Tingbok, 1648-1651, Sunnmøre, Møre og Romsdal
Moderator: MOD_tydehjelp
Tingbok, 1648-1651, Sunnmøre, Møre og Romsdal
På side 119a er der ei sak om arv og gjeld. Der er nokre ord/linjer eg har problem med å forstå. Disse har eg skrive med feit tekst. Etter å ha "tygd" på det noke dager må eg be om hjelp her.
http://arkivverket.no/URN:rg_read/28671/126/
Oluff Oluffßen Spilcheuuig fordrer for[schreff]ne Oluff
Honningdals Arffuinger, som er Colben Kloch och
Anders Oluffßen, formedelst endell schyld
deriß Sal. fader och werfader war pligtig
thill Sal. Peder Pederßen Wegsund, epter
Affregning giort 1633 den 2 Nouemb.
Nemblig 36 tylter boer och st?boerd, der
foruden Rester Colben paa en halfftønde
Roug – Knaphold ?, Sampt ..
iiij ? R.fisch
for – j (greier ikkje få til gjennomstreking her) pund Smør; der till for Citerit?
Suarett at dj iche gielden kan negte, men
formente den paa schifftet burde werit
Kraffd
Conclusio
Denne Slags befinder wj att were Imod
lougen wdi AB vi Capt. som formelder ingen
bør att Arffue, førend ald loulig schyld
och gield først er betalt. Och epterdj den
Sal.mandz Arffuinger hans epterladenschab
hemmeligen haffuer schifft, och iche hans gield
betalt, men hans løßøre och odels gods
tileignet, och epterdj løßøren er spollerit
bør dett faste gods were til wnder pant,
som Anders besidder, och deraff giffue Aarlig
landschyld, Indtill hand och dj Andre Arffuin-
ger betaller deriß sal.faders schyld epter
KB 6 Capt.
http://arkivverket.no/URN:rg_read/28671/126/
Oluff Oluffßen Spilcheuuig fordrer for[schreff]ne Oluff
Honningdals Arffuinger, som er Colben Kloch och
Anders Oluffßen, formedelst endell schyld
deriß Sal. fader och werfader war pligtig
thill Sal. Peder Pederßen Wegsund, epter
Affregning giort 1633 den 2 Nouemb.
Nemblig 36 tylter boer och st?boerd, der
foruden Rester Colben paa en halfftønde
Roug – Knaphold ?, Sampt ..
iiij ? R.fisch
for – j (greier ikkje få til gjennomstreking her) pund Smør; der till for Citerit?
Suarett at dj iche gielden kan negte, men
formente den paa schifftet burde werit
Kraffd
Conclusio
Denne Slags befinder wj att were Imod
lougen wdi AB vi Capt. som formelder ingen
bør att Arffue, førend ald loulig schyld
och gield først er betalt. Och epterdj den
Sal.mandz Arffuinger hans epterladenschab
hemmeligen haffuer schifft, och iche hans gield
betalt, men hans løßøre och odels gods
tileignet, och epterdj løßøren er spollerit
bør dett faste gods were til wnder pant,
som Anders besidder, och deraff giffue Aarlig
landschyld, Indtill hand och dj Andre Arffuin-
ger betaller deriß sal.faders schyld epter
KB 6 Capt.
Re: Tingbok nr 1, 1648-1651, Sunnmøre
Hei!
Dette les eg:
(…) 36 tylter boer, och 8te boerd, des (…bord som i sagbord, tømmer)
(…) Roug – 100 Knaphold (no kva det er), Samt iiij w (våger?) R__ fisch
for – j pund Smør; dertill for Citerit (innstemnte)
Denne R'en framfor fisk veit eg neimen ikkje kva er - men vonleg dukkar det opp nokon som kan vita meir
Dette les eg:
(…) 36 tylter boer, och 8te boerd, des (…bord som i sagbord, tømmer)
(…) Roug – 100 Knaphold (no kva det er), Samt iiij w (våger?) R__ fisch
for – j pund Smør; dertill for Citerit (innstemnte)
Denne R'en framfor fisk veit eg neimen ikkje kva er - men vonleg dukkar det opp nokon som kan vita meir
Re: Tingbok nr 1, 1648-1651, Sunnmøre
Atle skrev:Hei!
100 Knaphold (no kva det er)
http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=Klapholt
Undersøgte dette ordet en gang i forbindelse med en avskrift, det var der skrevet knapholt.
Fant da en annen forklaring som gikk på kortere lengder av eik og ask, men husker ikke
kilden for dette siste.
