Valter Skotte

[Knut Handeland]

Kom over noe i Dip.Nor ang. en Skotte som het
Valter Mortimer.Han var Kaptein på Boneventura
fra Skottland.Som det fremgår av diverse dokumenter så ble han fratatt Skipet av Erkebiskop Olav Engbrektsson og hans menn.Mulig anført av brorsønnen Admiral Christoffer Trondsson (Rustung.)

Denne Valter gikk så videre i Vincents Lunges tjeneste og derav ble han kanskje belønnet av Vincent og hans svigermor Ingerd Ottesdatter Rømer på Austråt med noen gårder på Fosen ?

Han passer godt inn som forfar for Age Valtersson på Aarnset.En Tomas er også nevnt i ett av Diplomene.Kanskje var det ekteskap mellom barna
til disse ?
--------------------------------------------------
b.VIII s.584
Sammendrag:
To Borgere af Dysart i Skotland,John Lanchrisk, Kjöbmand, og Valter Skot, Skipper paa (det af Erkebiskop Olafs Folk tagne) Skib Bonaventura, bemyndige Thomas Boswell af Kinghorne og James Makesson af Dundee til i Bergen, Throndhjem eller andensteds i Norge at söge og modtage Erstatning for den lidte Skade og til i dette Öiemed at foretage alle fornödne Skridt.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2439). Med paatryktVoxsegl (et firdelt Skjold med en Löve i hvert Felt). Feilfuldt. (Se ovenforNo. 562 og nedenfor No. 574-75).Nummer: 573.Dato: 21 Mai 1528. Sted: Dysart.
--------------------------------------------------
b.III s.788
Sammendrag:
Notaren Valter Mortimer attesterer, at (forrige) Biskop Anders Mus af Oslo i Vidners Paahör tilbagekaldte den Afstaaelse af sit Bispedömme, som af Frygt for Livet var ham aftvungen, samt den Fuldmagt, han i denne Henseende havde meddelt En eller Flere.Kilde: Efter en samtidig Gjenpart p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml.No. 534) uden Segl.
Nummer: 1092.Dato: 11 August 1523. Sted: uden Sted.
--------------------------------------------------
b.VIII s.566
Sammendrag:
Hr. Vincents Lunge tilskriver Erkebiskop Olaf (Engelbrektssön) angaaende tofra den Skotske Konge modtagne Klagebreve over to under Norges Kyst optagne Skotske Skibe, af hvilke hans egne og hans Svigermoders Folk have taget det ene, der dog strax igjen er blevet udleveret til
Skipperen Valter Skotte, der med sit Skibsfolk havde forladt Skibet; det andet er derimod taget af Erkebispens Folk, der ogsaa have opsnappet et Skib fra Kampen og forresten begaaet flere Ulovligheder, som han beder Erkebispen raade Bod paa, for at ikke Kong Frederik skal blive dem begge en ugunstig Herre.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No.2128 ).
Brevform;udvendig forseglet. (Intet af Brevet egenhændigt.) b.VIII s.567 .Nummer: 562.Dato: 15 August 1527. Sted: Bergenhus.
--------------------------------------------------
b.VIII s.585
Sammendrag:
Thomas Boswell og James Makesson af Skotland erkjende, at de af Erkebiskop Olafs Ombudsmand i Bergen Jon Teiste have oppebaaret 120 Danske Mark for den Skade, som Valter Skot og John Lanchrisk led, da de maatte forlade sit Skib under Agdesiden.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 2277). Med 1 paatryktBomærke (m. Bogst. I. O.) og et skrevet. (Se ovenfor No. 573).
Nummer: 574.Dato: 23 Juni 1528. Sted: Bergen.
--------------------------------------------------
b.VIII s.531
Sammendrag:
Hr. Vincents Lunge sender sin Foged Olaf Isakssön
paa Vardöhus Proviant og anden Forsyning til Slottet med sin Tjener Valter Skotte, giver udförlige Forskrifter om det forestaaende Fiske, om Skatten, om Erik Ugerups Foged Alf Olssön, om Bygningen af et Nordfarskib m. m., paalægger ham at skaffe ham Tran og Pelsverk, at være hans
(Sviger)moders Ombudsmand behjælpelig med Inddrivelsen af hendes Tilkommende og
vel at vogte Slottet mod Overraskelse.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (Münch. Saml. No. 1474).Brevform;Spor af udvendig Forsegling. Egenhændigt. Nummer: 533.Dato: 27 April 1525. Sted: Bergenhus.
--------------------------------------------------
Kommer vi videre med dette ?

Mvh Knut

[Eilert Bjørkvik]

Det er tydeligvis ingen av "skotterslekta" som har grepet fatt i denne tråden. Tradisjonen om Åge Valtersens Årnsets skotske opphav har vært knyttet til skottetoget i 1612, men uten å ha satt meg skikkelig inn i kildene for de eldste som er kjent i denne slekta, finner jeg likevel koblingen til skottetoget som en umulighet. Det er i alle fall en logisk mulighet for sammenheng mellom Åge / Valter på Årnset og Valter Skott i disse kildene fra 1523-1528, og det kunne vært interessant med en videre oppfølging av dette. Jeg kan eventuelt tilby plass til en artikkel i Årbok for Fosen som utgis av Fosen historielag, Nidarøygt 2B, 7030 Trondheim.

