Gjertrud Bjørnsdatter

[dn22148]

Gjertrud Bjørnsdatter ble gift i 1671 med Anders Larson Sør-Sylte f. 1643. Hun døde i 1748. Hvor kom hun fra?

[dn22196]

Hei hvis det er riktig Gjertrud jeg har funnet så er hun født ca.1670 Otterskred Arnafjord i Sogn og fjordane.Foreldre opplyst til å være Bjørn Hansen og Guri Jonsdatter.I så fall hadde hun søsken:Jens Bjørnsen 1662-Hans 1664-Gunnar 1665-Marta 1668-Torbjørg 1672-Ingebjørg 1675.Men det er ikke sikkert dette er din Gjertrud da.

[Helge Bjerkevoll]

Problemet her er vel at vi ikke vet om personen Gjertrud Bjørnsdtr Sør-Sylte virkelig har levd. For å sitere bygdebokforfatter:

"Etter Anders og barna sine oppattkallingar skulle kona hans og mor til barna deira heite Gjertrud Bjørnsdtr".

Årstallet 1671 for giftermål er vel satt av at den første sønn de mener å ha funnet (lars) er fødd ca 1772.

O Rekdal mener forøvrig under Kirke-Sylte i Tresfjordboka at Gjertrud er datter av Bjørn Ellingson Kirkesylte (side 229). Ho fødd ca 1655. Gjertrud skal da være datter av et ekteskap der kona ikke er kjent.

I Tresfjordboka finnes avskrift av pengeskatten 1597, leilendingsskatten 1603, Kopskatten 1645, seksdalerskatten 1647, kvegtellingen 1657, manntalla 1664-1666, matrikkelen 1688 osv.
Ja justisprotokoller og skifteprotokoller har han også skrevet av og siterer mye fra.
Så det er ikke tvil om at Rekdal har gjort et svært grundig kildearbeid. Men først ved Ekstraskatten 1762 finner vi altså navn på konene på gardene. Jeg tror vi må ta de fleste av disse 1600-tallskonene for det som de ofte er, altså antakelser mange ganger basert på barnas navn som dukker opp i kirkebøkene på 1700-tallet. Sikkert rett i veldig mange tilfeller, men også en del bomskudd må vi dessverre tro.

Vh Helge

[dn22148]

Oi, Oi ... ! Tusen takk for flott oppdatering! Takker også for historien når det gjelder navnene på mødrene på 1600-tallet!

[Randi Ingunn Selnes]

Er helt enig med Helge når det gjelder å finne damer på 1600-tallet og tidligere. Kirkebøkene for Veøy som Vestnes hørte til begynner jo i 1721, og det er bare de som er født/døpt etter denne tida en kan være sikker på. Selv ei kone som fikk barn, er sjelden nevnt. Det er barnets far og fadderne som står i de tidligste kirkebøkene. En er "heldig" hvis det er ei enslig mor, da måtte hun stå til rette for sine synder og ble nevnt både i kirkebøkene og tingbøkene. Ei gift kone som døde står gjerne uten navn også, f.eks. Ole Pedersens hustru 68 år gammel.

Fra 1680-årene har vi skifteprotokoller for Romsdal, men en finner ikke alle slekter der heller. Bare de som holdt offentlig skifte, og det skjedde gjerne når en ektefelle døde og den andre gifta seg opp igjen. Da kommer det fram hvem som var arvinger etter den avdøde. I skifte kan en få vite mye, også der det ikke var livsarvinger, der hele slektene blir nevnt. Nei, en plass må vi ofte sette sluttstreken for å finne våre aner, og det er vel bedre det ennå få noen oppkonstruerte aner som kanskje aldri har eksistert.

En ting kan være greitt å vite, de dro sjelden langt på denne tiden for å gifte seg. Mye skjedde innen bygda eller i nabobygdene. De fleste landsens folk holdt seg nok i sitt nærområde hele livet.

