 til 1751. Han hadde vært
soldat og bygslet gården etter Lars Jakobsen. Men etter andre
opplysninger var han allerede i 1688 (?) blandt menn fra Øksendalen
som var med på tinget på Sundalsøra og han betalte skatt.
I 1733 ble han underklokker i Øksendal Kirke til første del av
1750-talet og ble midt på 1750-talet etterfulgt av Jon Jonsen
Sæter.
Han er ellers ikke videre kjent. Muligens kom han fra en annen
gård, eller utenfra bygda. At han først var soldat, tyder på at
han var sønn nr 2 eller 3 på en gård hvor det ikke var plass for
ham.
Han hadde flere barn.

Kilde: Sundalsboka. Avsnitt om klokkerstillinger ved Øksendalkirke.
Se også "Øxendalen i eldre tid" O.G.Forseths etterlatte skrifter.(Kr'sund N 1928) side 154 etc.

Mitt spørsmål er om du kunne utfylle opplysningene om gården Børset og eventuell om personene Jakob Jensen og Ole Jacobsen.

Vennlig hilsen
Jan M Keus

[Magnar Husby]

Eg har slite litt med dette sjølv (for med Gjertrud Olsdotter Husby, kona til Ole Jakobson, er vi midt inne i slekta mi), men fann ikkje ut kven Jakob Jensson var. Jens-ar er svært sjeldne i Øksendal, Sunndal og Ålvundeid så tidleg. Men somme tilhøve rundt Jakob Jensson tyder på ei viss tilknytning til Melkild/Jordalsgrend, og der dukka det også opp Jens-ar utover 1700-talet. Og dei kom først og fremst frå Tingvoll, trur eg. Og fram til slutten av 1700-talet var Melkild/Jordalsgrend ein del av Tingvoll. Så viss eg skulle begynne å leite etter ein passande fødestad for Jakob Jensson, ville eg begynne i Tingvoll.

Den Jakob Jensson du talar om på tinget i Sunndal før dette, 1688, er truleg Jakob Jonson?Han var eigar av same Børset-garden 1687-1700. Men det ser ikkje ut til å vere nokon Jens i hans slekt.

Familien til Jakob Jensson hamna i Tingvoll. Kanskje nettopp fordi Jakob Jensson hadde slekt der eller kom derifrå?

Kona til Københamn-Ola hadde forøvrig dottera Berit f1735 og sonen Ole f1762 med første mannen sin, Erik Halvorson Seter f1722, og sønene Erik f1769 og Jakob f1772 med Ole Jakobson før dei flytta utover til Bjerkeset, og Gunnar f1775 da dei kom dit, men dette har du sikkert frå før.

Men ettersom kyrkjebøkene for Tingvoll er tilgjengelege langt bakover, er det håp om å finne noko.

[Jan M. Keus]

Takk Magnar for ditt svar. Jeg har en del å gjøre i Tingvold, ser det ut til.
Du har rett at Gjertrud Olsdatter fikk disse barn med Ole Jacobsen, Børset: Erich, Jakob og Gunder. Jeg har en datter til, men dette er meget usikker: Maria, f 1781.

Forøvrig har jeg som "adresse" navn på Gjertrud Olsdatter gårdsnavnet Bøen, ikke Husby, selv om Bøen var en gård under Husby.

Hvis du finner noe mer, så er jeg interessert.
Hilsen
Jan

[Magnar Husby]

Eg har begynt å tvile på at det eksisterte nokom underklokkar Jacob Jensen. Eg har begynt å tru at det dreier seg om Jakob Jonson Melkild f 1700 på Mjølkillhjellen, Stormjølkill (Stormelkild) bruk 4. Kva dokumentasjon finst det på at underklokkaren heitte Jakob Jensen?
(Det er fadderstudiar på slekta og namninga av barna som har sett meg i slike tankar.

[Jan M. Keus]

Magnar, mener du navnene til etterkommere av Jacob Jensen?

