Kirkebok Kvinnherad, Hordaland, 1685

[Sigmund Jakobsen]

Jeg er spent på om noen klarer å tolke det som står ved datoen 21. februar.
Venstre side, 5. linje nedenfra, Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-17

Mvh
Sigmund

[Espen Berg]

Jeg gjør et forsøk:
Torckel V. Skaale P. Jacob Georgsen

[Sigmund Jakobsen]

Takk for det, Espen.
Jeg ser da en mulighet for - slik jeg hadde mistanke om - at det kan være min 5 x tipp, som senere ofte kalles Torchel Jacobsen Schaale (Skåle), som er dåpsbarnet.
Men faren - som du tolker som Jacob Georgsen: Kan det være en mulighet for at det står Jacob Greipsen?

Mvh
Sigmund

[Espen Berg]

Jeg skal ikke være helt uenig i at det kan stå Greipsen som patronym på faren. Forøvrig et navn jeg ikke har hørt før, men jeg ser jo stadig ukjente navn

[Sigmund Jakobsen]

Navnet Greip og Greipson finnes i sagalitteraturen, og jeg kjenner det også fra Hardanger, bl.a. fra Kvam, på 1500- og 1600-tallet.

Men om det er dét som står her, se det er en annen skål...

Flere ekspertuttalelser?

Mvh
Sigmund

[Else Berit Rustad]

Neimen om jeg ville vært helt sikker på hva det står her!

Første del leser jeg som Torkel N. Skaale P. Jacob...

Jacobs etternavn må jeg gi opp å få fastslått; men jeg har følgende varianter (så kan du velge ):

Gressen/Grepsen/Gierssen/Gierpsen

Mvh
Else B.

[Sigmund Jakobsen]

Takk også til deg, Else B.
Da heller jeg foreløpig mest mot Grepsen, som kanskje kan være en presteskriveform for Greipsen.

Men hva kan den systematiske bruken av "N" i denne kirkeboken være forkortelse for?
Ved dåp i gamle kirkebøker synes "P" foran far/foreldre å være ganske vanlig og er vel forkortelse for det tilsvarende på latin, men i denne kirkeboken synes det som at "N" gjennomgående står foran gårdsnavnet.
Skjemaet i denne kirkeboken synes å være:
(Barnets fornavn) N. (Gårdens navn) P. (Farens navn og patronym)

Mvh
Sigmund

[Else Berit Rustad]

Helt foran i denne kirkeboken ser det ut til at presten startet med å skrive "fød paa" og så gårdsnavnet.

Etter noen innførsler, gikk han over til å skrive "Nata" - som vel betyr født - istedenfor "fød paa".
Jeg ville tro dette senere ble forkortet til N., og brukt gjennomgående som betegnelse på hvilken gård personen var født på.

Gjetting fra min side, altså, men det kan kanskje ha noe for seg?

Mvh
Else B.

[Sigmund Jakobsen]

Det høres rimelig ut.
Takk skal du ha.
Mvh
Sigmund