Hva er riktig å satse på?Lokalt uttale eller kirkebøker?

[Kristin Scheie Aasen]

Hei!

Jeg sendte brev til en bygdebokforfatter. En grei mann.
Bygda ligger i Setesdalen.

Jeg spurte ham om Olaf var riktig navn på min 3 X tippoldefar, siden det stod slik i bygdeboka. Min 3 x tippoldefar dro til Kr.sand en gang på beg. av 1800-tallet.

Nylig fikk jeg svar. Han sa at i bygda var det normalt å bruke Olaf og ikke
Ole. Fordi ute i bygda uttalte man til vanlig Olaf. Selv om det står i kirkeboka og på gravstøtte (Kr.sand): Ole.

Så mitt spørsmål, er: Hva er riktig å satse på? Jeg trodde det var kirkebøkene vi satset på.
At det skriftlige telte mer enn det muntlige.

Har andre kommentarer til mitt spørsmål?

Imøteser svar.

Mvh. Kristin S. Aasen

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Så mitt spørsmål, er: Hva er riktig å satse på? Jeg trodde det var kirkebøkene vi satset på.
At det skriftlige telte mer enn det muntlige.

For eldre tider, slik som dette, er det eit spørsmål utan noko eintydig "rett" svar. Du skal ikkje grave mykje i kjeldene før du finn same person med ulike namneformer. Eg trur min rekord er 13 skriftformer for same person. Eg har også funne same gardsnamn skrive på 4 ulike måtar - i ei og same dåpsinnførsle. Kva reknar eg då som det "rette" namnet?

Dette kjem m.a. av at ein fast og eintydig skriftnorm (både for personnamn og andre ord) er eit nyare fenomen. Ein slektning av meg, f. 1910 - d. i år, brukte éi namneform sjølv (iallfall den tida eg veit om), nær familie brukte ei litt anna, og ei tredje stod i kyrkjeboka. Formelt sett var det den siste som var "rett" (for yngre folk er det folkeregisteret som gjeld som norm).

Ditt tilfelle må vere 150 år eldre, og då var det ikkje noko regulering av dette. Sannsynlegvis hadde forfattaren din rett i at tippen din vart kalla "Olaf" i heimbygda. At presten skreiv Ole, var ikkje så uvanleg. Nokre tiår før skreiv dei kanskje Oluf, og endå tidlegare Olluff - og kring 1900 kanskje Olav - utan at uttalen var vesentleg annleis.
Det kan også vere at "Olaf" i Setesdalen vart "Ole" då han kom til Kr.sand.

[dn03022]

Jeg er enig med Ivar, men vil "spisse" svaret til å sterkt anbefale deg, Kristin, å følge rådene fra bygdebokforfatteren, ved å velge Olaf.

[Kristin Scheie Aasen]

Takk for innlegg så langt! Er det flere som vil komme med kommentarer?

Hva skal jeg registrere med i slektsprogrammet mitt? Ole el. Olaf.

Jeg antar Olaf (når det er anbefalt å følge råd eller lignende fra bygdebokforfatteren), selv om det står Ole i kirkeboka.

Mvh. Kristin S. Aasen

[Sven Olaf Borg]

Kona har slekt i Setesdalen som jeg har forsket litt på, og for å gi et eksempel på hvordan det var i Setesdal:

I familien, og i Setesdal er navnet Niklos vanlig. I kirkebøkene for den gamle slekten har presten skrevet Nicolaus. Jeg har selv brukt det som er vanlig uttale, altså Niklos, men har gjort en anmerkning i slektsprogrammet om at presten har ført inn vedkommende i kirkeboken med navnet Nicolaus.

Sven

[Ketil Firing Hanssen]

I slektsprogrammet bør alle kildebelagte navnevariasjoner tas med, i tillegg til et normalisert navn (Olaf) som benyttes i rapporter.

[Laila Normann Christiansen]

Enig - jeg bruker et navn i visning, og registrerer så andre varianter med kilder til forskjellige hendelser. (Alternative navn). Da kommer dette fram i rapporter, og de kan også søkes fram.