Vennlig hilsen
Eilert Bjørkvik

[gj01599]

Dette så virkelig interessant ut. Jeg har prøvd å "henge med" etter hvert som det har dukket opp noe om dette folket (skal sjøl stamme fra Valter), men har ikke fulgt med helt her på Fosenslekter de siste ukene. Temaet Valter har vært oppe flere ganger før, men disse postene ser ut til å ha gjennomgått digital forvitring.

Den Valter som var bruker på Haug i Rissa i 1666 regnes for å være far til Åge Valtersen Aunet, Jon Valtersen Årnset m.fl. Etter alderen ved manntallet å dømme skulle far være født rundt 1605, og dermed ha vært i sjuårsalderen da slaget ved Kringen fant sted. Alderen *kan* jo være feil, enten at han var eldre og var med sjøl, eller at han var yngre og født i Norge som sønn av en soldat fra Kringen.

Første gang jeg ble kjent med "skottesagnet" var da jeg leste en artikkel om Åge Valtersens tipp-oldebarn Gunnhild Kristoffersdatter (Tetli) i Leksvika. Der fortelles det at slekta skulle stamme fra Valter, en av de få som overlevde slaget og deretter greide å rømme da bøndene skulle drepe de gjenlevende.

I tillegg til navnet Valter, er også Åge/Åke en gjenganger i slekta. I slekta etter Gunnhilds morfar Anders Olsen på Berg i Rissa, har disse navna vært brukt i kombinasjonen Valter Åge, ved et tilfelle også Valter Åge Scott (!). Jeg har ikke gått gjennom de gamle kirkebøkene for Stadsbygd, men har funnet en del i Vital Records Index på den tildels lugubre kilde FamilySearch. Tidlig på 1700-tallet brukes navneforma "Oche" (f.eks. da en sønnesønn av Åge Valtersen ble døpt i 1724). Det er mulig dette er feillesing fra mormonenes side, men det synes å være mer konsekvent enn som så. Jeg har tenkt på om dette opprinnelig kan være det skotske navn "Ochey", men dette blir bare ville teorier fra mi side.

Valter Skot i de gamle diplomer må nok ha vært født rundt 1500 (eller kanskje før). Aldersmessig kan dermed ha vært oldefar, kanskje tipp-oldefar til brukeren på Haug i 1666. (Bestefar er vel også mulig).

På ei privat slektsside (ser ut til å være nedlagt nå) fant jeg også noen opplysninger, dessverre uten noen som helst form for kildehenvisning. Troverdigheten blir dermed bare så som så. Det opplyses der at Valters far var "Åke Walters" fra Skottland.

Har gått gjennom manntall fra Stadsbygd/Rissa før 1660 i søken etter Valter eller Åke/Åge?

Mvh Arne Langås

[Knut Handeland]

Hei Eiliert " Arne

Takker for det generøse tilbudet, men jeg er nok
ganske blank utover denne teorien om opphavet til Valter. Jeg har sålangt bare disse Diplomene og trenger litt mer håndfaste ting før jeg tør å
si mer om dette.Det kan kanskje finnes mer opplysninger i form av betaling av skatt og avgifter ? Så fremt ikke de innvolverte gårdene var Adelsbruk og fritatt for slike uvesentligheter. Er nesten sikker på at det sitter noen folk der ute med flere gode ideer på hvordan det kan skapes litt mer kjøtt på beinet. Kan være at Austråt blir et stikkord her ?
Kunne vært kjekt med en kopi av det gamle stoffet
som lå her en stund igjen.Håper flere hiver seg
på og kommer med tankene sine omkring dette.
--------------------------------------------------
Gunnhild Kristoffersdatter på Tetlie, var hun gift med Jon Pedersson Tetlie ? Har du (hvis så fremt) flere aner på Jon ? (Jeg har 3 ledd på han.)Alt av interesse.

Mvh Knut

[Knut Handeland]

Ja, jeg glemte nesten å ta med navnet Gaute som er interessant i denne sammenhengen.Tenker da på Gaute Nilsson på Olsøyen.Da han trolig var gift med en datter av Valter Ågesson Haugen.

Er det noen som vet om Gaute var Sønnesønn av Gaut på Fenstad ? Er også interesert i flere Gauter fra Trondheimstraktene.(Gaute navnet har mest sannsynlig opphav i uradels,slekta
Galte/Galtung slekta som
kom fra vestlandet.)

Mvh Knut

[dn14369]

Er det grunnlag for å tru at Gaute kan ha noko med Galt å gjere? Mannsnamnet Gaute (Gauti,Gautr) er eit gammalt og mykje brukt namn frå 'norrøn' tid. I E.H.Linds "Norsk-Isländska dopnamn .." er det ca 1 spalte med kjelder til Galt, Galti, og ca 5 spaltar med Gauti, Gautr, og eg kan ikkje sjå at Lind nemner noko samband mellom desse namna, heller ikkje om nokon av dei nemnde Galt'ane kan ha gitt namn til Galtungane, men det er det kanskje nokon som veit?

[Knut Handeland]

Hei Ivar

Nei det har du helt rett i.Det jeg mente var at dette navnet har vært i bruk fra Gaut på Orneset i sogn,(omtalt i sagalitteraturen.)og nedover i blant (sannsynlige) etterkommere som bla. Galte- slekta, og i flere andre storætter som ble inngiftet i Galteslekta , bla Aga " Smør,ættene med formenene Gaute,Torgaut m.m.

Galte er jo et navn på en gris og har ingen sammenheng med Gaut. Men det som er spennende i
navneoppkallingen brukt i eldre tider i Norge, er jo gjerne at navnene sier mye om sannsynlige forfedre. Galteslekta er identisk med Galtungene det finnes det mye håndfaste bevis og dokumentasjon på. Håper dette ble litt bedre forklart fra min side.

