Finn mer informasjon om en gård eller plass du har registrert på en person.
En fin side å lete på kan være: http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html
Fortell litt om hva du fant. Var det nye opplysninger som kan hjelpe deg videre i slektsforskningen?
Oppgaven gir 5p.
Oppgave 5: Lunsjnøtt (12.00-13.00) -AVSLUTTET
Moderator: lost
Oppgave 5: Lunsjnøtt (12.00-13.00) -AVSLUTTET
Sist redigert av 22346 den 18 aug 2012 13:00:21, redigert 1 gang totalt.
Re: Oppgave 5: Lunsjnøtt (12.00-13.00)
Jeg skal ta for meg gården Hennøy i Bremanger.
For å finne informasjon har jeg brukt Bremanger Bygdebok av Åslein Svihus.
Om Hennøy Gnr. 76 står det skrevet på side 327 at den ligger på østsiden av Frøysjøen. Det lokale navnet er Hennøyna og andre stavinger er Hende i 1563, Henøenn i 1603 og Hønøen i 1608.
De eldste funn på stedet skriver seg fra steinalderen. Det er også funnet en runestein.
Av eiere kan nevnes St. Jørgens Hospital i Bergen som var eier fram til 1840-tallet da det ble solgt til brukerne.
Av folketallet var det en topp i perioden 1835-1930 med rundt 40 mennesker.
Viktigste næringsvei var åkerbruk, husdyrhold og fiske.
Dette forteller meg litt om hva slekta levde av. På gården har jeg kommet tilbake til rundt 1790, og det skal også være flere generasjoner tilbake. De har jeg planer om å lete etter, derfor er dette viktig informasjon å ta med videre.
For å finne informasjon har jeg brukt Bremanger Bygdebok av Åslein Svihus.
Om Hennøy Gnr. 76 står det skrevet på side 327 at den ligger på østsiden av Frøysjøen. Det lokale navnet er Hennøyna og andre stavinger er Hende i 1563, Henøenn i 1603 og Hønøen i 1608.
De eldste funn på stedet skriver seg fra steinalderen. Det er også funnet en runestein.
Av eiere kan nevnes St. Jørgens Hospital i Bergen som var eier fram til 1840-tallet da det ble solgt til brukerne.
Av folketallet var det en topp i perioden 1835-1930 med rundt 40 mennesker.
Viktigste næringsvei var åkerbruk, husdyrhold og fiske.
Dette forteller meg litt om hva slekta levde av. På gården har jeg kommet tilbake til rundt 1790, og det skal også være flere generasjoner tilbake. De har jeg planer om å lete etter, derfor er dette viktig informasjon å ta med videre.
Oddvar Munro-Jenssen
Re: Oppgave 5: Lunsjnøtt (12.00-13.00)
Jeg valgte å ta for meg Rove gård i Stokke, Jeg har en etterkommer i en sidegren som jeg ikke har funnet som gift eller med barn. Faktisk hadde jeg ingen datoer og årstall på familien i det hele tatt.
i Stokke bygdebok fant jeg hennes fødselsår. Hun vistnok var ugift! Jeg fant dessuten også ut at hun hadde 9 søsken som jeg ikke har i basen min. Med informasjon om hvor de havnet hen og fødselssår. Videre jeg ut at boka har et kart over bygda, slik at jeg kan få en bedre innsikt i livet i bygda Stokke. Boka har dessuten en historisk del som forteller om skole, styring av bygda og næringer.Slik vil jeg få en større kunnskap om tingene rundt personene. ikke bare datoer og tall.
Jeg kunne følge slekten et par ledd bakover.
i Stokke bygdebok fant jeg hennes fødselsår. Hun vistnok var ugift! Jeg fant dessuten også ut at hun hadde 9 søsken som jeg ikke har i basen min. Med informasjon om hvor de havnet hen og fødselssår. Videre jeg ut at boka har et kart over bygda, slik at jeg kan få en bedre innsikt i livet i bygda Stokke. Boka har dessuten en historisk del som forteller om skole, styring av bygda og næringer.Slik vil jeg få en større kunnskap om tingene rundt personene. ikke bare datoer og tall.
Jeg kunne følge slekten et par ledd bakover.
- Laila Normann Christiansen
- Innlegg: 5022
- Registrert: 14 jul 2004 19:55:25
- Sted: OSLO
- Kontakt:
Re: Oppgave 5: Lunsjnøtt (12.00-13.00)
Sundvolden i Hole, Buskerud er i dag et kjent hotell ved Tyrifjorden.
