Digitalisering / transkript av døde i kirkebøkene

[Leif Salicath]

Jeg lurer på om det er planer eller oversikt over når en kan få søkemuligheter på døde - bl.a. for Oslo, slik som det er gjort for Bergen Begravede i Bergen.

Jeg ser at noen lokale som Rakkestad har gjort dette.

Finnes det noen planer - og finnes det noen samlet oversikt over hva som er laget av slikt over døde/begravede ?

[Laila Normann Christiansen]

Hei Leif! Registreringen for Bergen ble foretatt ved SAB høsten 1990 med midler fra Ættehistorisk Institutt. Det er foretatt 68 291 registreringer. Altså ble dette gjort i noens arbeidstid. For oss i Oslo, må vi nok derimot regne med at vi må gjøre dette i vår egen fritid...

Noen samlet oversikt finnes vel ikke, men dersom du søker på "døde" øverst til høyre i DIS-Norges "Genealogiske Ressurser" vil du i hvertfalll få fram en del.

Noe vi kunne ha gjort, var å få registrert dødsfallsprotokollene for Oslo da disse jo dekker hele byen. Dødsfallsprotokollene

Her er det både et register på egne fischekort, og selve protokollene på egne kort. Det ideelle hadde vel vært å fullregistrere selve protokollen, men et alternativ ville ha vært år registrere navneregistrene, som går alfabetisk på etternavn for hvert år.

Jeg spurte på Riksarkivet for et par år siden om dette også ville bli skannet og lagt på DA, og det vil det, med tid og stunder. Men - det hadde vært fint å fått det dataregistrert!

Kirkebøkene er også en mulighet selvsagt, men de vil ikke bli registrert for å bli lagt i en stor fil, de vil eventuelt bli transkribert og lagt i enkeltbaser på Digitalarkivet, slik som f.eks. de kirkebøkene som allerede er registrert og lagt på DA: Oslo-kirkebøker

Har du lyst til å være med på prosjekt Dødsfallsprotokoller?

[Leif Salicath]

Hei Laila og tusen takk for utfyllende svar.

Spørsmålet mitt kom etter mangfoldige timer med å systematisk lese kirkebøkene på nett og selv om jeg har fått meg meget stor skjerm, er dette et evighetsarbeide. Riktignok treffer jeg stadig på for meg kjente, navn som jeg ellers ikke ville ha sjekket, men du verden hvor mye lettere alt ville vært hvis dødsfall hadde vært lettere tilgjengelig.

De fleste har vel også lagt merke til at de fleste slektsbøker kun tar med dødsdato når den finnes og ikke sted. Bl.a. pga slik mangel har jeg forsøkt å finne disse slektninger i kirkebøkene.

Jeg føler at jeg kanskje er klar for å delta i registrering snart, men det må i alle fall henstå til neste vinter - for om sommeren er det så mye annet som kaller.

mvh
Leif

Ps. Er det riktig at dødsfallsprotokollene ikke går like langt tilbake i tid som kirkebøkene (dvs kun etter 1822 for Oslo) ?

[Per-Olav Broback Rasch]

Ps. Er det riktig at dødsfallsprotokollene ikke går like langt tilbake i tid som kirkebøkene (dvs kun etter 1822 for Oslo) ?

Ja, de tidligste er vel påbegynt i 1781 mens det for andre steder ikke er bevart før langt ut på 1800-tallet. Listene er allikevel mer innholdsrike enn kirkebøkene utover 1800-tallet.

[Laila Normann Christiansen]

Leif, nå er det jo - for Oslos vedkommende, ikke flere enn fire hoved-menigheter (Vår Frelser/Oslo Domkirke, Aker og Gamlebyen/Oslo Hospital, pluss Garnisonsmenigheten og Tukthuset. Så det er jo ikke uhorvelige mengder å lete igjennom. (Man vet jo som regen et visst intervall av år en person døde.

Værre er det senere, fra byutvidelser og nye kirker i vår kjære by. Da hadde det vært veldig ok å hatt f.eks. dødsfallsprotokollene (i hvertfall registeret, når protokollene legges på DA.

Og - ditt problem med at sommeren er en travel tid, ja det problemet har vi vel alle

DIS-Norge har nedsatt en prosjektgruppe for kilderegistreringen, noe som gir nytt blod og ny giv, og gjør kanskje at vi greier å får satt igang noen nye prosjekter også på kirkebokfronten i OA etter hvert. Følg med og se.

[Leif Salicath]

Mine vanskeligste søk gjelder dessverre Christiania, og da særlig 1700-tallet hvor "alle" het Olsen, Pedersen, Hansen osv. Samtidig var det en periode hvor mange kom til Christiania fra det øvrige østland, slik at jeg ikke vet om de skal finnes under Christiania eller ikke.

Et siste spørsmål: Jeg ser at Familysearch har et stort pilotprosjekt på gang se her - både mht søkemotor og innhold. Er det kjent om de har transkribert norske data som ikke ligger søkbare på Digitalarkivet eller i andre norske kilder ?

[Remi Trygve Pedersen]

Alt FS har digitalisert av norske, svenske og danske kirkebøker finner du her: Lenke

Bare søk på Land, fylke, prestegjeld, så får du opp oversikten over hva FS har. Deretter er det bare å trykke på lenkene så går du direkte til den delen av FS som har med det prestegjeldet du vil søke i. Da søker du også kun i dette prestegjeldet i gitt tidsrom og ikke alt det andre som FS har. Søkemulighetene er også bedre.

Remi

[dn22204]

FS indekserer bare dåp, vielser og nå folketelling 1875. Det betyr at konfirmasjoner, døde/begravede og det som ikke er indeksert av dem bør prioriteres. På sikt er det dog ønskelig å få fullregistrert alt, også det som er navneindeskert av FS, og ha alt på Digitalarkivet.

Jeg er enig med Leif at listene over døde og begravede er slitsomme å lete gjennom, for man må til og lete igjen for hver person en finner født. Av den grunn satte jeg igang å fullregistrere disse i Vardø. To grunner til nettopp Vardø: 1. Jeg har litt slekt der og 2. Det var bortimot ingenting som var registrert der fra før. Så for å prøve å få litt aktivitet der, så startet jeg...

Man har mye igjen for å ta døde og begravede. Man plukker opp barn som døde før de ble døpt eller som døde før konfirmasjon. Disse diste kan man lete opp dåpen til. Man finner navn på foreldre som gjør at man kan lete opp vielser. Og man finner ofte bosted som man kan bruke til å lete i folketellinger, evt. andre kilder.

Jeg var også litt overrasket over at det er så lite av Oslo som var registrert, men mengden er nok til å skremme vannet av de fleste. Men mange av bøkene har så ufattelig god slektshistorisk verdi at det er verd å se nærmere på dem. Spesielt må jeg trekke frem Lysningsprotokollene fra Aker fra 1834 og utover. Der har presten sirlig notert når vedkommende er døpt, konfirmert, senere er også fødselsdato og vaksinasjonsdato med. Altså alt fra attesten som de måtte fremlegge ved lysningen.

Mvh
Petter Stene