Kirkebok, Grytten, Møre og Romsdal, 1805
Moderator: MOD_tydehjelp
- Osvald Rydjord
- Innlegg: 2290
- Registrert: 17 des 2004 09:12:05
- Sted: SANDEFJORD
- Kontakt:
Kirkebok, Grytten, Møre og Romsdal, 1805
Hva står mellom "ekteviet ? og ungkarl" i tredje linje ovenfor konfirmantene v side? http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-185
- Helge Bjerkevoll
- Innlegg: 2960
- Registrert: 10 des 2004 22:15:36
- Sted: REKDAL
- Kontakt:
Re: Kirkebok, Grytten, Møre og Romsdal 1764-1806.
Står det ikke Sold? altså soldat?
For egen lærings skyld så vil jeg spørre om ikke denne skriveren bruker en blanding av gotisk og mer "moderne" bokstaver?
Ser han varierer med Sol, Sold og Soldat. med denne S-en og "vår" S spesielt på særnavn kan det se ut som.
Eller tar jeg feil?
For egen lærings skyld så vil jeg spørre om ikke denne skriveren bruker en blanding av gotisk og mer "moderne" bokstaver?
Ser han varierer med Sol, Sold og Soldat. med denne S-en og "vår" S spesielt på særnavn kan det se ut som.
Eller tar jeg feil?
- Osvald Rydjord
- Innlegg: 2290
- Registrert: 17 des 2004 09:12:05
- Sted: SANDEFJORD
- Kontakt:
Re: Kirkebok, Grytten, Møre og Romsdal 1764-1806.
Takk Helge!
Ja, soldat er nok et godt forslag. Det tyder jo på at det er et noe som kan knyttes til ungkarl og da er ikke soldat urimelig. Nå er ikke jeg den rette til å drive opplæring i gotisk, men er enig med deg at enkelte bokstaver har gotisk svung - se bl.a. på s'en i Pladsen i neste linje.
Ja, soldat er nok et godt forslag. Det tyder jo på at det er et noe som kan knyttes til ungkarl og da er ikke soldat urimelig. Nå er ikke jeg den rette til å drive opplæring i gotisk, men er enig med deg at enkelte bokstaver har gotisk svung - se bl.a. på s'en i Pladsen i neste linje.
Re: Kirkebok, Grytten, Møre og Romsdal 1764-1806.
Hei Osvald.
Jeg er ihvertfall ikke i tvil
Det står ....ægtevied Sold:(at) og ungkarl Iver Hansen.....
Samme S i Søndag efter Trinitatis...........
Du har samme P lenger nede i Daabens Pagt som i Pladsen...........
Slik som i September hvor S er anderledes...........dette har jeg sett hele tiden, men kan variere fra kirkebok til kirkebok - fra sted til sted over hele landet. Slik jeg ser det det da
Jeg er ihvertfall ikke i tvil
Det står ....ægtevied Sold:(at) og ungkarl Iver Hansen.....
Samme S i Søndag efter Trinitatis...........
Du har samme P lenger nede i Daabens Pagt som i Pladsen...........
Slik som i September hvor S er anderledes...........dette har jeg sett hele tiden, men kan variere fra kirkebok til kirkebok - fra sted til sted over hele landet. Slik jeg ser det det da
Lillian Kristiansen
-
Ivar Ståle Ertesvåg
- Innlegg: 4944
- Registrert: 12 des 2004 13:08:07
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Kirkebok, Grytten, Møre og Romsdal 1764-1806.
Lillian tolkar rett....
Det var vanleg - til slutten av 1800-talet (som tid tidleg på 1900-t) - å skrive norske/danske ord med gotisk (også kalla nordisk) skrift, og særnamn og latinske ord med latinske bokstavar.
Og grip dei til eit gresk ord, kan det kome med greske bokstavar.
Kyrkjebøker har naturleg nok eit stort innslag av særnamn og latinske ord.
Det kan vere nokre grensetilfelle som innarbeidde lånord frå latinsk/fransk (når sluttar det å vere latin...?). Eit anna grensetilfelle er samnamn som kan, men ikkje treng vere, stadnamn.
Og så har vi tilfeldige avvik, når presten ikkje har tenkt seg om.
I handskrift frå første delen av 1700-talet (og tidlegare) kan alt vere skrive med gotisk.
"Søndag", "landværn", "Soldat", "Ungkarl", "Daab", "med", "Pladsen", m.m. er danske/norske ord.
"September", "Trinitatis" er latin. Denne presten (som dei fleste andre) har rekna "Copulerede" og "Confirmerede" som latin, sjølv om orda har fått dansk bøyingsending.
I dette tilfellet er "Pladsen" brukt som etternamn/bustadnamn, men skrive med gotisk skrift. Det kan vere at presten ikkje har tenkt så nøye på det, og tilfeldigvis skrive gotisk.
Det var vanleg - til slutten av 1800-talet (som tid tidleg på 1900-t) - å skrive norske/danske ord med gotisk (også kalla nordisk) skrift, og særnamn og latinske ord med latinske bokstavar.
Og grip dei til eit gresk ord, kan det kome med greske bokstavar.
Kyrkjebøker har naturleg nok eit stort innslag av særnamn og latinske ord.
Det kan vere nokre grensetilfelle som innarbeidde lånord frå latinsk/fransk (når sluttar det å vere latin...?). Eit anna grensetilfelle er samnamn som kan, men ikkje treng vere, stadnamn.
Og så har vi tilfeldige avvik, når presten ikkje har tenkt seg om.
I handskrift frå første delen av 1700-talet (og tidlegare) kan alt vere skrive med gotisk.
"Søndag", "landværn", "Soldat", "Ungkarl", "Daab", "med", "Pladsen", m.m. er danske/norske ord.
"September", "Trinitatis" er latin. Denne presten (som dei fleste andre) har rekna "Copulerede" og "Confirmerede" som latin, sjølv om orda har fått dansk bøyingsending.
I dette tilfellet er "Pladsen" brukt som etternamn/bustadnamn, men skrive med gotisk skrift. Det kan vere at presten ikkje har tenkt så nøye på det, og tilfeldigvis skrive gotisk.
Re: Kirkebok, Grytten, Møre og Romsdal 1764-1806.
Takk for MEGET GOD forklaring Ivar
Den forklaringen der skal jeg ta med meg videre.
Den forklaringen der skal jeg ta med meg videre.
Lillian Kristiansen
- Helge Bjerkevoll
- Innlegg: 2960
- Registrert: 10 des 2004 22:15:36
- Sted: REKDAL
- Kontakt:
Re: Kirkebok, Grytten, Møre og Romsdal 1764-1806.
Ja takk til Ivar for denne redegjørelsen.
Det var akkurat noe slikt jeg håpet å oppnå og å lære litt av da jeg våget meg frempå med en tolking og med spørsmål om hvorfor presten ser ut til å skrive samme bokstav med ulike tegn
Det var akkurat noe slikt jeg håpet å oppnå og å lære litt av da jeg våget meg frempå med en tolking og med spørsmål om hvorfor presten ser ut til å skrive samme bokstav med ulike tegn
- Osvald Rydjord
- Innlegg: 2290
- Registrert: 17 des 2004 09:12:05
- Sted: SANDEFJORD
- Kontakt:
Re: Kirkebok, Grytten, Møre og Romsdal 1764-1806.
Takk. takk! Jeg har alltid sagt at en lærer så lenge en har elever. Dette viser at en kan lære etter at en ikke har elever også!
Osvald
Osvald