Mvh Knut

[Knut Handeland]

Hei Ivar

Nei det har du helt rett i.Det jeg mente var at dette navnet har vært i bruk fra Gaut på Orneset i sogn,(omtalt i sagalitteraturen.)og nedover i blant (sannsynlige) etterkommere som bla. Galte- slekta, og i flere andre storætter som ble inngiftet i Galteslekta , bla Aga " Smør,ættene med formenene Gaute,Torgaut m.m.

Galte er jo et navn på en gris og har ingen sammenheng med Gaut. Men det som er spennende i
navneoppkallingen brukt i eldre tider i Norge, er jo gjerne at navnene sier mye om sannsynlige forfedre. Galteslekta er identisk med Galtungene det finnes det mye håndfaste bevis og dokumentasjon på. Håper dette ble litt bedre forklart fra min side.

Mvh Knut

[dn14369]

Eg sikta til mannsnamnet Galt, som eg rekna med er basis for slektsnamnet. F.eks. Gallti Hallfredar frå Sogn, som bl.a. var oldefar til Hallfred Vandrædaskald, eller Galte av Tanum.Eg ser ingen samanheng mellom namna Gaute og Galte.
Var (er) Gaute eit mykje brukt namn blant Galtungane?

[Knut Handeland]

Noen fra Galteslekta :

(Lendermannen.Riksråden.Hirdmannen.)
Gaut Den enøyde Jonsson på Mel (1190-1270)
--------
Sønnen : (Baronen)
Gaute Unge Gautsson på Hatteberg (1244-Bef.1306)
--------
Sønnesønnen :
Gaute Sigurdsson (Torsnes-Måge-Rogne)(?-Abt.1347)

( Dennes bror Erik Sigurdsson fikk sønnen : Riksråden.Ridderen.Lensherre.m.m)

Gaute Eriksson (1335-1413)Han eide flere storgårder.Kanestraum.Øvrebø.Aga.Kjerland. Hausta.Jaastad.og Vale-Godset nevnt under her.
--------------------------------------------------
Gaute navnet kommer også senere inn med Dall/Slede
ætta.Og det kunne muligens ha en koppling der
med senere Gaute,r på Fosen. Dall/Slede ætta eide det gamle høvdingsetet Valen i Kvinherrad som Galtene/Galtungene også bodde på til tider.Valen
var eid av Gaute Ivarsson Dall/Slede.Han arvet
gården fra sin mor Herborg Torbjørnsdatter på Valen. Herborg,s mor er trolig av Galtene og derav er Valegodset kommet inn i Dall/Slede slektens eie etter Gaute Eriksson eller
helst etter hans søster Gyrid Eriksdatter på Øvrebø.Hun var gift med Riksråd " Fehirde Gunnar Toraldesson i Bergen (Aulin-Øvrebø)
--------------------------------------------------
Fimreite greinen etter Dall,erne har flere Gauter som etterslekt. De giftet seg inn med Brochenhuus " Gyldenhornene.

Ellers så er jo Lavina Lasse/Lauritsdatter Dall på Rein,gift Soknepresten Salomon Lauritsson Blix
veldig interessant.Det her jeg mistenker at navnet Gaute kommer fra.

Mvh Knut

[Aase Merete Brekstad]

Hei!

Ja nå må jeg bare svare etter å "ha vært borte" ganske lenge pga. kjempetrøbbel med Pc-ene hjemme.
Jeg kan dessverre ikke sjekke databasen min etter opplysninger.
Mine barn stammer fra "Skotte-ætten" mange ganger pga. at min far, min svigerfar, min svigermor og muligens også min mor er etk. her ( faktisk opptil flere ganger fra en og samme søskenflokk ). Walther og "Skotte-ætten" har som nevnt tidl. vært diskutert flere ganger på Fosen-slekter, men dette var nye og kjempeinteressante teorier.

Teorien om Austrått var for min del veldig interessant, fordi det i 1661 nevnes en Walther på Ørlandet. Uten at noen har kunne hjelpe meg videre med denne mannen. Det eneste jeg fant ut var at han døde eller flyttet før 1710.

Men så dukker det noe interessant opp i krk.bøkene for Ørland: 9.4.1751 Valter Uthaug ( kanskje var han barnebarn/oldebarn av Walther som nevnes i 1661 ??? ) døper datteren Gjertru Maria ( faddere var : Per Kristensen, Hans og Maren Uthaug, Malena Øra og Randi Utstrand. Jeg lette selvfølgelig etter evt. flere barn, men forjeves. Forklaringen var enkel, Valter Uthaug døde 9.4.1752 ( nøyaktig et år etter at dtr. ble født )

Denne Gjertru Maria ble senere gift på Opphaug ( husker ikke gården ) og dør i barsel etter å ha fått tvillinger.....

Artig teori med Austrått i alle fall. Og nye tråder med disse to Walterne også.
Jeg har på tusenvis av etk. etter "Skotte-ætten" ( Stadsbygda og Rissa ) inne i databasen min, men kan som nevnt ikke sjekke videre opp foreløbig. Men skal i alle fall følge litt med videre her ( når jeg har en fristund mens jeg er på arbeid..... ).

Håper flere følger opp tråden.

