Niri Engebretsøn Rønningen + Anne Halvorsdatter Herbjørnsrud

[dn28895]

Finner dette paret i bygdeboka Sandsværs Historie, Bind 3.
Niri Engebretsøn Rønningen f. ca 1741 d.1822 g.m. Anne Halvorsdatter Herbjørnsrud f. ca 1744 d. 1825

Hvor det står at han opprinnelig kom fra Rønningen, Heddal og kjøpte Søndre Bakke, Sandsvær i 1795 for 790 riksdaler og flyttet dit. Kona er nevnt fra Herbjørnsrud, Trolldalen, Heddal
Navnet på søsteren hennes skal ha vært Maria Engebretsdatter f.1738 og hun og foreldrene hennes nevnes her:

http://www.nb.no/nbsok/nb/303236013bf8a ... ang=no#579

og de skal ha hett Engebret Madssøn og Asgerd Nirisdatter, men jeg har ikke funnet noe mer om dem.

Er det noen som kjenner til noe mer om de nevnte? Bostedet til Niri knyttes til i Heddal, Rønningen er jo et navn som er knyttet til flere gårder i Heddal, skjønner jeg og Anne skal ha kommet fra Herbjørnsrud.

Sandsværs Historie, Bind 3:
http://www.nb.no/nbsok/nb/303236013bf8a ... ang=no#359

mvh
F-C

[dn32133]

Bare en liten korrigering først: Det var ektemannen Niri Engebretsøn som var bror til Maria Engebretsdatter, ikke kona hans som var hennes søster.

Niri Engebretsøn finner vi døpt 30/7 1741 i Heddal. Fornavnet hans er da skrevet Neri. Videre nevnes faren hans, Engebret Madssøn, som husmann. Det sies ingenting om hvilken plass han bodde på. Av fadderne er bare en nevnt med bostedsnavn, han bodde på Tinne. Langt nede på venstre side:
Kildeinformasjon: Telemark fylke, Heddal, Ministerialbok nr. 3 (1723-1783), Fødte og døpte 1741, side 74.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-77

Niri Engebretsøn og Anne Halvorsdatter giftet seg 29/12 1767 i Heddal. Fornavnet hennes er da skrevet Anna. Nest øverst på høyre side:
Kildeinformasjon: Telemark fylke, Heddal, Ministerialbok nr. 3 (1723-1783), Ekteviede 1768, side 123.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-145

De to kausjonistene oppgis begge med Rui som bosted. I hvert fall den ene av dem var plassmann under Rui søndre (i 1950-matrikkelen kalt Rui østre). Det er i nabolaget til Herbjørnsrud.
http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webce ... =294#nedre

Anne Halvorsdatter Herbjørnsrud døpt 12/1 1744. Faren hennes kalles bare for Halvor Herbjørnsrud. Langt oppe til venstre:
Kildeinformasjon: Telemark fylke, Heddal, Ministerialbok nr. 3 (1723-1783), Fødte og døpte 1744, side 59.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-80

Det fins et manntall fra 1782 for Heddal (i den gamle versjonen av Digitalarkivet kalt folketelling). Dette lister opp brukere av gårder og plasser i prestegjeldet med noen tilleggsopplysninger som om de var gift, hvor mange barn de hadde og om det var andre personer i husholdningen. Min erfaring fra nabobygder er at dette manntallet ikke er fullstendig og i liten grad nevner brukere av umatrikulerte plasser.
http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webce ... etanr=2333

I 1723 het oppsitteren på Herbjørnsrud Halvor Torchelsøn:
Kildeinformasjon: Telemark fylke, Øvre og Nedre Telemark, Matrikkel (RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0122), 1723-1723, oppb: Riksarkivet.
Merknader: Matrikkelprotokoll
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39164/40/


Jeg kan ikke se at Niri med familie er nevnt i 1782-manntallet. Men utfra at de døpte sin eldste sønn Halvor etter morfaren, er det trolig at de i hvert fall til å begynne med bodde hos Annes foreldre. Videre er det trolig at de fikk flere barn enn de som er nevnt i Sandsværs historie. For Herbjørnsrud er det i 1782 nevnt to brukere: en Halvor og enken Ingeborg (samme lenke som ovenfor).