Jeg kan (ennå) ikke forklare navnet Ole (=hans sønn), det skulle kanskje vært Jens?
Men går vi en generasjon videre, ser vi forklaringen hvor barnebarna har fått sine navn fra:
Erich fra Gjertrud Olsdatter's første mann (Erik Halvorsen), slik tradisjonen tilsa, når en enke giftet seg omigjen og fikk barn i sitt andre ekteskap.
Jacob etter Ole's egen far.
Gunder/Gunnar??

Jan

[Jan M. Keus]

Magnar, jeg har min dokumenstasjon fra Sunndalsboka, band IV, s 326, Børset Br nr 3 og fra Sundalsboka's avsnitt om klokkerstillinger ved Øksendalkirke.
Se også "Øxendalen i eldre tid" O.G.Forseths etterlatte skrifter.(Kr'sund N 1928) side 154 etc.

Gården Børset må antas å være et av de første bebyggede bruk i
Øksendalen. Finnes omtalt i Aslak Bolts jordbok under navnet
"Birksæter" og hørte altså den gang under erkebispestolens
vidstrakte jordegods. Ved den store Auksjon av 1728 solgte
Militsen (=Kongen) gården til kaptein Benjamin Mentzonius.
Kjøpesummen er ukjent, men det sees av skjøtet at Mentzonius "har taget den under Kjøberens Tilgodegavende Afregning hos Deres Konglige Majestæt". Mentzonius solgte allerede 1730/31 gården videre til søstersønnen Daniel Danielsen Hof. Daniel Danielsen Hof stammet på morssiden fra Mentz Christopherson (Darre).
Jakob Jensen var forpakter fra 1728 til 1751. Han hadde vært
soldat og bygslet gården etter Lars Jakobsen. Men etter andre
opplysninger var han allerede i 1688 blandt menn fra Øksendalen
som var med på tinget på Sundalsøra og han betalte skatt.
I 1733 ble han underklokker i Øksendal Kirke til første del av
1750-talet og ble midt på 1750-talet etterfulgt av Jon Jonsen
Sæter.

[Jan M. Keus]

Magnar, det er noe interessant i skifte erklæringen til Ole Jacobsen etter hans død i 1785.

Skifte etter Ole Jacobsen Birkesæt den 30 april 1785.
Anno 1785 den 30 te April blev paa hr Provst Bull tilhørende Gaard kaldet Biercheset beliggende udi Gimnes Tinglav og Nordmøers Fogederie Foretaget Lovlig Registrering og Vurdering over Stærvboets Eiendeele efter den sammestæds nogen tiid forhen ved Døden avg: Dannemand Ole Isachsen Biercheseth, arvingene ere den Salig avdødes igienlevende Enke Giertrud Olsdtr samt den avdødes igienlevende 3de Børn. 1 Sønnen Erich Olsen, 15 aar gl. med Formynder Hannibald Hannibaldsen Biercheset. 2 Sønnen Isach Olsen 12 aar gl. med formynder Bottolv Gaubset. 3 Sønnen Gunder Olsen 10 aar gl. med Formynder Nils Biercheset Hougen.

Hvor kommer navnet Isach fra?

[Magnar Husby]

Dette Isach-namnet kom overraskande. Kan Gjertrud ha vore gift ein tredje gong? Bygdeboka for Gjemnes hadde vore fin å ha her no!
I Sunndal er iallfall ikkje nokon Isach nemnd i denne samanhengen, men namnet Isach førekjem iallfall i andre halvdel av 1700-talet.
O.G. Forseth har lista opp 4 barn etter Jacob Jensen: 1. Ole (København-Ola) 2. Brit f1726 og gift 1754 Johan Danielsen Brekken (ein av gardane på Børset i Ø) 3.Nils 4.Mildri gift 1763 med Peder Brekken.

Det er rett at ei Brit Jacobsdotter vart gift med Johan Danielson Børset. Dei hadde iallfall 8 born. Ingen Jens. Sunndalsboka skriv her at ho var dotter til ein Jacob Børset som vi kjenner lite til. Det er rett at Mildri var gift med Peder Larsson Børset.

