Registrering av nålevende personer i bygdebøker

[Oddvar Munro-Jenssen]

I forbindelse med diskusjon omkring oppdateringer av bb har følgende spørsmål meldt seg: Må forfatteren innhente tillatelse fra nålevende personer hvis navna deres skal nevnes i bb?

[6820]

Ja, vedkommende skal samtykke, men her syndes meget.

[Oddvar Munro-Jenssen]

Takk for svaret.

[6820]

Glemte å si at her handler det jo om tid - nålevende - her er det jo regler. Formoder at man sender ut skjema til gjeldende nålevende familier - og da er det vel ofte en i familien som svarer, - (om man får svar.....?).

Det kan jo være noen som ikke vil - men går utfra at her gjelder samme regler som annen vedr. personlige data.

Men du store hvor mye som legges på nettet uten tillatelse.

[Vigdis Jøsang]

Sender man ut skjemaer til levende familier, må det anses som samtykke dersom de returnerer disse med opplysninger. Skjemaet, eventuelt følgebrevet, bør være klar og tydelig på at svaret vil kunne anses som samtykke til at opplysningene blir tatt med i bb. Eller at det lages et signaturfelt nederst på skjemaet hvor de må signere på at de samtykker i at opplysningene om levende personer kan tas med i bb.

Mvh
Vigdis

[6878]

Det publiseres i alle fall mange bygdebøker, av forfattere som må antas å være meget godt bevandret i reglene som gjelder, som umulig kan ha innhentet tillatelse fra alle nålevende som er nevnt i boka.

Jeg regner med at Datatilsynet er meget godt kjent med denne praksisen, så i den grad bøkene bryter med reglene, har de i alle fall valgt å overse det.

En persons navn, fødselsår, bosted, foreldre og make betraktes neppe som som sensitivt nok - så lenge det publiseres i en bygdebok.

Det var for noen år siden et spesialnummer av Slekt og Data som omhandlet (bla) personvern.

[Oddvar Munro-Jenssen]

Geir Thorud skriver "En persons navn, fødselsår, bosted, foreldre og make betraktes neppe som som sensitivt nok - så lenge det publiseres i en bygdebok".

Nei, men selv om de ikke er sensitive nok en kan ikke bare legge ut navn på nålevende personer i en bygdebok sånn uten videre. Det er sikkert noen som ikke vil ha navnene sine der av forskjellige grunner. Særlig bør en være forsiktig hvis det dreier seg om barn som fremdeles er små når boken utgis. En del bygdebøker er også tilgjengelig på nettet, og da er det ekstra viktig å vurdere om en skal legge ut navn på levende personer. En bør informere de og innhente samtykke før noe blir lagt ut (se innlegget til Vigdis Jøsang). Det er spesielt viktig hvis bygdebøkene er nye og inneholder navn på barna.

[dn21920]

Er det et "magemessig krav" Oddvar, ønsketenking eller forholder du deg til lover, eller er det generell god presseetikk du formidler?

Jeg personlig føler ikke at de opplysningene du refererer til er såpass sensitive at de ikke kan stå på trykk.

Jeg savner en henvisning til en lov som skal fortelle meg at slikt ikke skal godtas - eller en pressetisk uttalelse hvor dette ikke passer - har du det?

[6878]

Oddvar, jeg forstår "frustrasjonen", men jeg bare referer det jeg ser praktisert. Innlegget mitt var ment som en liten motvekt mot det foregående innlegget som bla. dreide seg om underskrift fra alle.

Hvis en bygdebok publiseres på nettet vil nok kravene skjerpes vesentlig i forhold til vanlig bokform, men jeg har ikke sett en entydig og ubestridt oppskrift på hvor grensen går.

Jeg vil tro at Lokalhistorisk institutt har god oversikt over dette.

[Helge Bjerkevoll]

Ser Geir ovenfor viser til Slekt og Data.
Da er det vel denne uttalelsen fra datatilsynet som er mest interessant selv om dette mest går på internett.

http://www.datatilsynet.no/templates/Page____1356.aspx

Her heter det jo:

"Et særlig interessant spørsmål i denne sammenheng er hvilket rettsgrunnlag slektsforskeren må kunne vise til når slektsdata knyttet til nålevende personer publiseres på Internett. Kreves det alltid samtykke fra den opplysningene er knyttet til? Datatilsynet ser det hensiktsmessig å trekke et skille mellom ulike opplysningstyper her. Forutsatt at opplysningene kun omfatter personnavn og slektstilknytning, er tilsynet av den oppfatning at disse opplysningene kan publiseres uten samtykke fra de(n) omtalte. Dette begrunnes med at personverntrusselen anses liten, all den tid opplysningene til en viss grad allerede er offentlig tilgjengelig."

Om datatilsynet tillater at en slektsforsker uten samtykke fra en person kan oppgi personnavn og slektstilknytning på nettet, så er vel ikke kravet strengere i en slektsbok/bygdebok.

Jeg tror ikke forfatterne av bygdebøker har noe å frykte.
En annen ting er fødselsdato som er en del av personnr. Det er jo fjernet også fra skattelistene og regnes kanskje som sensitiv informasjon?

[Oddvar Munro-Jenssen]

Takk for svar.

Henning, jeg tenker mer generelt i forhold til det å legge ut navn på nålevende personer og vil høre om det er noen andre som har synspunkter, eller vet noe om dette.


Geir, takk for svaret. Jeg skjønner at det er svar på forrigående innlegg. I vårt digitale samfunn der stadig mer blir publisert på nettet tror jeg det er viktig at vi belyser dette problemet. Jevnlig blir vi, og særlig barna, minnet på at vi må være fosiktig med hva som legges ut på nettet. Barna skal ikke legge ut navn eller bosted og vi voksne må tenke gjennom hva vi skal legge ut. Selv om et navn ikke er noen sensitiv opplysning, så er det viktig å ta sine forhåndsregler. kanskje jeg overdriver, men ligger navnet vårt på nettet så ligger det der for evig og alltid, og da har ikke vi noe kontroll over hva det blir brukt til. Slik har samfunnet blitt desverre. Da er det ogå viktig at vi tenker gjennom hva som skal publiseres på nettet.


Det er allerede en del bygdebøker som er lagt ut på nettet, og flere vil det bli. Se dette innlegget i Aura Avis om oppdatering av Sunndalsbøkene:

http://www.auraavis.no/kultur/article4317354.ece

[Oddvar Munro-Jenssen]

Helge, Takk for linken og uttalelsen fra Datatilsynet.

Fødselsdatoene ligger fremdeles ute på skattelistene fra 2001, se blant annet nettsidene til Stavanger Aftenblad, og er tilgjengelig for alle.

[dn04942]

Kanskje det er lurt å lese litt i denne tråden: https://slektsforum.slektogdata.no/view ... hp?t=76535

[Oddvar Munro-Jenssen]

Takk for link, Torill

[6878]

Det som referes i den andre debatten Toril peker ser ut til å være et utdrag av artikkelen i Slekt og Data, pekt til over.

Personens bosted (som framgår i en bygdebok) og fødselsår inngår ikke i de opplysninger Datatilsynet nevner som tillatt.

På den annen side, fødselsår er fritt tilgjengelig i en rekke databaser med ligningsinformasjon. Adressen er for de fleste tilgjengelig i telefonkatalogen.
Jeg antar at de som publiserer dette har konsesjon.

At aviser publiserer hele fødselsdatoen er vel heller tvilsom praksis, men er muligens
begrunnet ut fra unntak i personopplysningsloven? Dette er antakelig behandlet i andre diskusjoner rundt denne publiseringen.