Hvordan finne fram bakover i tid?

[dn16031]

Hei.

Hver gang jeg følger en av mine anelinjer bakover i tid, stopper det omkring 1600-1630. Kan noen komme med tips om hvordan jeg kan finne linjene lenger bakover i tid? Jeg ser endel finner tilbake til vikingene, og kanskje før det også. Hvordan er det mulig...?

Alle tips mottas med takk

mvh
Torill Aasegg

[dn18553]

Det er som oftest en god grunn til at de fleste linjene stopper på 1600-tallet eller før - det eksisterer som regel ikke kilder som kan belyse videre slektsskapsforhold. Det betyr selvsagt ikke at det går an å kommer lenger bakover, men dette begrenser seg stort sett til adelsslekter og andre slekter fra det øverste sosiale sjikt som ofte eide mye jordegods. Slik jeg har forstått det, er det nok ikke flere slekter enn det du kan telle på en hånd som kan føres tilbake til tiden før Svartedauen.

Jeg har lagt merke til at for en del slektsforskere er det å komme langt tilbake i tid et mål i seg selv, og for en del fører dette til at man gir blanke i alt som heter kildekritikk og sunn fornuft. Jeg vil tro at det er denne typen slektsforskere som står bak de fleste av linjene du har sett som går tilbake til vikingtiden og enda lenger.

Så svaret på ditt spørsmål "Hvordan er det mulig...?" må bli "Det er ikke mulig".

[dn16031]

Det er som oftest en god grunn til at de fleste linjene stopper på 1600-tallet eller før - det eksisterer som regel ikke kilder som kan belyse videre slektsskapsforhold. Det betyr selvsagt ikke at det går an å kommer lenger bakover, men dette begrenser seg stort sett til adelsslekter og andre slekter fra det øverste sosiale sjikt som ofte eide mye jordegods.

Men hvorfor stopper det på 1600-tallet? Var det ingen notater/protokoller/skrifter på den tida...?

Slik jeg har forstått det, er det nok ikke flere slekter enn det du kan telle på en hånd som kan føres tilbake til tiden før Svartedauen.

Alle slekter kommer vel fra før Svartedauen...? Ei slekt kan vel ikke bare plutselig dukke opp fra intet....

Jeg er nok også av dem som synes det hadde vært artig å komme lengst mulig bakover, i håp om at jeg ikke stammer fra Harald Hårfagre....



mvh
Torill Aasegg

[dn03022]

Folk flest i Norge omkring 1600 bodde på landet og levde av jordbruk, og hovedkilden for slektsforskere og lokalhistorikere til kunnskap om personer og slekter i landbruket ca 1600 er skattemanntall og jordebøker; disse starter stort sett omkring år 1600. (Eldre skatteanntall og jordebøker ble kassert, blant annet i Rentekammeret i København i første halvdel av 1700-tallet - av plassmangel). Når hovedkilden til kunnskap om norske slekter først tar til omkring år 1600, får det til følge at norske slekter - flest - kan rekke bakover til ca 1600.

[dn16031]

Ah, ok. Takk for svar

Da får jeg vel bare finne meg i at slektene "starter" på 1600-tallet.


mvh
Torill Aasegg

[dn18989]

Det finnes kilder lenger tilbake, som f.eks.prestehistorie og adel etc. Men er man av "vanlig bondeslekt" (som de fleste av oss....) er det vanskelig med kilder. Har selv funnet tilbake til gudene Odin o.a. på nettet, men her er vel kildematerialet heller tynt....?!? Både prester og adel finnes på nettet, men vær kritisk til kildene. Lykke til med videre leting.

[dn03022]

Det er store regionale forskjeller. Noen steder, som i Gudbrandsdalen, kan en del bondeslekter føres bakover til senmiddelalderen. Andre steder, som Østerdalen, kan knappest en eneste slekt (med ytterst få unntak) føres bakover eldre enn 1600. Årsaken til ulikheten er dels de bevarte kildene, dels ulikheten i bodegodseie. Mye kilder fra middelalderen i strøk med mye jordeiendom i bondeeie fører til gode muligheter for å kartlegge bondeslektene. Dette slår til i Gudbrandsdalen, dels også andre steder, som Fyresdal, Jemtland, etc etc. Slik var det ikke i regioner med mye offentlig eiendom.

[gj02415]

Antropologiske DNA tester kan være en mulighet, men disse kan bare angi direkte farslinje og direkte morslinje, men du kommer da til gjengjeld lengre bakover i tid.

Hei.

Hver gang jeg følger en av mine anelinjer bakover i tid, stopper det omkring 1600-1630. Kan noen komme med tips om hvordan jeg kan finne linjene lenger bakover i tid? Jeg ser endel finner tilbake til vikingene, og kanskje før det også. Hvordan er det mulig...?

Alle tips mottas med takk

mvh
Torill Aasegg

[gj00026]

Antropologiske DNA tester kan være en mulighet, men disse kan bare angi direkte farslinje og direkte morslinje, men du kommer da til gjengjeld lengre bakover i tid.