(og han var kanskje frå Tingvoll ein stad, for han selde eit halvt spann i garden Fredsvik Til Jens Olson Fredsvik(li). Her var det ein Jens, men eg har ikkje funne ut kven han var, eller at det er nokon Jacob der i familien hans. Derimot var det ein fadder med etternamnet Ormset ved ein av dåpane, og det er eit Tingvollnamn. Fredsvik er rett forbi Jordal i Øksendal sogn, og høyrer i dag til Nesset kommune, da til Tingvoll prestegjeld akkurat som Jordal, som var der til slutten av 1700-talet. Eg har bladd gjennom dei aktuelle gardane i Nesset-bøkene, men ikkje funne noko teikn på at det var ein Jacob Jensen der ein stad. Men Ormset har eg ikkje fått kontrollert enda. Men svært lite spor peikar enda mot Tingvoll, sjølv om det er mange Jensar der. Eit spor til gjer det, mot garden Storset, men heller ikkje det har eg fått kontrollert).

Tilbake til Mildri. I Sunndalsboka er ho presentert som Mildri Jacobsdotter Seter , f. ca. 1730, "og muligens datter av underklokkeren Jakob Jensen Børset". Mildri og Peder hadde truleg ikkje barn. Nils Jakobson er nemnt under Jønstad, men Seljedal har ikkje plassert han, og eg har ikkje funne han att der nokon stad enda. Men han har eit barn til dåpen i slutten av 50-åra (gløymte å notere årstalet, men det var like før 1761), ei Sigrid, og da er Brit Brækken fadder.
Eg har undersøkt fadrane til ungane til København-Ola og til dei 5 første barna til Brit Jacobsdotter. Dei tyder på slektskap også til ein Jon Jacobson, som vart gardbrukar på b5 i Husby, Rønningen. Sunndalsboka diskuterer opphavet hans og kjem til at faren var Jacob Jonson f1700 på Melkild. Men han er og omtala under Engen, og der står det om Jon: "Jon var sønn av Jakob Jonsen eller Jakob Jensen" og så blir det vist til Rønningen der konklusjonen er som ovanfor referet. Også O.G.Forseth nemner Jon, for Brit vart fødd på Engen heiter det, og Jon har vorte kalla Jon Jacobson Engen.

Det er fadderhopehav mellom desse familiane som no er nemnt, mykje fadderhopehav, der både Ole Jacobsen, Brit Jacobsdotter, Mildri Jacobsdotter, Nils Jacobson og Jon Jacobsen og ektefellene deira er innblanda. Vidare er Bøen-slekta mykje innblanda (familien til Gjertrud), og dei var i slekt med Jacob Jonson Melkild f 1700.

Eg har altså fått ein begrunna mistanke om at underklokkaren heitte Jacob Jonson og ikkje Jacob Jensson. O.G. Forseth skriv ikkje om Jakob Jensen men om Jakob J. Børset. Kan Seljedal (Sunndalsboka) ha sett feil i materialet sitt? Altså tolka Jenson som Jonson?

Oppsummering: Eg trur at Jacob Jonson Melkild f 1700 må ha gifta seg og først budd på Engen, og så har han bygsla Børset og vorte underklokkar. Barna hans var: Jon, Brit, Ole, Nils og Mildri. Men O.G.Forseth blandar han saman med ein annan Jakob J. Børset, og Sunndalsboka har fått namnet hans, delvis, til å bli Jakob Jensen.

Difor etterlyser eg dokumentasjon på kva underklokkaren sitt namn eigentleg var.

Eg kjem til å halde fram med undersøkingane mine, for dette er interessant for meg og. Alle greiner her er representert i slektsdatabasen min.

[Jan M. Keus]

Magnar, du spør om Gjemnes bygdeboka kunne være til hjelp i frågan om navnet Isach. Jeg har den (nr 3), hvor Bjerkeset gårdene er omtalt. Jeg vet ikke om dette hjelper noe i forhold til denne frågan. Det er i hvert fall ganske merkelig at den avdødes navn i samme dokument blir skrevet på to forskjellig måter. Og når det gjelder sønnen Isach Olsen/Jakob Olsen så stemmer det jo med alder: 12 år i 1785 = født 1772/73. Altså innen ekteskap.
Så, kan kunklusjonen være at klerken har skrevet feil?
Desverre har jeg ikke notert HVOR jeg fikk lese skiftet. Leivdal nevner det ikke i bygdeboken.