[Arild Jarle Kompelien]

Når min bestefar skrev navnet sitt, skrev han Ole, men ingen kalte ham annet enn Ola. Hos meg heter han derfor Ola. Det blir analogt med Olaf i Setesdalen. Den type navn er uproblematiske (for meg).

Men alle navn er ikke like, noen byr på andre problemer. Det er ikke enkelt å være konsekvent, og da kommer normalisering av navnene inn. Det blir som ellers i skriftspråket. Jeg skriver bokmål, men må normalisere skriftformene fra dialektformer. På mi dialekt heter det /kjærkje/, men jeg skriver kirke. Slik også med navn.

Tanken blir omtrent slik: Navn, og andre ord for den del, har en skriftform, men uttalen kan variere avhengig av både tid og sted. Navnet kan være Torgeir, men ble i Solør uttalt noe i retning av /taærjer/, der aæ her blir brukt for en trang a-lyd som i engelsk cup. Det norske alfabetet har ingen bokstav for denne lyden, og jeg normaliserer til Torgeir.

Maria ble i Solør uttalt /mærja/, Torleiv /tølløv/, andre steder kanskje andre uttaleformer. Jeg ser da på dette som at Maria og Torleiv er NAVNET, men at uttalen kan variere. Og hva de nøyaktig sa til enhver tid og sted er ikke så lett å si med sikkerhet.

De fleste variasjoner i skriftformer finner jeg uproblematiske. Om navnene skrives Marte eller Marthe, Mattias eller Mathias, Morten eller Maarten bekymrer meg lite siden det uansett kun er forskjellige måter å skrive Marte, Mattias og Morten.

[Kristin Scheie Aasen]

Hei alle sammen!

Takk til alle sammen som kom med innlegg!

Det var interessant og lærerikt. Fint å få tipset om at man kan lage merknad (i slektsprogrammet) i tilfeller med bruk av flere stavelser av navn.

Mvh. Kristin.

[Arild Jarle Kompelien]

I de fleste tilfeller synes jeg stavemåten er lite interessant, eller rettere sagt, den betyr ikke så mye. Om navnet skrives Marte, Marthe, eller Martthe betyr lite. For meg er det Marte uansett. Navnet mitt er blitt skrevet Kompelainen, Kropelien o. l. Det kan være morsomt å samle på, men det betyr lite for meg, og jeg håper også det vil bety lite for eventuelle etterkommere. Feilskriving bør ikke være retningsgivende for formene man skal bruke.

Det som derimot er interessant, er - hva het han/hun egentlig? Fra eget arbeid hadde jeg fra kirkeboka registrert noen Marter. Når jeg ei tid etter leste tingboka (fra tida rundt 1750), dukket noen Marter opp i rettssaker, og kunne da bli nevnt som Marit (mens ingen var nevnt med det navnet ved dåp). Hva betydde det?

Den slags problemstillinger er interessante. Tingboka er ei primærkilde på lik linje med kirkeboka, og når det gjelder navn avspeiler den muligens bedre enn kirkeboka hva folk egentlig het. Dette fordi presten nok var mer bevisst på navn og fordansking enn sorenskriverne som var mer opptatt av innholdet i sakene enn hva folk "burde" bli kalt.

[gj01388]

Hei,

bra og se at det ikke bare er jeg som har dette problemet

Det jeg tenker mest på er hvilket navn jeg skal bruke som "hoved"navn i slektsprogrammet. Legger selvfølgelig de andre variantene til som navnevarianter.

Har f.eks dette eksempelet: Lars og Lauritz. Hvem skal jeg bruke? Det har jo litt og si, for alle barna blir jo hetende enten larsen/larsdatter eller lauritzen/lauritzdatter!

Hvordan har dere andre valgt når dere ikke vet med sikkerhet hvem av navneformene som ble brukt av personen(e) selv?

Mvh
Øyvind Kallstad