Kirkebok, Rødenes, Østfold, 1812

Moderator: MOD_tydehjelp

Svar
Brukeravatar
dn27320
Innlegg: 226
Registrert: 04 aug 2011 22:05:09
Sted: OSLO

Kirkebok, Rødenes, Østfold, 1812

Legg inn av dn27320 » 08 aug 2011 13:10:53

Ingebret Ingvaldsen/ Ingvalsen eller Ingebret Ingevoldsen, døpt 31.12.1812

Klarer ikke å lese dette... kan noen hjelpe?

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... d=7470&uid =ny&idx_side=-78

dn09334
Innlegg: 3545
Registrert: 27 mai 2007 13:55:32
Sted: BODØ

Re: kirkebok fra Rødenes i Østfold

Legg inn av dn09334 » 08 aug 2011 13:40:33

Lenke til døpte i Rødenes 31.12.1812. Der er ingen Ingebret som er døpt. :?: Rødenes, Ministerialbok nr. I 3 (1777-1814), Fødte og døpte 1813, side 77.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-78

Brukeravatar
dn27320
Innlegg: 226
Registrert: 04 aug 2011 22:05:09
Sted: OSLO

Re: kirkebok fra Rødenes i Østfold

Legg inn av dn27320 » 08 aug 2011 14:02:17

Ingvald da?
hmm....
Kristine

dn20182
Innlegg: 2092
Registrert: 23 mar 2006 10:28:22
Sted: FYRESDAL

Re: kirkebok fra Rødenes i Østfold

Legg inn av dn20182 » 08 aug 2011 18:45:01

Hvis det er den nest nederste dåpen på venstre side du mener, så heter dåpsbarnet Ingevold. Foreldrene er Thor Ingevoldsen Bunæs og Susanna Thorsd. Barnet er hjemmedøpt.
Venleg helsing Kjetil

Brukeravatar
dn27320
Innlegg: 226
Registrert: 04 aug 2011 22:05:09
Sted: OSLO

Re: kirkebok fra Rødenes i Østfold

Legg inn av dn27320 » 08 aug 2011 18:51:47

Ja det er riktig, ser du hva Ingevald sitt etternavn er ved dåpen?
Kristine

Brukeravatar
gj05668
Innlegg: 12190
Registrert: 17 okt 2007 20:33:23
Sted: STØ

Re: kirkebok fra Rødenes i Østfold

Legg inn av gj05668 » 08 aug 2011 19:08:34

Siden farens fornavn er Thor, vil Ingevold bli benevnt som Ingevold Thorsen. Ettersom gården de bor på heter Bunæs kan han bli benevnt som Ingevold Thorsen Bunæs eller bare Ingevold Bunæs.

Mvh Paul

dn20182
Innlegg: 2092
Registrert: 23 mar 2006 10:28:22
Sted: FYRESDAL

Re: kirkebok fra Rødenes i Østfold

Legg inn av dn20182 » 08 aug 2011 20:37:13

Ja, Kristine, slik som Paul Johan beskriver, var det den gangen. De fleste personer hadde ikke et fast "etternavn" slik som vi har idag. Personens eget navn var fornavnet, og dertil kom et såkalt patronymikon, dvs. farens fornavn med "søn, son eller sen" for menn, og "dotter, daatter eller datter" for kvinner. Ofte ble dette forkortet til s. eller d/dtr. (Slik er fremdeles idag navnetradisjonen i Island).

I tillegg ser man ofte at bostedet (f.eks. gardsnavnet) ble brukt som etslags "tilnavn". Formelt var ikke dette en offisiell del av navnet, men mer å regne som en adressebetegnelse. I dagligtalen kunne nok både patromymikonet og gårdsnavnet bli brukt ved omtale av en person. Noen ganger ser man også i gamle dokumenter at personen selv tok med gardsnavnet i sin signatur, slik at det ser ut som et "etternavn" i moderne forstand. Først ved navneloven i 1923 fikk vi påbud om at folk skal føre et eget etternavn. Det er en beskrivelse av dette her: http://folk.uib.no/hnoiu/navn/navneart/ ... e_Tipp.pdf

Eksempel: Da min tip-tip-tipoldefar undertegnet pantobligasjoner for lån på 1830-tallet, signerte han: Kittel T. Egen. Dette var neppe hans formelle navn, det var nok bare Kjetil Torjusson (i muntlig form) da han ble født på garden Gryte. Men han hadde i voksen alder kjøpt og flyttet til gården Eikjæ, og da var det praktisk at han betegnet seg på en slik måte. Når det gjelder hvordan folk skrev sine navn, kan man nok neppe heller legge særlig vekt på dette, fordi skrivemåten den gang var influert av hvordan man med et dansk skriftbilde skulle forsøke å gjengi et muntlig uttalt norsk navn eller ord. Da blir f.eks. lett Kjetil og Kjittil til Kittel eller Ketil og Eikjæ til Egen eller Eiken.

(Med dagens ungdoms problemer med kj-lyden i norsk språk, kan det jo bli enda verre: Sjetil og Sjitil - , :D thi-hi)
Venleg helsing Kjetil

Svar

Gå tilbake til «Hjelp til tyding av kildemateriale»