Fra Aase

[Aase Merete Brekstad]

Mer om Walter Uthaug.
Hans opprinnelige "etternavn" er trolig ikke Uthaug. Men han ble gift i Ørland kirke med Marit Kristensdtr. Uthaug som var dtr. av Kristen Olsen på Uthaug ( forøvrig en av min mann Per Inges aner, men da gjennom en annen datter ) den 21 feb 1751. Ved vielsen skrives han Valter Persen.

fra Aase

[Aase Merete Brekstad]

Hei igjen.
Først må jeg rette opp en feil jeg skrev 27. nov: Gjertrud Maria døde ikke i barsel etter tvillingfødsel, men etter trillingfødsel. Dette var i 1784. Hun hadde tidligere fått 4 barn med sin mann Tøker Andersen Opphaug på Opphaug bnr. 1.

Jeg har nå pånytt lett etter om Walther Persen kan ha vært født på Ørlandet, men kan ikke finne han. Kan han ha vært fra Rissa/Stadsbygda ? Men kan heller ikke huske å ha vært borti at noen av Waltherne derfra fikk noen sønner de kalte Per...

Hvem var så denne Walther Persen ( alderen oppgis dessverre ikke ved vielsen til Marit ), og hvem var Walther som nevnes i 1661. Walther i 1661 kan jo være samme mann som vi senere finner på Haugen i Rissa, eller hva ?

Fra Aase

[Håvard Olsøy]

Hei. Jeg er driver av Olsøy gnr.:99 bnr.:5. Har gårdsbøker for Olsøy og Haugen.
I folketellingen fra 1701 har jeg en skotte ved navn Walther Haug. Han er far til bruker av en firedel av Olsøy Gnr.:40 - Gaut Walthersen Olsøen født 1650 død 24.07.1707. Han fikk to barn: Walther født 1691 og Åge født 1694. Familien flyttet muligens til Kråknes(Krognes) i Rissa. Skal sjekke Haugen-boka litt senere.

Mvh. Håvard Olsøy

[Håvard Olsøy]

skotten Walther Haug er far til Gaut Walthersen Olsøen (f:1650 d:24.7.1707) som var bruker av Olsøen Gnr.40 under folketellingen i 1701. Han etterlater seg to barn:
Walther f:1691
Åge f:1694

Familien flyttet muligens til Kråknes (Krognes) i Rissa.

[Håvard Olsøy]

Jeg har mye Walter (skotte)-slekt nedtegnet. Er av samme slekt selv. Først i gårdsslekts-heftet for Haugen i Skaugdalen (Rissa),skrevet av Peter P. Kimo og Ola A. Hermstad i 1983, er det 6 sider med far, søsken, barn og barnebarn til Walter Ågesen som fra 1645 var bonde på Bustad. Fra 1665 var han bonde på Haugen. Født 1605, død 1668.
Ta kontakt hvis noen vil skrive av disse opplysningene. Er ikke så god på å lese gammel håndskrift selv. Tar derfor ikke sjansen på å legge dem ut i digitalform.
Håvard Olsøy Tlf: 90617393

[Aase Merete Brekstad]

Hei Håvard!
Er det mulig å få tilsendt kopi av det du har der ?
Adr. mi er 7140 Opphaug

[Håvard Olsøy]

Det skal nok la seg ordne Aase.
Det kommer i posten på fredag.

[Aase Merete Brekstad]

TUSEN TAKK !

[Sølvi Dahlen Lauvsnes]

Hei Håvard
Kan du sende kopi til meg også? Vær så snill...

Adr:
Christian Eggensv 30
7033 Trondheim

mvh Sølvi

[gj02812]

Vi melder oss på i kopilista etterhvert. Kan du være snill å sende en kopi til Sørbotn også.
Hilsen Weronica Kråkmo, 7100 Rissa

[gj01599]

Hallo,
Du skulle ikke ha mulighet til å scanne og så evt. legge ut på nettet eller sende i e-post? Jeg kunne godt tenkt meg å lese disse notatene, men ser ikke på papirkopi som et "must".

Mvh
Arne Langås
7630 Åsen

[Sølvi Dahlen Lauvsnes]

Hei Håvard
Kan du sende kopi til meg også? Vær så snill...

Adr:
Christian Eggensv 30
7033 Trondheim

mvh Sølvi

[Håvard Olsøy]

Hei alle sammen.
Trodde ikke så mange var interessert i dette, men det er jo kjempebra. Jeg skal høre med min mor som er fra Haugen om hvem på den siden som kanskje har mer, men det får dere ta som bonus.
I morgen sender jeg sidene i papirpost til: John, Aase, Sølvi, Weronica og Arne. Dere har dem til helga tenker jeg.

[I. E. Børsting]

Snille Håvard.
Det hadde vært veldig hyggelig om du hadde kunnet sende en kopi til meg, også!

Inger Elisabeth Børsting
Solhaugveien 73
1337 SANDVIKA

[gj01599]

Håvard Olsøy,
Mange takk for kopiene om "Skotteslekta". Notatene var virkelig interesante; nå blir det å gå dypere inn i stoffet. Det er mulig jeg vil skrive noen linjer om dette på hjemmesida mi med tid og stunder (det er å frykte at det blir mange og lange stunder til...).

Mvh
Arne Langås

[gj02812]

Takk for kopiene Håvard.
Nå har jeg hatt pappa som "konsulent" på skrifta, men vi klarer ikke å "tyde" alt som står på Thomas Waltersen Årnset sitt første barn. (side 471). Noen av dere andre som har sett på det?
mvh Weronica

[gj01599]

Kari / 1741 / g. 12-5 1765 / m / [???] Hansen / Bustad / husm på / Brudalen [?] / Hun var / enke på / Røsvik / 1801.