Mvh. Randi Ingunn

[dn22196]

Hei leste innlegget til Randi.Litt rart det du nevner om å finne damer fra 1600 tallet.Jeg selv har greid å finne helt tilbake til 1580.Men kanskje lettere hvis linjen ikke er brutt.At man ikke gifter seg på nytt og sånn.Men det er fullt mulig.Selvfølgelig kan man støte på problemer hvis det er mye nye giftermål og sånn.Og man kan jo ikke være sikker på at alt stemmer.Men det blir jo litt feil å si at det er umulig.Det blir jo å ta fra alle motet om å komme lenger tilbake i tiden for å finne sine.Jeg selv har vel vært heldig.Mye fordi de fleste har vært gårdbrukere.Og at gårdene har vært arvet videre.Men som sagt ikke gi opp det kan plutselig komme en løsning på spørsmålene.Jeg la inn et innlegg i Ole Sukkestad letingen.For tenk om alle innlegg var like spennende.Sånn at alle kunne fått litt mere hjelp.For det er spennende når man endelig får hjelp fra de mange som sitter å hjelper oss.
Lykke til videre i din leting etter Gjertrud Bjørnsdatter

[Helge Bjerkevoll]

Hei

Selvsagt er det mulig å finne kvinnelige slektninger tilbake til 1500 og 1600-tallet.
Ingen har vel hevdet noe annet.
Men det må da være personer som er nevnt i en eller annen kilde.

Her snakker vi vel om personer av typen, må være slik fordi en sønn hette Bjørn og en datterdatter hette Gjertrud osv.

Har du slektninger som er dokumentert gjennom skifter, justisprotokoller, gamle diplomer eller hva det nå skulle være av gamle skrifter så vil vel de fleste akseptere det. Men en ser jo at "de lærde" vil sette kritisk spørsmålstegn ved de fleste gamle slektskonstellasjoner.

Selv har jeg også i mitt slektsprogram damer fra 1500- og tidlig 1600-tall. Her har jeg stolt på andre slektsforskere uten at jeg kan si hvor pålitelige kilder de har hatt.
En Magdelena nevnt i leilendigslistene som bruker i 1603 kan jo være en av mine slektninger, men å bevise det er umulig. Her blir det nok mest tro og "religion" om brikkene skal falle på plass.

Når det gjelder den person som det er spørsmål om opphav til her så vil en ikke komme videre uten at det dukker opp kilder der en slik person er nevnt.
De tilgjengelige kilder i aktuell tidsperiode og aktuellt distrikt ser ut til å være undersøkt.
I bygdeboka er det vist til et skifte fra Romsdal Geistlige Skifteprotokoll som 1728 har skifte etter ho som etter bygdebokforfatters mening skal være stemor til Gjertrud. Men Gjertrud finnes altså ikke
Men at hustru til Anders Larsson Sør-Sylte f ca 1643 kan stamme fra Bjørn på Kirke-Sylte fødd før 1550 er det nok mulighet for. Men er det slik så får vi neppe vite mer om det.

Skal kona til Anders få navn så tror jeg det må dukke opp et skifte eller en annen skriftlig kilde utenfor distriktet som har en person gift til Sør-Sylte i Veøy prestegjeld. Noe slikt er vel ikke helt utenkelig.

Når jeg til slutt skal avslutte dette innlegg ser jeg at May Kristin har Gjertrud død 1748.
Om det er riktig så kan vel Gjertrud finnes i kildene, og vi har noe mer handfast.
Noe dødsår er ikke å finne i Bygdeboka.

Interessant er det i alle fall med forskjellige innfallsvinkler

[Randi Ingunn Selnes]

Nei, jeg mener ikke at det er umulig, Lisbeth. men det er vanskelig. Fordi det blir så tynt med sikre kilder når en kommer til 1600-tallet og tidligere. Men selvsagt kan en være heldig. Jeg har selv funnet kvinner frå 1400-tallet, og da et par slike "kanskjetyper" fra 1300-tallet, men da kommer en bort i spesielle ting, og jeg er enig i at det er moro. Men som oftest må man sette en sluttstrek omkring der Gjertrud Bjørnsdtr. levde. Jeg sitter nå og arbeider etter ei kirkebok som går attende til 1698, og synes det er fantastisk, mange begynner jo ikke før på 1700-tallet.

Ja, det er en grunn til at det på de eldste brukerne i bygdebøkene, står at en mann hadde følgende barn osb. Det er nok ikke for å diskriminere mødrene, selv om vi på grunn av oppigjenkalling videre i slekta kan ane et navn. Men en må ha kildegrunnlag for å si det.

Selvsagt sier jeg også lykke til videre med leiting etter Gjertrud, men holder fast på at i de fleste tilfeller går grensa omkring der kirkebøkene begynner.

Mvh Randi Ingunn