Takk Else.
Jeg fant forøvrig denne som gir en forklaring på Altona:
http://www.sprakrad.no/nb-no/Toppmeny/P ... 06/Altona/
«Altona» og andre importerte stadnamn
Av dei kanskje fire–fem millionane stadnamn som ein kan rekna med finst, eller har funnest, i Noreg, er det ein namnetype som mange sikkert har stussa ved, nemleg namn som Altona, Frankrik og Jeriko. Når ein møter skilt med slike namn, kunne ein tru ein var heilt på avvegar. Men her i landet har me faktisk ei nokså stor gruppe stadnamn som er oppkallingar etter land, landskap og byar utanfor Noreg. Dei nordiske landa og Tyskland ser ut til å vera sterkast representerte, elles er heile Europa og Nord-Amerika godt til stades i det norske stadnamnlandskapet, ja truleg finn ein namn frå alle kontinent. Bak oppkallingane ligg det ulike opphav, og ofte er det vanskeleg å finna fram til motivet for dei. I alle fall viser desse namna at nordmenn har vore kjende med verda utanfor, og på ein måte kan ein sjå dei som eit uttrykk for tidleg internasjonalisering. Så vidt eg veit, har ikkje denne namnetypen vore utgreidd i nokon større mon, så ei systematisk registrering og gransking av materialet er ynskjeleg. Denne artikkelen er berre ein smaksprøve på eit tema som har mange interessante ingrediensar.
Eg kjem ikkje her inn på dei mange namna med eit utanlandsk namn som forledd, t.d. Danmarksplass og Rostockergata. Eg kjem heller ikkje inn på innførte namnemønster av typen Frydenlund, Marienlyst, Blommenholm og Rosenborg eller dei moderne City, Downtown og andre som til dels er laga etter mønster av utanlandske stadnamn.
Ikkje alle namn som ved fyrste augnekast synest høyra til denne kategorien, er lån utanfrå; t.d. er Eng(e)land ofte ei vanleg norsk namnelaging samansett av eng + land. Skotland er som regel laga til skot «framspring» + land. Men dersom desse namna har einstavings tonelag, er det ein indikasjon på at desse landa i vest er oppkalla. Mønsteret for Vittenberg, som finst fleire stader, ligg utvilsamt i det kjende tyske bynamnet Wittenberg, der Luther i 1517 slo opp dei 95 tesane sine på kyrkjedøra, men lokale tilhøve kan ha vore med på å motivera namnet. Vittenberg i Trøgstad meiner Kåre Hoel er gjeve med bakgrunn i kvitaktige flekker i berget, sjølv om namneforma har mønster i det tyske bynamnet. Det tyder at folk har oppfatta fyrsteleddet i Witten- som adjektivet kvit. Eit typisk norsk namn som Århus har som regel ikkje noko med det jyske bynamnet å gjera (der sisteleddet er ei omlaging av (elve)os), sjølv om den som gav dette namnet, kan ha tenkt i den lei. For Ålborg i Eidsvoll, skriftfest alt i 1320 i forma Alaborg, dreg Oluf Rygh inn det danske bynamnet som ein mogeleg modell, ettersom denne byen tidleg hadde kontakt med Noreg. Fyrsteleddet i det danske namnet er ål «fure, vassrenne».
mvh Kjersti