/ = linjeskift
[???] = ord jeg ikke kunne tyde
[?] = ord jeg har et forslag til, men er usikker

Flere som har kikket?

Mvh
Arne Langås

[Knut Handeland]

Hei

Er det noen som har fått scannet/digitalisert
stoffet ? Samler gjerne på mest mulig om dette.
Kan vel ikke plage deg mer med dette Håvard.Det
blir vel kostbart for deg.

Mvh Knut

[Stig Wemundstad]

Hei.
Thomas Waltersen Årnseths første barn var Kari døpt 23. april 1741. Hun ble gift 12. mai 1765 med Jon Hansen Bustad. Kari og Jon fikk dattera Lisbeth gm. Kristen Jonsen Krognes. De flyttet til Rørvik på Stadsbygd, se bind 1 side 125. Kari var enke på Rørvik i 1801.
Mvh. Stig W.

[gj02812]

Takk for det. Så også etter i Stadsbygdboka da vi satt og så igjennom papirene her om dagen.

Mvh Weronica

[Ragnar Moslet]

Hei Aase Brekstad,
du skriver i november et du har database med mange etterkommere av ''skotte-ætten''. Om du har fått orden på PC-en din ville jeg være svært interessert i det du måtte ha på Thomas Valtersen Årnset og kona Ingeborg Jonsdtr. Langsæter, både forover og bakover. Disse ble gift i 1740 og er mine tipp-tipp-tipp-oldeforeldre. Håper du kan hjelpe.

[gj11168]

Hei til dere alle som forsker på skotteslekta på Fosen.

1.Jeg sjekket http://stadsbygd.pgvhosting.com/individual
Der stod det en artikkel vedr Aage Waltersen. Forfatteren hadde følgende tanker: Etternavnet Oag kan være en omskrivning av "large" - funnet i Caithnessområdet/Highlands - eller Oge som kan være en omskriving av "senior". Hvis det er det siste- vil dette kunne være senior og hans eldste sønn Walter jr. Òg eller Og er gælisk for "young"

2. Videre refererer han til en biografi- skrevet av C. Marvin Lang. Her nevner han en kar med navn Oberst Åke Walthersen. Bla. Sersjant eller fenrik under George Sinclair. Han hadde med seg kona + 1 sønn over Nordsjøen. Sønnen blir da Walter Åkesen. Dette var i 1612. Disse skulle ha overlevd slaget og skulle ha slått seg ned på plassen Fefor (?) vest i Gudbrandsdalen. Senere skulle de ha flyttet til Trøndelag- sønnen rundt 7 år - og Stadsbygd præstegjeld er nevnt. Generasjoner senere- skriver han - at det er referert i kirkebøkene i Rissa til en Åke Waltersen "av det skotske folk"

3. Nå skal det være muntlige fortellinger i Rissaområdet som går ut på at det var 1 stor- og 1 liten kar som kom til Rissa. "Den minste satt på skuldrene til den store" (far og sønn?) I det skotske språk er "stor" Ogee (se pkt 1)- og rissværingene kalte han derfor Åke(eller Åge) Han skulle ha bosatt seg på Haugen gård i Rissa- og det ser ut til at dette kan være far til Walter Åkesen Haugen som skulle vært født i 1605 i Skottland (Caithnessorådet?)

4. Jeg fikk tak i boka til Thomas Michell F.R.G.S - og her står det mye interessant.
a. Skottene som overlevde slaget hevdet selv at total styrke var 350 mann. 134 ble tatt til fange. 18 overlevde.
b. George Sinclair hadde (smuglet) med seg sin kone som var høygravid- og som fikk en baby under overfarten. En kar med navn Kjell Fjerdingreen fra Hedalen skulle visstnok ha visst dette- og la ivei mot slaget for å se etter mora og barnet. (etter påtrykk fra sin forlovede) Noen sier at både mor og barn døde under slaget- noe hevder at begge overlevde. En (skotsk) kvinne ble senere påtrufet i Christiania - og som kunne referere til slaget i detalj. Barnet er ikke nevnt.
c. Etter slaget ble det skrevet en rapport av en Stadtholder Enevald Kruse til den Danske Chancellor datert Akershus 17 sept 1612 og følgende ble nevnt ved navn: Alexander Ramsey, James Moneypenny og Henry Bruce. (senere også George Hay) disse 3 vet vi ble sendt til København via Christiania. Av de resterende 15 ble noen tatt hånd om av lokale bønder- men resten ble tvangsinnskrevet til tjeneste ved Jørgen Langes regiment i Elfsborg. Vi sitter derfor igjen med 6-8 kandidater som senere kunne ha satt kursen mot Trøndelag. I slutten av rapporten til Kruse er det referert til forklaringer som fangene har avgitt + brev som ble tatt fra dem av lokalbefolkningen. I Kruses andre rapport - datert 3 oktober 1612 - blir det nevnt at brevene er blitt funnet i Gudbrandsdalen og videresendt av Kruse til København. Forfatteren av boka sier at disse brevene ikke er tilgjengelige for historikere. Men- mrk. Boka ble skrevet i 1886.

For meg virker det som om at det finnes avgitte forklaringer fra alle de gjenlevende 18. Disse forklaringene må følgelig inneholde det tradisjonelle nummer, navn,fødselsdato, fødested etc.
Hvis man får tak i rapportene til Kruse - vil man forhåpentlig finne linker til Walthersen, Oag, Ogee mm. Hvis det ikke finnes slike navn - er nok etterkommerene av skottene i Rissa kommet en annen vei (Bergen?) - og har ingen link med slaget ved Kringen å gjøre. Rapportene til Kruse vil kanskje bekrefte at dette er en blindvei.

