Sitter og funderer på hvordan det gikk med gravene ved Ålesund kirke under brannen 1904. Der var vel trolig endel graver med trekors som brente? Ble disse satt opp igjen, evt. om det var familiens ansvar og dermed forsvant mange graver fordi folk ikke så seg råd til/fant igjen gravene i kaoset etter bybrannen. Slik at endel ble stående umerket.
Lurer også på hvilke evt. regler som gjaldt om hvor man ble begravet i Ålesund på denne tiden, ved kirken eller på Nordre (bak fjellet). Begge disse kirkegårdene var i bruk, men vanskelig å finne ut av hvem ble begravet hvor. Forøvrig var jo også den på Nørve, øst for bysentrum) tatt i bruk såvidt.
Men altså hvem ble begravet hvor?
Har forsøkt å se i forhold til hvor folk bodde i 1900, men det stemmer ikke med noe geografi/adresse.
Andre som kjenner til dette?
Her er hva som står under Sognehistorikk i Statsarkivet, hvilket ikke kan stemme, ettersom hjelpekirkegården "nordenfor Axelen" ikke heter Nørve, i dag heter den Nordre. Gården(e) Nørve det henvises til ligger på sørsiden av "Axelen".
"Ålesund ble fradelt Borgund som eget prestegjeld fra 1.5.1858 ved kgl.res. 12.1.1858. Ved kgl.res. 10.8.1878 ble det opprettet et residerende kapellani. Hjelpekirkegården på Nørve "nordenfor Axelen" ble opprettet ved kgl.res. 23.11.1878. Etter bybrannen ble det ved kgl.res. 11.2.1904 gitt tillatelse til å bruke gravkapellet på Nørve til kirkelige forretninger inntil det ble bygget ny kirke. Ved regjeringsres. 14.9.1905 ble det vedtatt å bygge ny kirke med 1000 sitteplasser på den gamle tomta. Ved res. 26.3.1965 ble Volsdalen skilt ut som eget prestegjeld. Departementet fikk fullmakt til å fastsette nærmere grenser for det nye prestegjeldet."
Ålesund Kirke, gravsted 1904
Moderator: MOD_Møre_og_Romsdal
Ålesund Kirke, gravsted 1904
Hilsen fra Marianne
- Roger Johan Engvik
- Innlegg: 743
- Registrert: 27. februar 2009 kl. 17.10
- Sted: ÅLESUND
- Kontakt:
Re: Ålesund Kirke, gravsted 1904
Hei Marianne - som grubler over gravsted -
jeg laget for mange år siden en reportasje sammen med Harald Grytten, om Kirkegården bak fjellet, eller Nordre Gravlund, som er det korrekte navnet. I følge Harald økte byens befolkning jevnt og trutt utover i tiåra etter at Ålesund hadde fått byprivilegier - og etter oppblomstringen av bankfisket i 1860-åra. Byutvidelsen i 1874/75 plusset på Buholmstranda, Ysteneset, Fagervika og Skaret fra Borgund. Voksende folkemengde gjorde at gravplassen ved Ålesund kirke ble for liten og byens reguleringskommisjon lokaliserte et område bak og nordom Aksla. Både kapellet og kirkegården her ble tatt i bruk i 1879.
Skytterlaget i byen var ikke begeistret for at gravplassen kom i det området de brukte til skyteøvelser. Men Kommisjonen uttalte: "Det må i høyeste grad ansees som upassende i Nærheden av Dødens Bolig at afholde Skydeøvelser til Forstyrrelse af den Fred og Ro, det burde herske over et saadant sted".
Etter et par tiår var også denne kirkegården for liten. Nørve kirkegård, på sørsida av vegen ved Høgskolen, ble tatt i bruk i 1903. Øvre og Nedre Gravlund henholdsvis i 1926 og 1935.
