Først må jeg imidlertid legge med 2 tabeller og Kilder som pga plassmangel (?) ikke kom med i den trykte artikkelen.
Tabell 1 og Tabell 2; se vedlagte filer.
Ref.
1. Am. J. Hum. Genet. 72:1370–1388, 2003 "A Populationwide Coalescent Analysis of Icelandic Matrilineal and Patrilineal Genealogies: Evidence for a Faster Evolutionary Rate of mtDNA Lineages than Y Chromosomes" av Agnar Helgason et al.
2. http://arkivverket.no/arkivverket/Digit ... gsregister
3. https://slektsforum.slektogdata.no/viewforum.php?f=2399
4. Kulturhistorisk Museum, Oslo. http://www.nicolaytidsskrift.no/?page_id=386
For dere som ikke har lest artikkelen er målet å finne ut om genetisk drift har påvirket befolkninghistorien i Norge slik den har på Island hvor, for eksempel, hele 91,7% av alle kvinner fødd etter 1972 var etterkommere av bare 22% av alle kvinner fødd mellom 1848 - 1892, og 62,6% var etterkommere av 6,6% av de fødd mellom 1698 – 1742. (Se Tabell 1)
Vil kjennskap til genetisk drift hjelpe oss å finne tippoldemors far? Absolutt ikke, verken nye aner eller slekt vil dukke opp, og hvis du har tatt en DNA test vil du ikke finne flere treff heller så det første spørsmål må være: Er dette noe DIS-Norges medlemmer skulle være med på? Hvis du ikke tror det trenger du ikke å lese videre.
Genetisk drift og migrasjon er to av hovedprosessene bak et lands befolkninghistorie og jeg tror at vi, DIS-Norges medlemmer, her har en mulighet til å bidra litt til fundamental forskning ved å delta i denne dugnaden.
Min spesielle interesse i genetisk drift er å forsøke å kartlegge og å forstå litt bedre hvordan frekvensen og distribusjonen av YDNA og mtDNA haplogruppene har endret seg i Norge over de siste tusenårene til den vi ser i dag.
På Island har de, i tillegg til en komplett genealogisk database, også en database med full DNA testresultater for hele befolkningen, men de brukte bare de genealogiske kildene for å utarbeide genetisk drift resultatene, så det skulle være mulig å gjøre noe det samme i Norge.
Da jeg verken er matematiker, statistiker eller genetisk vitenskapsmann spør jeg i artikkelen om det blant DIS-Norges medlemmer, eller gjester, er noen med de nødvendige kunnskaper som kan se kritisk på forslaget om en dugnad for å finne genetisk drift i Norge. Jeg vet at det arbeides med et Historiske befolkningsregister (HBR) og et DNF 1814 prosjekt og vil gjerne høre fra de som er kjente med disse om hva timeplanene og formatene planlagt for de prosjektene er, for fra de vil det også sikkert være mulig å ta ut genetisk drift data.
Mitt forslag er at folketellingene fra 1910 og 1801 blir grunnlaget for dugnaden. Mellom 1801 og 1910 vokste befolkningen i Norge ca 2,8 ganger (litt forskjellig for kvinner og menn), dvs hver 1801 person har teoretisk 2,8 etterkommere i 1910, men dette er bare en gjennomsnitt verdi som ikke kan brukes som bevis på genetisk drift. Hva jeg tror kan etableres er to databaser for 1910, en for kvinner og en for menn, følge disse personers aner bakover til 1801, dvs bare den direkte morslinen for kvinner og direkte farslinjen for menn, og fra de to 1801 databasene rekne ut hvor mye, i prosent, disse representerer av 1801 befolkningen og sammenligne det med de tilsvarende 1910 verdiene. Tabell 2, ovenfor, viser en mulig måte for DIS-Norges medlemmer å bidra til databasene fra sine egne data. Av spesiell interesse er selvsagt de som har tatt en DNA test hvor haplogruppen kan følges tilbake til 1801.
I den islandske studien brukte de 44 år for hver av de to tidsperiodene. Jeg har brukt 40 år i eksemplet i Tabell 2, men det er selvsagt åpent til diskusjon.
Da en mtDNA haplogruppe bare arves gjennom morslinjen og en YDNA haplogruppe gjennom mannslinjen, vil prosent verdiene for de to tidsperiodene, for hvert kjønn, vise om genetisk drift har endret frekvensen av haplogruppene over de ca 4 generasjonene. Resultatene vil dessverre ikke fortelle hvilke haplogrupper har vokst og hvilke har blitt redusert, eller tapt, for å vise det trenger vi mange flere norske DNA testresultater, men fremfor alt trengs mange flere arkeologiske DNA resultater fra Norge, se artikkel i Slekt & Data, nr 3, 2012.
Hva DIS-Norges medlemmer og ekspertene må hjelpe til med er å svare på disse spørmålene:
- Er dette noe DIS-Norges medlemmer skulle være med på?
Er den metodikken jeg har foreslått mulig og korrekt?
Er det en bedre og/eller lettere måte å finne genetisk drift?
Hvor mange datapunkt er nødvendig for å oppnå gyldige resultater?
Plus mange flere
Jeg ser fram til en ivrig debatt.
