Legg inn
av dn20182 » 26 jan 2010 19:52:58
Follougsmand er det samme som kårmann, eller føderådsmann, eller kårkall osv., altså en person som nyter føderåd. Den som eide en gard og solgte den, eller overdro den til neste generasjon, tok forbehold om at kjøperen (kunne være etterkommer eller en fremmed) som del av kjøpesummen skulle sørge for underhold av den som overdro gården. Føderådskontrakten ble vanligvis tinglyst, oftest med første prioritet, som heftelse på eiendommens grunnboksblad (grunnboksblad oppstår i nyere tid). Føderådskontrakter kunne (og kan fremdeles) være temmelig detaljerte. Slik som at føderådsfolket (mannen og konen) skal ha spesielt angivne varer levert, kanskje at det skal fødes og røktes ei ku/får/svin for dem, kanskje skal de slaktes og leveres som kjøtt, eller føderådsfolket skal ha avdråtten (avkastningen) av dyrene, det skal leveres et kvantum melk, fritt husrom, lys og varme (opphoggen ved) et kvantum tobakk eller kaffe årlig, kanskje et par sko hvert tredje år, så og så mye tøyer/stoffer, osv. osv. og ofte en liten pengesum årlig osv. Det kan stå at det skal sørges for pleie i "sunde som i syge dage" og efter døden en sømmelig begravelse og "ein gild stein på gravi". Mulighetene var mange og selvsagt avhengig av de økonomiske forhold. Pliktene etter føderådskontrakten er skattepliktig på nyterens hånd og fradragsberettiget på yterens hånd. Føderåd kan i prinsippet etableres også ved overdragelse av et ordinært bolighus. Den kapitaliserte verdien av føderådet går til fradrag i kjøpesummen, eventuelt også til fradrag i arveavgiftsgrunnlaget for det barn som overtar eiendommen (se arveavgiftsloven).
Føderåd var altså tidligere tiders pensjon for dem som hadde slik mulighet, før Folketrygdloven kom, men er fremdeles anvendelig.
I Vest-Telemark er det et uttrykk at en person er "foddog", (dialekt for folloug, dobbel ll blir dobbel dd) dvs. en unyttig person, men dette er en sterkt begrenset sannhet. Faktum er vel heller ofte at en oppegående føderådsmann eller føderådskone er en verdifull arbeidskraft som kan gjøre alt det som "sjavfolket" ikke rekker å gjøre. F.eks. å lauve til sauene under vedhogsten og passe på barna mens de unge arbeider med annet.
Venleg helsing Kjetil