Et lokalt stedsnavn her omkring er Knappelsåsen som skal ha opprinnelse fra dette ordet, og peker kanskje også på lokal uttale.
Re: Tingbok nr 1, 1648-1651, Sunnmøre
De skal ha så mange takk Atle og Espen
I denne artikkelen http://www.hordalandsogelag.no/skottehandelen står i eitt av avsnitta:
Det vart elles ikkje berre tunnebanda, men stavveden og, skottane laut ha med frå Sunnhordland. Denne stavveden hadde fleire framandnamn, noko heitte begerholt og noko knapholt. Til begerholt vart nytta vyrke av ask og lind, det siste kalle dei då gjerne i rekneskapane for «lindebegerholt». Ordet kom av hollandsk bekerhout («bægertre»). Utførsla av begerholt vart rekna i tylfter. Skipa kunne ha med seg nokre tylfter frå somme av lasteplassane her. men ikkje so ofte som bandstakane. Med knapholt ymsa det mykje, for knapholt var i grunnen eikestav til fat o.l. Det skulle eigentleg ha heitt klapholt, etter middel-nedertysk. Det tydde eit lite stykke kløyvt eiketre. Utførsla av knapholt var ofte lita, men det kom seg nok ikkje av etterspurnaden, den var visseleg stor. Dei mange kongelege forbod mot utførsla av eikelast har gjort sitt til at skurd av dette slaget ikkje kunne gå vegen om tollstaden ved Leirvik. Elles kunne bøndene venda eikeskogen på annan måte: Til båtvyrke gjekk det soleis mykje, og det var slikt dei ikkje trong ha på saga, slik som med eikestaven som skulle vera til knapholt.
I denne artikkelen http://www.hordalandsogelag.no/skottehandelen står i eitt av avsnitta:
Det vart elles ikkje berre tunnebanda, men stavveden og, skottane laut ha med frå Sunnhordland. Denne stavveden hadde fleire framandnamn, noko heitte begerholt og noko knapholt. Til begerholt vart nytta vyrke av ask og lind, det siste kalle dei då gjerne i rekneskapane for «lindebegerholt». Ordet kom av hollandsk bekerhout («bægertre»). Utførsla av begerholt vart rekna i tylfter. Skipa kunne ha med seg nokre tylfter frå somme av lasteplassane her. men ikkje so ofte som bandstakane. Med knapholt ymsa det mykje, for knapholt var i grunnen eikestav til fat o.l. Det skulle eigentleg ha heitt klapholt, etter middel-nedertysk. Det tydde eit lite stykke kløyvt eiketre. Utførsla av knapholt var ofte lita, men det kom seg nok ikkje av etterspurnaden, den var visseleg stor. Dei mange kongelege forbod mot utførsla av eikelast har gjort sitt til at skurd av dette slaget ikkje kunne gå vegen om tollstaden ved Leirvik. Elles kunne bøndene venda eikeskogen på annan måte: Til båtvyrke gjekk det soleis mykje, og det var slikt dei ikkje trong ha på saga, slik som med eikestaven som skulle vera til knapholt.
Re: Tingbok nr 1, 1648-1651, Sunnmøre
Kan R. fisch vere ein slags tørrfisk, tru?
Her http://snl.no/t%C3%B8rrfisk er ordet Rotskjær brukt
Her http://snl.no/t%C3%B8rrfisk er ordet Rotskjær brukt
-
Ivar Ståle Ertesvåg
- Innlegg: 4944
- Registrert: 12 des 2004 13:08:07
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Tingbok nr 1, 1648-1651, Sunnmøre
Atle skrev:
(…) 36 tylter boer, och 8te boerd, des (…bord som i sagbord, tømmer)
(…) Roug – 100 Knaphold (no kva det er), Samt iiij w (våger?) R__ fisch
Her kan ein også lese ".... och ste boerd, ....." (same s som i "spollerit" lenger nede)
Talformer som "8te" (kvifor "-te"?) ser eg ikkje nokon annan stad her.
"w" er nok våger. For R-en har eg ikkje noko betre forklaring enn rotskjer.
Men det vert rekna som "gjengs kunnskap" at på Sunnmøre var turrfisk rotskjer, så det
er i tilfelle noko overflødig.
(Dette har med temperatur og turkevilkår å gjere. Nord i landet er det kaldt og turt nok til å turke fisken rund, lenger sør må han rotskjerast. Eg tvilar på at det var så mykje kaldare og turrare på 1600-talet.)
Denne Slags befinder wj att were Imod
Denne Sagh befinder....
Re: Tingbok nr 1, 1648-1651, Sunnmøre
Takk for engasjement, Ivar!
