Kirkebok, Bjelland, Vest-Agder 1816-1866

[Knut Røysland]

Jeg registrerer denne boka, og er usikker på tydingen av v/w. Jeg mener i utgangspunktet at gammel/gotisk 'v' i ettertid er feilaktig lest som 'w', og at det heller ikke skulle være noen grunn til at det skulle være brukt 'w'.
Men i mange tilfeller blir en jo usikker. Jeg legger ved noen eksempler fra nevnte kirkebok, og tar gjerne imot synspunkter på dette.

Side 46, post 111 og 114:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-24

Side 88, post 17, og 89, post 11:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-46

Side 160, post 4:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-82

[Else Berit Rustad]

Ingen av eksemplene dine er problematiske etter mitt syn. Det blir tydelig skjelnet mellom V og W i de tilfellene du peker på.

Post 111: Der leser jeg far som Ole Willumsen
Post 114: Barnet Isach Wilhelm
Post 17: Willum
Post 11: Gunilds far: Villum Olsen
Post 4: Barn Willum, med far Willum Olsen

Hvorvidt det er noen "grunn" til å skjelne mellom V og W, skal jeg ikke si noe om, men skal man være kildetro, må navn som tydelig skrives med W, transkriberes med W.


Mvh
Else B.

[Knut Røysland]

Takk for svar. Jeg er opptatt av at registreringen skal være kildetro. Det jeg lurte på var om bruken av 'w' i norske navn var vanlig på den tida, eller om det er "egentlig" er snakk om en 'v'.
Men Willum/Wilhelm var kanskje såpass unorsk at det ble skrevet med W.