Jeg kan ikke forstå at man kan komme lenger tilbake med DNA, for det finnes knapt identifiserte kropper fra før 1600 å sammenlike DNA med. Man kan nok fastslå at to nålevende personer f.eks. har likt mitokondrielt DNA, og dermed har en felles stammor, men DNA hjelper jo ikke med å fastslå hvem denne felles stammoren var, eller via hvilke personer avstamningen går.

[dn16031]

DNA blir nok "litt" annen retning enn det jeg hadde forestilt meg ja... Ser det ytterst vanskelig å grave opp stammødre og -fedre for å hente ut DNA for å sammenligne med mitt eget. Det ville vel også være å lete "litt" i blinde å komme bakover i tid på denne måten. Jeg vet jeg har aner fra bl.a. Jämtland, men jeg skjønner ikke hvordan DNA skal kunne hjelpe meg...

Da jeg la ut spørsmålet mente jeg skriftlige kilder hvor jeg kan lete meg bakover.



Mvh
Torill

[dn03022]

Nå er du litt mer presis, Torill, enn tidligere, for nå navngir du Jemtland. I Jemtland har du meget gode muligheter for å finne aner tilbake til slutten av 1400-tallet. Jemtland er det av de norske landskapene (i historisk forstand) der kildene ligger best til rette for å nå så langt bakover i slektsforskningen. Her er kildene rikere enn i andre landskaper.

Jemtlands lensregnskaper er delsvis oppbevart i Riksakrivet i Oslo (Rentekammeret, Lensregnskapet, Trondhjems len), dels i Stockholm (Handlinger överlemnade från det norske Riksarkivet år 1900). Jemtland och Härjedalens Diplomatarium er utgitt til ca 1530 i 3 bind, samt at det foreligger et tilleggsbind av Olle Holm, utgitt av Landsarkivet i Östersund. I Östersund er det også utgitt en del andre viktige kilder, så som lensregnskaper fra 1560-årene. Og til sist oppbevares det i Landsarkivet er mengde diplomer. Disse er delvis avskrevet i Riksarkivet (Oslo), Kjeldeskriftavdelingen.

[dn16031]

Jämtland, Snåsa, Fosen, Hemne, Byneset, Kvikne, Innset, Soknedal, Aure, Surnadal, Rindal, Røros, Vingelen, Os, Alvdal... Jeg kunne ramset opp mange steder jeg prøver å komme bakover i tid, og ettersom det dreier seg om flere områder her, spurte jeg litt mer generelt. Men om jeg har skjønt riktig er det stort sett stormenn og forbrytere som er omtalt for tidligere tider?


Mvh
Torill

[gj02415]

Du kan faktisk komme et stykke bakover. Med disse geneologiske og antropologiske testene kan du avdekke både et mulig tidspunkt og geografisk lokalisering for din direkte fars eller morslinjes opphav, og det UTEN å grave opp oldeforeldre fra 1600 tallet (det skal jo ikke teste farskap, men opphav!).

Uansett, spørsmålet i denne tråden var "hvordan finne fram bakover i tid?", hvis du skal komme noe lengre bakover så er desverre testing den eneste veien med dens begrensnger og muligheter.

Antropologiske DNA tester kan være en mulighet, men disse kan bare angi direkte farslinje og direkte morslinje, men du kommer da til gjengjeld lengre bakover i tid.

Jeg kan ikke forstå at man kan komme lenger tilbake med DNA, for det finnes knapt identifiserte kropper fra før 1600 å sammenlike DNA med. Man kan nok fastslå at to nålevende personer f.eks. har likt mitokondrielt DNA, og dermed har en felles stammor, men DNA hjelper jo ikke med å fastslå hvem denne felles stammoren var, eller via hvilke personer avstamningen går.

[dn03022]

Robert, hvis du har en nyhet å fortelle, der DNA kombinert med skriftlige kilder har ført til konklusjonen om innvandring fra Finnland, synes jeg du burde meddele dette på en skikkelig måte. For eksempel ved en artikkel til Slekt og Data (eller andre slektshistoriske tidsskrifter).

[dn03022]

Til Torills siste spørsmål: Nei, du har ikke forstått det riktig. Uttrykket ditt: "stort sett stormenn og forbrytere som er omtalt for tidligere tider?" bygger ikke på noen av svarene jeg har gitt deg. Hvor har du dette fra, når mine svar har helt annet innhold ?

For Jemtlands vedkommende kan *en meget omfattende del av bondebefolkningen* føre sine aner bakover til 1500-tallet, og til 1400-tallet. I Gudbrandsdalen kan anslagsvis 50 til 100 slekter føres bakover til midten av 1500-tallet.

MEN, siden du nevner steder i Nord-Østerdalen: der stopper kildene tidlig på 1600-tallet. Knappes noen slekt derfra kan føres lenger bakover enn 1600.

For å kunne nå 1200-tallet med en anetavle, må en ha "veien" via adelsslekter, eller, i enkelte spesielle tilfeller, ressurssterke bondeslekter.