Nordre Gravlund og gravplassen ved kirka på Aspøya, er i dag regulert som urnelunder og kapellet bak fjellet har vært i bruk som redskapshus for parkvesenet og lager for Aalesunds museum (til vogner). Kapellet på Nørve var også lenge brukt av parkvesenet, som redskapsskjul. Etter bybrannen ble det brukt til kirkelige handlinger i påvente av ny kirke og gymsalen på Aspøy gamle skole, seinere Sangens Hus i Kirkegata, ble også brukt til kirkelige handlinger, som f.eks. dåp, etter at kirka var brent ned, forteller min venn Harald Grytten. En datter av min oldefar Anton Edvard Andersen Engvik ble født om sommeren etter bybrannen i 1904. Hun ble nok døpt i Sangens uthus, som organist Edvin Solem kalte det.
Grytten mener forøvrig at det ikke var problemer med å finne igjen gravene ved kirka etter brannen, for de var plottet inn på kart.
Det var heller ikke noen forskjell eller rang på hvem som ble gravlagt her eller der, men Harald mener at man fra kommunens side presset litt på for å få folk til og begynne og gravlegge sine slektninger inne på Nørve. Der var vel en viss vegring, det var jo langt innpå landet! De som hadde gravsted ved kirka eller bak fjellet fortsatte naturlig nok å bruke disse.
Håper dette var litt oppklarende ...
Roger Engvik
jeg laget for mange år siden en reportasje sammen med Harald Grytten, om Kirkegården bak fjellet, eller Nordre Gravlund, som er det korrekte navnet. I følge Harald økte byens befolkning jevnt og trutt utover i tiåra etter at Ålesund hadde fått byprivilegier - og etter oppblomstringen av bankfisket i 1860-åra. Byutvidelsen i 1874/75 plusset på Buholmstranda, Ysteneset, Fagervika og Skaret fra Borgund. Voksende folkemengde gjorde at gravplassen ved Ålesund kirke ble for liten og byens reguleringskommisjon lokaliserte et område bak og nordom Aksla. Både kapellet og kirkegården her ble tatt i bruk i 1879.
Skytterlaget i byen var ikke begeistret for at gravplassen kom i det området de brukte til skyteøvelser. Men Kommisjonen uttalte: "Det må i høyeste grad ansees som upassende i Nærheden av Dødens Bolig at afholde Skydeøvelser til Forstyrrelse af den Fred og Ro, det burde herske over et saadant sted".
Etter et par tiår var også denne kirkegården for liten. Nørve kirkegård, på sørsida av vegen ved Høgskolen, ble tatt i bruk i 1903. Øvre og Nedre Gravlund henholdsvis i 1926 og 1935.
Nordre Gravlund og gravplassen ved kirka på Aspøya, er i dag regulert som urnelunder og kapellet bak fjellet har vært i bruk som redskapshus for parkvesenet og lager for Aalesunds museum (til vogner). Kapellet på Nørve var også lenge brukt av parkvesenet, som redskapsskjul. Etter bybrannen ble det brukt til kirkelige handlinger i påvente av ny kirke og gymsalen på Aspøy gamle skole, seinere Sangens Hus i Kirkegata, ble også brukt til kirkelige handlinger, som f.eks. dåp, etter at kirka var brent ned, forteller min venn Harald Grytten. En datter av min oldefar Anton Edvard Andersen Engvik ble født om sommeren etter bybrannen i 1904. Hun ble nok døpt i Sangens uthus, som organist Edvin Solem kalte det.
Grytten mener forøvrig at det ikke var problemer med å finne igjen gravene ved kirka etter brannen, for de var plottet inn på kart.
Det var heller ikke noen forskjell eller rang på hvem som ble gravlagt her eller der, men Harald mener at man fra kommunens side presset litt på for å få folk til og begynne og gravlegge sine slektninger inne på Nørve. Der var vel en viss vegring, det var jo langt innpå landet! De som hadde gravsted ved kirka eller bak fjellet fortsatte naturlig nok å bruke disse.
Håper dette var litt oppklarende ...
Roger Engvik

Re: Ålesund Kirke, gravsted 1904
Hallo Roger, takk skal du ha.
Ja, jeg har hørt om dette at det var jo "laaangt på landet" å begrave sine på Nørve. Nei det var nok ikke lett for byfolk å skulle ha gravsted helt der inne. Man reiste jo på hytta innenfor Nørvasundbroa for 50 år siden, og da ikke annet enn i helgene (dvs fra lørdag til søndag)! Det var jo langt.