Eg ser at det godt kan vere same s som i spollerit, men ordet stebord kjenner eg ikkje. (Men det gjeld også for mange ord som ikkje er i bruk i dag.)
Eg har prøvd søk på stebor/steboer/steboerd, men utan resultat. Noko som kan likne finn eg her her under stibor(d), side 128, men får ikkje heilt tak på kva det er.
Eg ser at det godt kan vere same s som i spollerit, men ordet stebord kjenner eg ikkje. (Men det gjeld også for mange ord som ikkje er i bruk i dag.)
Eg har prøvd søk på stebor/steboer/steboerd, men utan resultat. Noko som kan likne finn eg her her under stibor(d), side 128, men får ikkje heilt tak på kva det er.
-
Ivar Ståle Ertesvåg
- Innlegg: 4944
- Registrert: 12 des 2004 13:08:07
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Tingbok nr 1, 1648-1651, Sunnmøre
eg tenkte vel mest i retning stavbord....
Sti(g)bord frå ODS: http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=stigbord
Ordet står også i Riksmålsordboken og i Svenska akademiens ordbok,
" STIG-BORD. (numera bl. i skildring av ä. förh.) dammlucka (se damm-lucka, sbst.¹ 1. AktsamlKungsådreinst. 173 (1685). För en .. (skvalt-)kvarn byggdes en damm med reglerbara stigbord. NÄSSTRÖM FornDSv. 1: 278 (1941)."
Ivar Aasen (Ordb. over det norske folkesprog) forklarar "Stæma (f.) 1) Stibord, luge hvormed man stopper vandet i en Renne. B.(-ergenhus) Stift. " og (i Norsk Ordbog): "Stemma f. ... <same forklaring>..". I "Grunnmanuskriptet"/Norsk ordbok 2014 er berre verbet med, av ein eller annan grunn.
...men sti(g)bord må vel heller (iallfall i opphavet) vere bord som vert nytta til ei stemme (det kan stå fleire bord oppå kvarandre).
Om dette var noko av det Ole Honningdal hadde kjøpt av Peder Vegsund, er ei anna sak.
36 tylfter er ganske mykje.... - men i denne samanhengen er vel ikkje den nøyaktige handlelista så nøye, sidan partane var samde om verdien/gjelda.
Sti(g)bord frå ODS: http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=stigbord
Ordet står også i Riksmålsordboken og i Svenska akademiens ordbok,
" STIG-BORD. (numera bl. i skildring av ä. förh.) dammlucka (se damm-lucka, sbst.¹ 1. AktsamlKungsådreinst. 173 (1685). För en .. (skvalt-)kvarn byggdes en damm med reglerbara stigbord. NÄSSTRÖM FornDSv. 1: 278 (1941)."
Ivar Aasen (Ordb. over det norske folkesprog) forklarar "Stæma (f.) 1) Stibord, luge hvormed man stopper vandet i en Renne. B.(-ergenhus) Stift. " og (i Norsk Ordbog): "Stemma f. ... <same forklaring>..". I "Grunnmanuskriptet"/Norsk ordbok 2014 er berre verbet med, av ein eller annan grunn.
...men sti(g)bord må vel heller (iallfall i opphavet) vere bord som vert nytta til ei stemme (det kan stå fleire bord oppå kvarandre).
Om dette var noko av det Ole Honningdal hadde kjøpt av Peder Vegsund, er ei anna sak.
36 tylfter er ganske mykje.... - men i denne samanhengen er vel ikkje den nøyaktige handlelista så nøye, sidan partane var samde om verdien/gjelda.
Re: Tingbok nr 1, 1648-1651, Sunnmøre
Mange takk for ei interessant og grundig utgreing
Helsing Kai
Helsing Kai
Re: Tingbok nr 1, 1648-1651, Sunnmøre
Ste boerd gjev betre meining, ja - 8te er nok ei anakronisme frå mi side, då eg ikkje såg s'en. Vert det då prat om to typar bord? Som Ertesvåg seier, så var dei samde om verdien, så dei gav sikkert berre eit grovt overslag over kva skulda kom av.
Slags: Eg legg meg flat for slurv, autokorrekturen skulle ha vore avslege. Det står Sagh, som Ertesvåg skriv.
Slags: Eg legg meg flat for slurv, autokorrekturen skulle ha vore avslege. Det står Sagh, som Ertesvåg skriv.
Re: Tingbok nr 1, 1648-1651, Sunnmøre (LØYST!)
Då skulle tydinga vere komplett - og takk for det!