Denne gården er nevnt og grundig beskrevet i Hole Bygdebok bind 5, utgitt av Hole kommune i 2009
I bygdeboka på side 114 står det at min 5x tippoldefar Gaute Haukedalen kjøpte Sundvolden, g.nr. 231/1 . Det står hvor Gaute kommer fra (Haukedalen på Sokna) og hvor begge konene kommer fra (begge fra Sokna/Norderhov).
I tillegg er nevnt en stor andel av Gautes 18 barn. Det var ingen grensesprengende nyheter i bygdeboka, utenom at han faktisk eide Sundvolden gård, at det finnes et skjøte av 9. juni 1782 som beviser at han kjøpte gården, og at han stilte en del av gården Haukedalen som pant. Dette forteller at Gaute også eide hele eller deler av Haukedalen gård på Sokna. Disse skjøtene ønsker jeg å ta en nærmere titt på.
Gaute overdrar så i 1793 halve gården til sin eldste sønn fra første ekteskap. Det er en del kjøp og salg av gården og gårdparter etter dette som må studeres nærmere.
En annen informasjon det går an å finne ut mer om, er at Gaute var den første som faktisk drev servering på Sundvolden, han er nevnt i lensmennenes fortegnelse over kroer og vertshus, og her nevnes det at han "sælger Øel og Brændevin". Dette er en fortegnelse jeg gjerne vil se i original.
Siden en av målene med min slektsforskning er å prøve å samle så mye informasjon som mulig om Gaute, er dette interessante opplysninger, og jeg må nok på Statsarkivet i Kongsberg så snart tiden tillater for å se nærmere på disse ovennevnte dokumentene.
Dette er interessante opplysninger som sørger for mer kjøtt på beinet til min 5. tippoldefar.
Denne gården er nevnt og grundig beskrevet i Hole Bygdebok bind 5, utgitt av Hole kommune i 2009
I bygdeboka på side 114 står det at min 5x tippoldefar Gaute Haukedalen kjøpte Sundvolden, g.nr. 231/1 . Det står hvor Gaute kommer fra (Haukedalen på Sokna) og hvor begge konene kommer fra (begge fra Sokna/Norderhov).
I tillegg er nevnt en stor andel av Gautes 18 barn. Det var ingen grensesprengende nyheter i bygdeboka, utenom at han faktisk eide Sundvolden gård, at det finnes et skjøte av 9. juni 1782 som beviser at han kjøpte gården, og at han stilte en del av gården Haukedalen som pant. Dette forteller at Gaute også eide hele eller deler av Haukedalen gård på Sokna. Disse skjøtene ønsker jeg å ta en nærmere titt på.
Gaute overdrar så i 1793 halve gården til sin eldste sønn fra første ekteskap. Det er en del kjøp og salg av gården og gårdparter etter dette som må studeres nærmere.
En annen informasjon det går an å finne ut mer om, er at Gaute var den første som faktisk drev servering på Sundvolden, han er nevnt i lensmennenes fortegnelse over kroer og vertshus, og her nevnes det at han "sælger Øel og Brændevin". Dette er en fortegnelse jeg gjerne vil se i original.
Siden en av målene med min slektsforskning er å prøve å samle så mye informasjon som mulig om Gaute, er dette interessante opplysninger, og jeg må nok på Statsarkivet i Kongsberg så snart tiden tillater for å se nærmere på disse ovennevnte dokumentene.
Dette er interessante opplysninger som sørger for mer kjøtt på beinet til min 5. tippoldefar.
-
Hilgunn Pedersen
- Innlegg: 433
- Registrert: 22 jan 2007 10:52:14
- Sted: KJØPSVIK
Re: Oppgave 5: Lunsjnøtt (12.00-13.00)
En av mine tipp-oldemødre var født på gården Svensgam i Lødingen. Et underlig stedsnavn?
Hva sier Rygh om dette navnet?
Det uttales «svæinnsgamm». Skrives Suennsgam 1610. Suennsgamb 1614 og 1621. Svendsgam 1723.
Rygh mener det kommer av mannsnavnet Sveinn og Gammi, jordhytte; altså «Svein sin gamme».
Så sjekker jeg Wikipedia:
Svensgam er en omtrent 185 dekar stor halvøy sør for Erikstad i Lødingen kommune i Nordland. Halvøya ligger ved munningen til Høkfjorden med de to osene Svensgamosen og Innerosen som skjærer seg inn på hver side mot en 15 meter bred landtunge som gjør at den henger sammen med Hinnøya.