[dn16031]

Til Tore:

Det var ikke myntet på det du har svart! Beklager om det kom frem sånn. Jeg tenkte bare at man måtte ha gjort seg bemerket på noe måte for å bli skrevet om, om du skjønner, og det var derfor jeg brukte "stormenn og forbrytere". I annførselstegn vel å merke, ettersom jeg selvsagt ikke mener at alle som er omtalt i tidligere skrifter var stormenn eller forbrytere...

Jeg har fått endel tips over her nå, om hvor jeg kan finne aner bakover i tid. Finnes det noen oversikt over slikt på DIS' sider? Kilder før 1600 altså?


mhv
Torill

[dn03022]

Da føler jeg at du er over i en ny debatt. Det finnes en rekke bøker med oversikt over kilder til norsk historie [en av dem er Norsk historisk leksikon]. Jeg antar at disse lar seg finne via DIS-Norges webside, der du forøvrig også finner lenker til noen av kildene.

Bakerst i alle bind av Cappelens og Aschehougs norgeshistorier, utgitt henholdsvis på 1970- og 1990-tallet, finnes det også kildereferanser.

[gj00026]

Du kan faktisk komme et stykke bakover. Med disse geneologiske og antropologiske testene kan du avdekke både et mulig tidspunkt og geografisk lokalisering for din direkte fars eller morslinjes opphav, og det UTEN å grave opp oldeforeldre fra 1600 tallet (det skal jo ikke teste farskap, men opphav!).

Uansett, spørsmålet i denne tråden var "hvordan finne fram bakover i tid?", hvis du skal komme noe lengre bakover så er desverre testing den eneste veien med dens begrensnger og muligheter. Jeg har anvendt testing i kombinasjon med tradisjonell geneologi. Jeg vet at min direkte farslinje, har vært i Norge ivertfall 300 år, men jeg vet i tillegg noe som ikke kirkebøkene eller folketellingene forteller. Hans far eller direkte farslinje kom fra sentrale Finland til Norge innen de siste 28 generasjoner, mest trolig på 1600 - 1700 tallet med de første innvandringsbølgene.

Jo, dette følger jeg deg på. Men det blir det en litt annen form for slektsgransking enn den jeg først og fremst er interessert i, ettersom jeg er på jakt etter mine forfedres navn og gjerninger - selv om det for så vidt er interessant å vite at en av mine ukjente aner i direkte mors- eller farslinje kom til Norge fra x ved år y.

Da er vi nok enige likevel!

[Jan Erik Aas]

For mange Alvdøler, i Nord-Østerdalen, går det mange anelinjer over til Gudbrandsdalen. Dette via Folldalen.

[Astrid Ryen]

Jeg har fulgt meg på denne debatten i håp om at det ble sagt noe fornuftig, og det ble det jo Når dette er sagt, har jeg en vag følelse av at det i visse kretser ikke er helt "stuerent" å ha anelinjer som stopper sist på 1700-tallet. Eller tar jeg feil?

Aner tilbake til 1600-tallet har jeg først og fremst på Røros og i Støren prestegjeld. Men så har jeg mine husmenn på Hedemarken - jeg har etter mye slit nylig kommet meg forbi FT 1801 for to av dem, og det ser ut til å ha stoppet opp foreløpig. Men en ting har jeg lært siden jeg ble pensjonist og fikk tid og krefter til å søke i primærkilder (foreløpig kirkebøker): det er først nå jeg fatter helt hvor begrensningen ligger for en del mine aner, særlig på Østlandet.

Jeg er og forblir en amatør - også i ordets opprinnelige betydning - jeg elsker å drive med dette! Jeg ønsker dermed alle en god helg.

[dn03022]

Utgangspunktet for debatten var hvorfor anelinjene bakover stoppet opp omkring 1600-1630. Og det spørsmålet mener jeg nå er besvart. Jeg har ikke lagt merke til at noen tidligere innlegg, før Astrids, dveler med spørsmålet om anelinjer som stopper opp på 1700-tallet.

Hva som er stuerent og ikke stuerent er så ymse. Men jeg kan jo ikke la være å opplyse om at i den etablerte vitenskapelige genealogien, slik det har vært utøvd på kontinentet, så er ikke anetavlejaget i det hele tatt stuerent. Der går det etter etterslektsprinsippet, om dere forstår hva jeg mener.

Hvis noen har anelinjer som stopper opp på 1700-tallet, så handler det ikke om mangel på stuerenhet, men på kildeproblemer, muligens knyttet til folk som har migrert. Eller det skyldes at det ikke har vært lagt ned arbeidstid i å finne ytterligere aner. Men det blir en annen debatt enn den som ble trukket opp her i det første innlegget.

[Astrid Ryen]

Takk for dine kommentarer, Tore. "Stuerent" var kanskje et litt flåsete uttrykk fra min side. Jeg lar mine omtalte husmenn ligge en stund, og så kan jeg reise mitt spørsmål i en egen tråd om nødvendig. Er enig i at det var noe utenfor dette temas spørsmål.