Leiermaal i 1750 årene

[24239]

Leiermaal i 1750 årene i Gudbrandsdalen

Jeg er etterkommer etter uægte sønn som kom til Finnmark.
Han var sin mors tredje leiermaal og fin fars, gift manns første leiermaal.
Hvordan var straffen for leiermaal på den tiden?
Takknemlig for svar.

[Anne Lise Hovdal]

Jeg har et lignende tilfelle i Ål i Hallingdal, og etter det tredje barnet utenfor ekteskap ble født i 1754 av Ambjørg Holgesdatter Rime fikk hun 8 års tukthusstraff(de to første var med samme mann). Straffen ble sikkert ikke så lang likevel, for allerede i 1758 må hun ha vært ute av tukthuset(en finner henne da som publics absolvenet for fylderi og bannskap).

Hun fortsatte å få barn utenfor ekteskap, og fikk de 3 neste med Nils Hansen Storelien som hun senere ble gift med. De fikk faktisk ett barn sammen etter de ble gift også. Hun fikk også tukthusstraff etter det 5 leiermålet, men jeg har ikke sett hvordan det gikk etter det 6 leiermålet. Jeg har ikke sett i tingbøkene her selv, og har dette fra andre. Regner med at straffen når det gjaldt 3.gangs leiermål var noenlunde likt i Gudbrandsdal og Hallingdal på 1750. Er vel mulig at det går an å finne igjen disse sakene i tingbøkene, men jeg vet ikke hva som utlagt av tingbøker. Det er det sikkert mulig å finne ut.

Kan også nevne at Nils Hansen Storelien satt i fengsel på grunn av militærnekting. Det er i forhold med han at Ambjørg fikk den jeg skal videre på(min forfar Anders født ca 1757 var visst det 5 barnet utenfor ekteskap). Dette har jeg også fra andre, og Nils kunne jeg ha skrevet mye mer om.

[gj02671]

Om du legg inn namna på dei tre, så kan ein lettare finne straffa deira i tingbøkene (som eg brukar til masteroppgåva eg sit med no).

Elles ser du meir om lovgjevinga i Kristian V si norske lov av 1687.

[24239]

Hei
Tusen takk for begge svar. Jeg er etterkommer etter Ole Halvorsen Qvammes 2.ekteskap. Han har stor etterslekt i Finnmark.

Barn 1; f? Marit i leiermål med Syvert Amundsen Russer, faddere:Friz Arnbachen, Ole Krogstad, Magdalena Krogstad, Synneve Krogstad, Brita?

Barn 2: Marie f.1748, leiermål med Peder Olsen Borgen, som ikke er konfirmert. Faddere Lars Olsen Hougen, Syver Rasussen Borgen, Anne Ibd..Tore Marsteen

Barn 3: Ole Halvorsen Qvamme f.1753, far: gift mann Halvor Syvertsen Marsteen Qvamme, faddere: Guttorm Galde, Kari Olsdatter Galde, Anne Nilsdatter Opnovik

Takknemlig for svar

[gj02671]

Hei!

Dåpen til Ola Halvorsson. Foreldra var Halvor og Brit, og ho hadde rett nok to leiarmål før Ola kom til - Halvor var i tillegg gift, og dimed skulle han dømast for hor. Her er det nedteikna at dei har skrifta offentleg framfor kyrkjelyden.

I tingboka står det at dei er innstemnt for andre gong, dvs. at dei ikkje møtte på tinget fyrste gongen, Halvor møtte og sa han ville ha saka inn for militær domstol, då han stod i kongen si teneste. Lagretten tilstod at dette var tredje leiarmålet til Brit, og presten la fram attest på det siste. Futen påstod dom over Brit: å betale leiarmålsbøtene sine (6 riksdalar for kvinnfolk; 12 for menn - soldatar gjekk fri om det var fyrste gongen) samt "tugthuus straf paa Kroppen i følge Lovens 6 B: 12 Cap: 1 art:". Etter "Christiania tugthuus Anordning 3 Capt: 11 art:" skulle Brit førast til tukthuset og vera der i åtte år, eller så lenge direktørane der fann det for godt.

[gj02671]

(tinget var på Einarsvoll 3.7.1754)

Det er mogleg saka fortsette, det har eg ikkje sett etter, men det er tvilsomt Brit fekk omgjort dommen - ho har alle odds mot seg: lågt på samfunnsstigen og har hatt leiarmål før.

[gj02671]

Her er i tillegg dåpen til Marit, og Mari sin.

Brit står i tillegg som brukar av Nørdre Lyngvesøygarden i Bygdabok for Lom, band 1 side 298 - ho vart gift etter ho kom att frå tukthuset ser det ut til, og fekk fire born med ektemannen.

[24239]

Tusen takk for svar!!
Dette var jo en tøff skjebne for en så ung pike, men heldigvis ser det ikke ut for at den klarte å knekke henne, så hun må jo ha vært sterk tross alt! Godt å se at hun hadde støtte rundt seg med hensyn til faddere, det sier jo litt om samholdet, tross alt. Hvordan gikk det med hennes barn når hun blir sendt for å sone? Her er det ikke "til beste for barnet" som teller. Den gifte barnefaren og hans familie sto sikkert ikke klar til å overta.
Ole Halvorsen Qvamme klarte seg etter forholdene også godt. Han eide gården "Steinsgjærde" m /jord i Kåfjord og var også tømrer og snekker, var gift 2 ganger og fikk 13 barn (tre i første ekteskapble enkemann og ti i andre).Sønnen Andreas Bernhof Olsen (min forfar) overtok bruket. (Jeg tror den drives idag) Han eide også en gård i Overhalla.
Når det gjelder hans halvsøster Marit, skal hun være født i 1735, da er jo Btidt bare 1 år gammel, så det må være feil dato.
Neste søster, Mari er født i 1748 og moren Bridt er bare 14 år (hvis denne datoen stemmer) med en ung barnefar.
Hun er 19 år når hun får Ole.
Heldigvis blir jo livet lettere etterhvert!