Tidligere kjøpmannsplass. Svensgam hadde eget postkontor inntil det ble nedlagt i 1955. Vei fra Fv837 via Erikstad til Svensgam.
En salgsannonse for fritidseiendom på SVENSGAM -
Innhold:
Fin og velholdt fritidseiendom beliggende på en idyllisk perle i Svensgam ca. en timers kjøretur fra Sortland. Eiendommen ligger i naturskjønne omgivelser med nærhet til fjellområder samt fiskemuligheter, flott utsikt utover Vestfjorden mot Hamarøy og meget gunstig solforhold . . .
Beliggenhet:
Eiendommen ligger på Svensgam i Lødingen Vestbygd, mellom Kanstadfjorden og Høkfjorden nærmere bestemt. Kjør E10 og ta av ved krysset til Vestbygd, kjør ca. 5,8 km og ta av til venstre til Erikstad, deretter fortsett ca. 3,6 km og vil komme til en parkeringsplass. Derifra går det en sti ned til fritidseiendommen og en er fremme
Avstand til Lødingen tettsted er 20 km og til Sortland er det 57 km.
Bygdeboka for Lødingen (Vivian Fjordholm, 1987) forteller at første gang eierforholdet for Svensgam nevnet i begynnelsen av 1600-tallet, står bispestolen og Lødingen kirke som eiere. I 1647 er det Bispen alene som «bygger» gården. Men i 1818 er Lødingen kirke ene-eier. 23.sep. 1831 fikk oppsitteren Hans Andersen kgl. Skjøte på den ene gårdparten for 80 Spd og årlig avgift til sognepresten. Da han døde, gikk gårdparten over til hans sønn Hans Hansen (min tipp-tipp); han hadde da allerede sikret seg den andre parten og satt med hele Svensgam fram til 22. sep 1849.
Her er det mye interessant som jeg skal forfølge videre!
Mvh
Hilgunn Pedersen
Hva sier Rygh om dette navnet?
Det uttales «svæinnsgamm». Skrives Suennsgam 1610. Suennsgamb 1614 og 1621. Svendsgam 1723.
Rygh mener det kommer av mannsnavnet Sveinn og Gammi, jordhytte; altså «Svein sin gamme».
Så sjekker jeg Wikipedia:
Svensgam er en omtrent 185 dekar stor halvøy sør for Erikstad i Lødingen kommune i Nordland. Halvøya ligger ved munningen til Høkfjorden med de to osene Svensgamosen og Innerosen som skjærer seg inn på hver side mot en 15 meter bred landtunge som gjør at den henger sammen med Hinnøya.
Tidligere kjøpmannsplass. Svensgam hadde eget postkontor inntil det ble nedlagt i 1955. Vei fra Fv837 via Erikstad til Svensgam.
En salgsannonse for fritidseiendom på SVENSGAM -
Innhold:
Fin og velholdt fritidseiendom beliggende på en idyllisk perle i Svensgam ca. en timers kjøretur fra Sortland. Eiendommen ligger i naturskjønne omgivelser med nærhet til fjellområder samt fiskemuligheter, flott utsikt utover Vestfjorden mot Hamarøy og meget gunstig solforhold . . .
Beliggenhet:
Eiendommen ligger på Svensgam i Lødingen Vestbygd, mellom Kanstadfjorden og Høkfjorden nærmere bestemt. Kjør E10 og ta av ved krysset til Vestbygd, kjør ca. 5,8 km og ta av til venstre til Erikstad, deretter fortsett ca. 3,6 km og vil komme til en parkeringsplass. Derifra går det en sti ned til fritidseiendommen og en er fremme
Bygdeboka for Lødingen (Vivian Fjordholm, 1987) forteller at første gang eierforholdet for Svensgam nevnet i begynnelsen av 1600-tallet, står bispestolen og Lødingen kirke som eiere. I 1647 er det Bispen alene som «bygger» gården. Men i 1818 er Lødingen kirke ene-eier. 23.sep. 1831 fikk oppsitteren Hans Andersen kgl. Skjøte på den ene gårdparten for 80 Spd og årlig avgift til sognepresten. Da han døde, gikk gårdparten over til hans sønn Hans Hansen (min tipp-tipp); han hadde da allerede sikret seg den andre parten og satt med hele Svensgam fram til 22. sep 1849.
Her er det mye interessant som jeg skal forfølge videre!
Mvh
Hilgunn Pedersen