Som gammel og standhaftig hedmarking ga jeg ikke opp og pr nå har jeg funnet de to, men også en tredje av min mors tanter. Dette takket være at kirkebøkene nå er tilgjengelig på nettet og at slike data nå kan tas i den rekkefølge og tidsbruk som internett gir rom for.
Skulle jeg dersom ha vært henvist til å finne dataene på Lillehammer/Hamar ville jeg nok måtte oppgi min frivillige eksil i Bergen.
Takk til Riksarkivet for å ha gjort "mine" kirkebøker tilgjengelig for en meg. Jeg opplever nå at mobiliteten min som slektsgransker er godt ivaretatt, og at jeg ikke lenger er tvunget tilbake til "barndommens rike" for å drive min hobby.
Jeg ser fram til at nye kilder blir tilgjengelige, - om enn ikke så lenge