Finnes det feks henvisninger fra Ove Bjelkes arkiver på Østråt/Ørlandet om det er gitt tillatelse for noen skotter (de var jo i utgangspunktet fiender med Norge/Danmark) å slå seg ned i Rissa? En evt slik tillatelse bør ihvertfall inneholde navn og alder?

Det er mange løse tråder her- men du verden så moro å holde på.
Hvis noen har opplysninger om dette- så vil jeg sette pris på å få del i disse.

mvh

Håvard Karlsen
skakavac666@hotmail.com
48887309
Saupstadringen 75A
7078 Saupstad

[gj13372]

Hei,

dette er en gammel tråd, men jeg må spørre likevel og håper noen leser det.

Jeg er direkte etterkommer etter Gjertru Marie Valtersdatter og Tøger Andersen, men er meget nysgjerrig på Valter Persen, er det noen som i løpet av disse 9 årene som tråden har eksistert som har funnet ut mer om han?

mvh
Hans Olav Rønning

[dn23272]

Hei Jeg har lest i en årbok fra Fosen husker dessverre ikke årgangen at det var på Berg gård i Rissa at disse skottene slo seg ned først. Dette er vel grunnen til at man i min slekt hevdet tilknytting til denne skotten. Min oldemor Elen Andersdatter Berg kom fra denne gården. Finnes det flere holdepunkter ang. opphavet på Berg gård? Hilsen Anita Bakken

[dn23272]

Burde ikke disse innleggene ligge under Fosen?

[dn23272]

Hei Er det noen som har tilgang til artikkelen nevnt i innlegget ang Åge Valtersens tippoldebarn Gunnhild Kristoffersen Tetli Leksvika. Hennes morfar var Anders Olsen Berg, han er også min tipp3. Min oldemor Elen Andersdatter Berg, Tippold anna Paulsdatter Berg,tipp2 Paul Andersen Berg. tipp3 Anders Olsen Berg. Er denne Tetli gård i Leksvika. Man finner en gård Tetli i Fevåg også som er nabogården til Fevågtrøa hvor mine besteforeldre hadde. Er Tetli gård i Fevåg egentlig matrikkelgården Fevåg?Hilsen Anita Bakken

[Arne Langås]

Artikkelen kan leses på Nasjonalbibliotekets nettsider, http://www.nb.no/utlevering/nb/a1017847 ... ruct=DIV32

Det er snakk om Tetli/Tetlia i Leksvik. Paul Anderssen Berg var bror av Else Andersdatter ("Else Nygaard" i artikkelen). Else var mor til Gunhild Kristoffersdatter Tetli.

[dn23272]

Hei. Takk skal du ha for henvisningen til artikkelen. Jeg lærer stadig noe nytt og det var morsomt med bildet av Gunhild som da blir en slektning av meg Nabogården vår i Fevåg som vi kalte for Tetli var en av Fevaag gårdene da ser jeg fra 1900 telling. Eieren var Johan Peter Tetli. Jeg ser på familiebildet av Gunhild at hennes mann heter Johan Pedersen Tetli født 1791 .Det kan vel være linker her?Denne Fevaag gård kalt Tetli var vel en av di større gårdene i Fevåg og en med den fineste beliggenhet i Fevåg. Hvem eide denne gården i eldre tider,trenger litt hjelp her. Meget mulig at Fevågtrøa min slektsgård var utskilt fra denne gården da. Hilsen Anita Bakken

[dn23272]

Hei Jeg har netopp lagt ut slektsrekka for min farfars farsrekke på digitalarkivet. Elen Andersdatter er hans mor og da angivelig fra skotteætta, farsrekka går også tilbake til Fevåg og da til Jacob Mikkelsen Fevåg 1691 han bodde på Øvergården Fevaag. Hvor var Nergården Fevåg kan det være denne Tetligården?Hilsen Anita Bakken

[dn23272]

Hei Jeg har netopp lagt ut slektsrekka for min farfars farsrekke på digitalarkivet. Elen Andersdatter er hans mor og da angivelig fra skotteætta, farsrekka går også tilbake til Fevåg og da til Jacob Mikkelsen Fevåg 1691 han bodde på Øvergården Fevaag. Hvor var Nergården Fevåg kan det være denne Tetligården?Hilsen Anita Bakken

[Knut Ragnar Ansnes]

Hei Anita Bakken,

jeg stammer også fra Jakob Mikkelsen Fevåg, så vi er vel ørlite i slekt. Med hans første hustru Kjersten Fredriksdatter har jeg notert at det kom 8 barn til verden i perioden 1719 - 1733. Jakob giftet seg igjen i 1750 med Ane Arvesdatter, de fikk 3 barn, hvorav den yngste, Kjersten, født 1755, er den jeg stammer fra.

1. Vet du noe om hvor Ane Arvesdatter kom fra ?

2. Jakob Mikkelsens foreldre skal ha vært Mikkel Torbergsen Fevåg og Maren Olsdatter Hårberg. Hans foreldre har jeg fått opplyst het Torberg Mikkelsen og Ane Nilsdatter Vinter. Marens foreldre har jeg som Ole Jonsen Hårberg og Marit Pedersdatter.