Leivdal skriver:
Brukar nr 8, Ole Jakobson Børset var brukar frå 1774 til 1785. Gift 1769 med enka Gjertrud Olsdotter Boen, Oksendal f 1732 d 1807. Ho hadde tidlegare vore gift med Erik Halvorson i Øksendalen. Sjå Ivar Seljedal, Sundalsboka bind 4, s 119.
Tre barn,
Erik 1769, bukar nr 9
Jakob 1772-1813
Gunder, 1775, konfirmert 1792.

Sønnen Jakob blir nærmere omtalt og her kommer navnet Isach/Isak igjen.
Han ble gift (med tittelen kusk) i 1807 med Hille Knutsdotter Gaupset 1765-1841. Ho var enke etter Isak Clausen Gaupset. I 1805 fikk fekk Jakob bygselbrev av Hans G Bull på "en uryddet myrjord udengjerdes plass Bøen kaldet..."

Men dette har vel ingen betydning; vielsen fant jo sted mange etter etter skiftet.

Ellers har jeg litt problem å følge dine utlegginger om Jakob Jensen eller Jakob Jonsson. Jeg har ikke Sundalbøkene her og kan dermed ikke følge ditt resonnement. Jeg hadde også notert navnene til hans barn: Nils, Mildri, Beret og Ole. Jeg skal kommentere de i neste melding. Det er mye som stemmer med mine notater.
Jan

[Jan M. Keus]

Magnar, du skrev:
<Nils Jakobson er nemnt under Jønstad, men Seljedal har ikkje plassert han, og eg har <ikkje funne han att der nokon stad enda. Men han har eit barn til dåpen i slutten av 50-<åra (gløymte å notere årstalet, men det var like før 1761), ei Sigrid, og da er Brit Brækken <fadder.

Dette har jeg om ham:
<Han kjøpte 1761 en gårdspart av Ole Svendsen på Jønstad for 40 rdlr.

I tillegg til din notat om en datter Sigrid har jeg notert:
<Kari Nilsdatter Jønstad, født 1763

Jan

[Knut Sæther]

Med bakgrunn i studiar av fadrar og oppkallingar har Magnar Husby i tidlegare innlegg sett fram ein teori om at underklokkaren Jakob Jensson på Børset i Øksendalen eigentleg heitte Jakob Jonsson, og at han var frå Stormjølkill bruk nr. 4.

Denne Jakob Jonsson på Mjølkill hadde fleire søsken, mellom dei ein bror Ole (jf. Sunndalsboka bind 5 s. 39-40). Han var det skifte etter i 1733 (sjå venstre side):

http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24640/270

Ved skiftet opptrer Jakob Jonsson som verje for brorsonen, og står oppført med gardsnamnet Børset. Og det var nettopp på denne tida underklokkaren var brukar der (nærare bestemt i åra 1728-1751 ifølgje Sunndalsboka).

Med denne opplysninga i skiftet må vel Magnar sin teori vere kraftig styrkt.

Helsing Knut Sæther

[Magnar Husby]

Takk til Knut og Jan for at de er med på å nøste opp dette, for dette gjeld jo nabogarden heime, nemleg Mjølkillhjellen. Eg har ikkje arbeidd systematisk med dette på ei stund - eg har alt for mange slektstrådar som eg arbeider med! Men eg har vore innom underklokkaren igjen nokre gonger, og har fått ein mistanke om at han hadde enda fleire barn enn vi har fått med oss, og at han kanskje var gift fleire gonger. Berre for å ha sagt det.

[Knut Sæther]

Denne Jakob på Børset er omtala i tingboka i 1748, og vi kan merke oss patronymet han står oppført med: Joensen (sjå midt på venstre side):

Møre og Romsdal fylke, Nordmøre sorenskriveri, Tingbok 1A 22 , 1744-1751, oppb: Statsarkivet i Trondheim.
http://arkivverket.no/URN:rg_read/31156/243/

Jakob stod til rest med godt og vel to riksdalar for "forstrekningskorn", men det kjem fram at han var "død i Fattigdom og efterlod sig intet".

Knut.