Engebret Madssøn og Asgjerd Nirisdatter, her skrevet Aschier Nerisdaatter, giftet seg i Heddal 28/11 1726. Begge kausjonistene oppgis med Tinnes som bosted. Da er sjansene store for at i det minste enten brud eller brudgom også kom fra samme gård – eller i hvert fall fra samme nabolag. Nest nederst til venstre:
Kildeinformasjon: Telemark fylke, Heddal, Ministerialbok nr. 3 (1723-1783), Ekteviede 1725-1727, side 84.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-106


For å komme deg videre vil jeg anbefale at du ser i bygdeboka for Heddal, Hitterdalsboken, om hva det står om Anne Halvorsdatters familie på Herbjørnsrud. Dette er en gård, og dermed vil du trolig kunne følge hennes aner bakover i tid. Bygdeboka er av den gamle typen som i liten grad omtaler folk som bodde på husmannsplasser, men er du heldig står det under Herbjørnsrud hvilket Rønningen Niri Engebretssøn kom fra. I samme bok bør du også se under Tinnes om du kan finne opphavet til Engebret Madssøn og Asgjerd Nirisdatter. Hvis du ikke finner noe der, se under nabogårdene.

Du bør også se i matrikkelutkastet av 1723 etter brukere som heter Mads og Niri og sjekke om Engebret og Asgjerd kan være deres barn. Jeg finner ingen Mads nevnt, men en Niri Larssøn som bruker på Åse øvre som han eier sammen med barna sine, noe som kan tyde på at han var enkemann:
Kildeinformasjon: Telemark fylke, Øvre og Nedre Telemark, Matrikkel (RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0121), 1723-1723, oppb: Riksarkivet.
Merknader: Eksaminasjonsprotokoll
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39163/59/


Siden bygdeboka er så svak på husmannsfolk har Notodden Historielag gått i gang med å registrere historien til plassene i kommune. Så langt har det resultert i ett bind som omhandler plassene på gårdene nærmest dagens Notodden by. Siden både Tinne og Tinnes er blant gårdene som dekkes av boka, er mulighetene store for at du vil finne Engebret Madssøn og Asgjerd Nirisdatter nevnt der hvis du ikke finner dem i Hitterdalsboken, kanskje også opphavet deres. Selv har jeg ingen av disse bøkene tilgjengelig.
http://www.notoddenhistorielag.no/index.php?page=salg-2

[dn28895]

Hjertelig takk skal du ha for at du tok deg så mye tid, Dag. Her fikk jeg mye å jobbe med. Fant at Hitterdalsboken er digitalisert så da starter jeg der. Takk igjen

Link til boka for interesserte:
http://www.nb.no/nbsok/nb/9ce3c36ea5229 ... ?lang=no#0

mvh
Fred-Christian

[dn28895]

Fant ganske raskt familien til Anne på gården til kausjonistene du viste til: Rui Østre så det var et bra spor

http://www.nb.no/nbsok/nb/9ce3c36ea5229 ... ang=no#155

Fred-Christian

[dn32133]

Hyggelig at opplysninger var til nytte for deg! Og takk for lenken til Hitterdalsboken. Den var ikke tilgjengelig som e-bok forrige gang jeg søkte etter den, så det var nyttig. Mange takk!

Anne Halvorsdatter finner du som person 27.VII.a.5 på side 125. Og under henne står det at ektemannen er person 97.II.8. Ham finner du på side 440. Der ser vi at det var plassen Rønningen under gården nordre Tinnes Niri kom fra. Det betyr at det trolig er mer om hente om hans opphav i historielagets bok enn det du finner i Hitterdalsboken.