3. Her har jeg oppdatert skrivemåter til moderne norsk. Jeg kjenner ikke til noe skotsk innslag her eller litt tidligere, det gjelder kanskje Tetlia i Leksvika, som påpekt lenger opp her. Men for så vidt kan jo "Michael/Michel" og "Winther" minne om fremmed påvirkning. Imidlertid var det mange utlendinger fra nordsjølandene som slo seg ned i norske kyststrøk. I gammel tid, og vel også ennå, så hørte ikke Leksvika med til Fosen, selv om bygda ligger på halvøya med samme navn. Så kanskje du er på rett spor likevel ?

4. Anita, du kommer opp som "uidentifisert bruker" på Slektsforum, men du har jo oppgitt navnet ditt. Men fint om du prøver å rette på dette.

Vennlig hilsen
Knut

[dn23272]

Hei Svarer deg litt senere jeg holder på å ordne til syforening. Det var da morsomt men ikke uventet da at vi har felles aner. Er ikke sikker på hvorfor jeg er uidentifisert . Hilsen Anita

[dn23272]

Hei igjen. Jeg synes også det er spennende med denne skotteætta. Jeg er klar over at ekelte historier er vandrehistorier,men man kan kan hær få en fornemmelse av at det her kan dreie seg om en ikke helt ubetydelig mann med både midler og bekjentskaper.
Det har vist seg vanskelig å få stadfestet dette og det har og blitt avvist av seriøse granskere da.

Det finnes ingen bygdebok for Fevåg enda så det kan være vanskelig å se de ulike koblingene. Du spør om Arvesdatter. Navnet Arve har jeg ikke støtt på i Fevåg men i Stadsbygd og under Bjørnerås er navnet brukt. Jeg har i grunnen dobbelt opp av Haarbergkoblinger på begge mine farforeldres sider.
Angående navnebruk i min slektskrets som kan ha utenlandsk opprinnelse finner jeg som du nevner Winter Øvergård fevåg. og vår antatt skotte Walthersen, men finner også Hybertsen og Vintcentsen. En annen mulighet til skottopprinnelsen kan jo og være de to Skott gårder øvre og nedre i Stadsbygd, er vel Brødreskiftgårder idag.Kan det være folk fra disse gårdene som etternavn Skott.
Jeg spekulerer litt på den Tetli gård i Fevåg i forhold til Teli gård i Leksvik den siste har jeg ikke kjennskap til. Det er noen navnelikheter her også finner en Tetli både i 1900.og i1865 telling Fevåg.

Fevåg gårdene Øvergård og Nedregård er historisk interessante. Det fant sted ett makeskifte mellom Reins kloster og Jens Bjelke Austrått i 1626.Bjelke overtok øvre og nedre Fevåg og var vel glad i laks så han fikk også vorpa Sanden i Fevåg. Sansyligvis var disse gårdene viktig for denne slekta , Det er mye historisk snadder her da. Det hadde vært morsomt om vi sammen kunne ha løst dette Skottemysteriet. HilsenAnita Bakken

[14292]

Er det noen som har funnet ut noe mer om dette? (Sikter til det første emnet ved Knut Handeland)
Jeg har litt tro på denne historien - om erstatning fra erkebiskop.
Jeg har ført denne Valter Skotte (1500-tallet, fra Caithness) som min 9.tippoldefar
- har prøvd å spore opp noe i Skotland også, men ikke kommet noen vei
- en interessant, og litt troverdig historie.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Er det noen som har funnet ut noe mer om dette? (Sikter til det første emnet ved Knut Handeland)
Jeg har litt tro på denne historien - om erstatning fra erkebiskop.
Jeg har ført denne Valter Skotte (1500-tallet, fra Caithness) som min 9.tippoldefar
- har prøvd å spore opp noe i Skotland også, men ikke kommet noen vei
- en interessant, og litt troverdig historie.

Det ble arbeidet med Walter og Eli Haugens opphav for et par år tilbake og løsninga kom våren 2014. I denne debatten viser jeg til Fogderegnskapene for Stjørdal og Selbu for året 1635-1636 hvor Walter Vanvik måtte bøte for leiermål med Elline Gautesdatter. I "Aktstykker til de norske Stændermøders historie 1548–1661" ble Walters farsnavn dokumentert, han var sønn av Thomas. Walter og Elline kom fra Leksvik da de bosatte seg på Bustad før 1645. - Du må nok dessverre stryke din 8. og 9. tippoldefar og føre de på listen over konstruerte personer.
Debatt om Walter Haugen

Mvh Aud

[14292]

Er det noen som har funnet ut noe mer om dette? (Sikter til det første emnet ved Knut Handeland)
Jeg har litt tro på denne historien - om erstatning fra erkebiskop.
Jeg har ført denne Valter Skotte (1500-tallet, fra Caithness) som min 9.tippoldefar
- har prøvd å spore opp noe i Skotland også, men ikke kommet noen vei
- en interessant, og litt troverdig historie.

Det ble arbeidet med Walter og Eli Haugens opphav for et par år tilbake og løsninga kom våren 2014. I denne debatten viser jeg til Fogderegnskapene for Stjørdal og Selbu for året 1635-1636 hvor Walter Vanvik måtte bøte for leiermål med Elline Gautesdatter. I "Aktstykker til de norske Stændermøders historie 1548–1661" ble Walters farsnavn dokumentert, han var sønn av Thomas. Walter og Elline kom fra Leksvik da de bosatte seg på Bustad før 1645. - Du må nok dessverre stryke din 8. og 9. tippoldefar og føre de på listen over konstruerte personer.
Debatt om Walter Haugen

Mvh Aud

Har vært fraværende noen år fra forumet - jeg må se nærmere på dette. Walther/Valter Mortimer er jo ikke en oppdiktet person - det finnes "papirer" på han, og det virker som han ble gitt noe landeiendom på Fosen som kompensasjon - men du mener altså at jeg må gå inn i den "linjen" min og sette en annen Walter som forfar?