Forøvrig interessant mht utvikling at min tante på 92 som døde i fjor snakket om at aldri om jeg ville ligge begravet "laaangt på landet", da omtalte hun Hatlehol gravsted.
Og selvfølgelig er hun begravet på Nørve
Apropos, de artiklene som er blitt skrevet i Sunnmørsposten gjennom årene som omhandler gamle Ålesund er de samlet i bøker/hefter - i ikke forkortet utgave? Mange er vel Byvandringsbøkene tuftet på og noe i skrifter far museet, men selvstendige bøker?
Eller at Sunnmørsposten får sitt eget historiearkiv på nett? Der er det ikke så mye å finne så langt jeg har forsøkt å søke etter stoff. Ville bli glad om noen fortalte at jeg tar feil og at slike lokale sider finnes på nett
Ja, jeg har hørt om dette at det var jo "laaangt på landet" å begrave sine på Nørve. Nei det var nok ikke lett for byfolk å skulle ha gravsted helt der inne. Man reiste jo på hytta innenfor Nørvasundbroa for 50 år siden, og da ikke annet enn i helgene (dvs fra lørdag til søndag)! Det var jo langt.
Forøvrig interessant mht utvikling at min tante på 92 som døde i fjor snakket om at aldri om jeg ville ligge begravet "laaangt på landet", da omtalte hun Hatlehol gravsted.


Apropos, de artiklene som er blitt skrevet i Sunnmørsposten gjennom årene som omhandler gamle Ålesund er de samlet i bøker/hefter - i ikke forkortet utgave? Mange er vel Byvandringsbøkene tuftet på og noe i skrifter far museet, men selvstendige bøker?
Eller at Sunnmørsposten får sitt eget historiearkiv på nett? Der er det ikke så mye å finne så langt jeg har forsøkt å søke etter stoff. Ville bli glad om noen fortalte at jeg tar feil og at slike lokale sider finnes på nett

Hilsen fra Marianne
Re: Ålesund Kirke, gravsted 1904
Jeg glemte en ting. På nettsiden til gratisavisen Nytt i Uka er der arkivsamling av 'Sett fra krakken artiklene' av Harald Grytten for de som er spesielt interessert i Ålesund. Nytt i Uka og gå til "Sett fra krakken".
Disse artiklene som står ukentlig i Nytt i Uka er noen perler av lokalhistorie ispedd den Grytten'ske humor, kanskje litt ironi, - men aller mest faktakunnskap.
God lesing!
Disse artiklene som står ukentlig i Nytt i Uka er noen perler av lokalhistorie ispedd den Grytten'ske humor, kanskje litt ironi, - men aller mest faktakunnskap.
God lesing!
Hilsen fra Marianne
- Roger Johan Engvik
- Innlegg: 743
- Registrert: 27. februar 2009 kl. 17.10
- Sted: ÅLESUND
- Kontakt:
Re: Ålesund Kirke, gravsted 1904
Når det gjelder artikler med byhistoriepreg finnes de nok ikke i egne bøker eller på nett hos Sunnmørsposten. Unntatt er redaktør Magne Flems bøker om For noen tiår siden og Sildefisket. Ellers er der litt i min bok "Venner og naboer", også utgitt av Sunnmørsposten. Ellers må man nok på mikrofilmruller - og nå i datarkivet. Det hadde vært fantastisk å kunne hatt det gamle stoffet digitalt, men det ville kreve enormt å få det til i dag. Der eksisterer et klipparkiv som arkivar Else Isaksen kjenner, hun var med på å lagre der, og der ligger avisartiklene arkivert på tema. Men - dette arkivet gjelder kun årene 1962 til 1991.
Du har rett i at noe av avisstoffet ble brukt som grunnlag for en del av stoffet i noen av Harald Gryttens bøker.
Du har rett i at noe av avisstoffet ble brukt som grunnlag for en del av stoffet i noen av Harald Gryttens bøker.