På side 440 i Hitterdalsboken står det også litt om hvor Niri og familien bodde før de kom til Sandsvær, bl.a. var de en tur i Saude (i dag nabokommunen Sauherad) i 1788. Jeg ser også at det er en lang periode mellom 1772 og 1780 der boka ikke har registrert at de fikk noen barn. Dette er et så langt opphold at det virker mistenkelig. Dessuten er det flere navn en kunne vente å finne blant barna deres som mangler. Det leder meg til å stille spørsmål om de kan ha vært utabygds i det minste også i deler av den perioden. Det er likevel grunn til å tro at evt. barn de fikk i dette tidsrommet ikke vokste opp siden de ikke er fanget opp som konfirmerte. Men det kan være verdt på sjekke dette nærmere.

Om Asgjerd Nirisdatter står det at hun skal være født i 1701, men det står ingenting om hvor hun var fra. Et søk i Hitterdalsboken gir heller ingen resultater. Jeg prøvde også å se gjennom kirkeboka for 1701, men også det uten resultater. Nå er riktignok ikke denne blant de mest lettleste slik at det kan være noe jeg har oversett. Men trolig er hun ikke å finne der. Da ville jeg satt et spørsmålstegn ved det oppgitte fødselsåret hennes da min erfaring med Hitterdalboka er at forfatteren "sluker rått" opplysninger om alder i kirkebøkene når folk ble gravlagt. Min erfaring er at disse ofte er heller unøyaktige - særlig når det oppgis et rundt årstall, i dette tilfellet 60 år. Men med tanke på at hun giftet seg i 1726, var hun neppe så veldig mye yngre. Jeg vil derfor anbefale at du leter etter henne også i en 5-6 år etter 1701 og også de nærmeste årene før.
Kildeinformasjon: Telemark fylke, Heddal, Ministerialbok nr. 3 (1723-1783), Døde og begravede 1760-1762, side 152.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-174

[dn28895]

Takk igjen Dag. Det ble en 40-50 flere i dette treet nå. Fant ganske mye på Anne sin side. Ser at jeg må gi opp å tolke det som finnes av kirkebok (kronologisk register) fra rundt 1700. Det har jeg ikke kompetanse til å skjønne så mye av:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=7930

Varsellampene blinker når man finner bygdebøker som nesten ikke bruker ordet omtrent på et årstall overhodet. På 1600-tallet så er jo det meste omtrentlig. Men, uansett så var dette absolutt fruktbart.
Skal prøve å få tak i boken fra historielaget om husmannsplassene. Den er nok for ny til å være digitalisert

mvh
Fred-Christian

[dn32133]

Jeg har stor forståelse for at du betakker deg for å gi deg i kast med denne kirkeboka, den er som sagt ikke blant de mest lettleste. Selv er jeg ikke så veldig begeistret for disse kronologiske listene som blander likt og ulikt. Ved siden av skriften og tidvis dårlig fotografisk gjengivelse er det også en utfordring at presten hele tiden setter seg selv i sentrum i stedet for de han utførte kirkelige handlinger for. Dermed kommer de opplysningene vi som slektsforskere er ute etter ofte et stykke ut i hver innførsel i kirkeboka.

Men hvis du tar deg tid til å se på en side i noen minutter, oppdager du fort at det er forskjell på hvordan presten førte hovedkategoriene dåp, trolovelse/vielse og begravelse. I tillegg er det notert i hvilken kirke presten prekte den og den dagen, hvor mange nattverdsgjester det var, hvor mye som kom inn i kollekt samt introduksjon av barselkvinner. Disse siste kategoriene tar mer enn halvparten av plassen slik at antall døpte, viede og gravlagte pr. år er overraskende lave. F.eks. ble det i 1700 født 20 barn - 9 gutter og 11 jenter - mens det døde 18 personer. I 1701 var det også 20 fødte, men det året var det 23 som døde.