Takk for link og takk for hjelp. er det noen som kan hjelpe meg å korrigere denne linjen jeg har da:
Aage Walthersen Aarnseth
født CA1550

Walther Aagesen Aarnseth Bustad Haugen
født 1605 død 1666

Jon Walthersen Haugen Årnseth
født 1633 død 15.12.1706

Elen Jonsdatter Årnset
født 1664 død 18.10.1733

Ellev Guttormsen Årøen
født 1706 død 1756

Marit Ellevsdatter Årøen
født 1739 død 1804

David Christophersen Kleven
født 1776

Siri Davidsdatter Kleven
født 1815 død 24.09.1850

Gunelie Guneriusdatter Kleven
født 10.07.1838 død 04.04.1902

Anton Kristian Odinsen Tokstad
født 09.03.1882 død 22.03.1936


Randi

[Aud Mari Kalland Sterten]

Walter Thomassen som kom til Bustad (og senere Haugen) var født omkring 1605. Du nevner din 9. tippoldefar som Valter Skotte fra Caithness (1500-tallet). Jeg regner med at han er ført som farfar til den Walter Thomassen som kom til Rissa først på 1600-tallet.
Jeg har ingen kjennskap til Walter Mortimer, men en forbindelsen til Walter Thomassen Bustad er vel ikke påvist.
Du får lese den debatten jeg har lenket til. Jeg ville egentlig bare gjøre deg oppmerksom på at vi har funnet nye opplysninger om ekteparet Walter og Elline som ikke samsvarer med det man før har ment å vite.

[Aud Mari Kalland Sterten]

Takk for link og takk for hjelp. er det noen som kan hjelpe meg å korrigere denne linjen jeg har da:

Aage Walthersen Aarnseth / Strykes
født CA1550

Walther Thomassen Bustad Haugen / Han bodde aldri på Årnset.
født 1605 død 1667

Jon Walthersen Haugen Årnseth
født 1633 død 15.12.1706

Elen Jonsdatter Årnset
født 1664 død 18.10.1733

Ellev Guttormsen Årøen
født 1706 død 1756

Marit Ellevsdatter Årøen
født 1739 død 1804

David Christophersen Kleven
født 1776

Siri Davidsdatter Kleven
født 1815 død 24.09.1850

Gunelie Guneriusdatter Kleven
født 10.07.1838 død 04.04.1902

Anton Kristian Odinsen Tokstad
født 09.03.1882 død 22.03.1936


Randi

[14292]

Takk skal du ha - det blir litt klarere nå - etter disse opplysningene skulle denne som jeg har ført: Walther Aagesen Aarnseth Bustad Haugen født 1605 død 1666 - være Walther Thomassen da - og de to jeg har eldre enn han (Aage og Walther "skotter" ) må strykes....
Jeg har to partnere på denne Walther "Thomassen" - Eli først og en S.Carlsdatter Spakmo Ytterås som nr.2

[gj26480]

DNA resultat jeg ønsker å vise. Kom gjerne med rettinger av opplysninger.

Karls sønn,DNA resultat: England,Wales og Northwesten Europe 48 %,Norge 40 %
Sverige 12 % (han er også etterkommer av Walter på Haugen på sin mors side)
Trygves datter,DNA resultat: Skandinavia 73,8 %,Irland/Skottland/Wales 13,9 %, Finland 8,7 %,Asia 2,3 %,Amerika 1,3 %.

Neste generasjon
Karl Olsøy
Trygve Olsøy

Neste generasjon
Anna Isaksdatter Overskaug 02.06 1895 Rissa+28.04 1956 Rissa.

Neste generasjon
Isak Johansen Ringseth 21.01 1866 Rissa+ca 1940 Rissa.

Neste generasjon
Siri Jacobsdatter Sund 04.03 1830 Rissa+1903 Rissa.

Neste generasjon
Jakob Jonsen Sund 1797 Rissa+22.08 1837 Rissa.

Neste generasjon
Joen Johnsen Sund 1760 Rissa+1819 Rissa.

Neste generasjon
Jon Jacobsen Sund 1714 Rissa+1791 Rissa.

Neste generasjon
Jakob Jonsen Årnseth 1682 Rissa+1762 Rissa.

Neste generasjon
Joen Walthersen Bustad 1633 Rissa+1706 Rissa.

Neste generasjon
Walter 1605+1666 Rissa.
Født i Skotland???
Gift ca 1635 med Eli Gautesdatter 1610.
Deres bosted (1) 1635 Vanvik (2) fra 1636 Bustad,Rissa
(3) 1661 Haugen,Skaugdalen,Rissa.

Neste generasjon
Aage Waltersen Haugen 1580 Skottland??? Walter Tomasen er nevnt.

[gj26480]

Ønsker å slette dette innlegget.

[gj26480]

Men så fikk jeg dette som svar på "Slektshjørnet"

Husk at estimert etnisitet ikke er 100 % fakta. Mange nordmenn/skandinavere kan f.eks få oppgitt høy andel britisk/walisisk/nord- og vest-europeisk selv om man ikke har aner derfra de siste 500 åra. Det skjer fordi vi her i Norden/Nord-Vest-Europa har til forveksling likt DNA.