For dåp er ofte dåpsbarnets fornavn understreket - og noen ganger skrevet litt tydeligere enn resten av teksten. Farens navn nevnes før barnets. Av og til står det også om det dreier seg om en sønn eller datter. Dette er særlig nyttig der navnene skrives likt, f.eks. kan Helge og Thore være både kvinne- og mannsnavn.

Men jeg ser også at presten noen ganger bare skriver at han har døpt et visst antall barn, uten å gi noen nærmere opplysninger om hverken barna eller foreldrene. Da er det håpløst å vite hvem det gjelder, men en kan trolig gå ut fra at det gjelder småkårsfolk siden dåpsopplysningene for de fleste bondefamiliene synes å være tilnærmet fullstendige.


Jeg er helt enig med deg om at varsellamper bør blinker når boka er så kategorisk om tidlige årstall. Men husk at dette er en typisk førstegenerasjons bygdebok, utgitt i 1927. Kildekritikken var ikke like velutviklet da som nå, jfr. den utvikling som har vært av historiefaget siden da. Opplysningene i boka må leses i lys av det.

Når det er sagt er mitt inntrykk at Hitterdalsboken er blant de mest vederheftige av sin generasjon bygdebøker, dette fordi forfatteren som regel ikke prøvde å strekke fellen lenger enn det var grunnlag for i de kildene han hadde tilgjengelig. Samtidig er det en styrke at boka er skrevet i en tid da den muntlige historietradisjonen fortsatt var levende, og dermed får med seg en del tradisjonsstoff som neppe hadde vært tilgjengelig for en forfatter i våre dager. Forfatteren er også flink til å drøfte motsetninger mellom den muntlige tradisjonen og de skriftlige kildene.

Jeg bladde litt i boka bakover i Anne Halvorsdatter Herbjørnsruds slekt og ser at du kommer inn på anene til noen amerikanske slektninger av meg som jeg har hjulpet med å sette opp slektstreet til. Men jeg har ikke forsket aktivt på disse familiene selv og har nøyd meg med å prøve å verifisere det boka skriver så langt det har vært mulig. Ifølge mine notater har jeg ikke funnet noen vesentlige feil annet enn at jeg har satt et ca. foran en del årstall.


Når det gjelder Asgjerd Nirisdatter er det en mulighet at hun var utabygds fra. Bygda Heddal er ganske liten i utstrekning og ligger slik til at det har vært lett adkomst i flere retninger. Svært mange av slektene i bygda har derfor forgreninger til nabobygdene. Ekteskap på tvers av bygdene oppsto typisk fordi de unge søkte seg ut i tjeneste, og så ble gift der. I noen tilfeller noteres det i kirkeboken når brud eller brudgom kom utenfra, men slett ikke alltid. Når dette utelates skyldes det ofte at den det gjelder alt hadde bodd i bygda noen år, "glidd inn i miljøet" og dermed ble regnet som en av deres egne.

Asgjerd er ikke blant de mest utbredte navnene. Selv har jeg bare ei med det navnet i min database. Hun var rundt hundre år eldre enn din ane, fra Eggedal i Buskerud, men med aner fra Telemark. Jeg syns også å huske at jeg har vært borti navnet i Tinn utenom de slektene jeg selv har forsket på der. Disse kan ha et felles opphav langt bakover i tid. I tilfelle er det ikke utenkelig at også din Asgjerd Nirisdatter deler samme opphavet siden det er snakk om en slekt med kjente forgreninger over et stort område i flere fylker.


Jeg tror du trygt kan se bort fra at historielagets bok om husmannsplassene er digitalisert. Boka er fortsatt i aktivt salg, men den er trolig tilgjengelig gjennom fjernlån på biblioteket.


Jeg vet ikke hvor bred tilnærming du har til slektsforskningen din, Fred-Christian, men vil tipse deg om at du vil finne en del svært interessant stoff dersom du beveger deg ut på sidelinjer til dem du så langt har rullet opp.