Bankran i Trondheim på 1800-tallet
Moderator: MOD_Sør-Trøndelag
-
Lars Wendel
Re: Bankran i Trondheim på 1800-tallet
Hei,
en kar jeg "jakter på", deltok i et bankran i Trondheim på 1800-tallet.
Vet du når det ble ranet banker i Trrondheim på 1800-tallet?
vh Lars
en kar jeg "jakter på", deltok i et bankran i Trondheim på 1800-tallet.
Vet du når det ble ranet banker i Trrondheim på 1800-tallet?
vh Lars
-
Randi S. E.
Re: Bankran i Trondheim på 1800-tallet
I Wikipedia finner du:
"En berømt hendelse i bankens historie er da Ole Høiland i 1836 røvet Norges bank for 64 000 specidaler. Tyveriet førte til at han ble dømt til slaveri på Akershus festning."..Dette var altså Norges Bank som var lagt til Trondheim
RandiE
"En berømt hendelse i bankens historie er da Ole Høiland i 1836 røvet Norges bank for 64 000 specidaler. Tyveriet førte til at han ble dømt til slaveri på Akershus festning."..Dette var altså Norges Bank som var lagt til Trondheim
RandiE
Re: Bankran i Trondheim på 1800-tallet
I følge <a href=http://www.skoleetaten.oslo.no/Oslo-patriot/th20.html>Lenke</a> skjedde ranet av Norges bank natt til 2. januar 1835. Det var ikke hovedavdelingen i Trondheim som ble ranet, men derimot filialavdelingen i Kristiania.
Arne-
Arne-
-
Randi S. E.
Re: Bankran i Trondheim på 1800-tallet
OK, Arne...da tok jeg (steds-)feil med det bankranet.
RandiE
RandiE
Re: Bankran i Trondheim på 1800-tallet
Ei avsporing i forhold til det opprinnelige spørsmålet:: Når det gjelder datoen for Ole Høilands ran av Norges bank, opereres det i nett-artikler med forskjellige årstall; det står både 1834, 1835 og 1836. Hva er rett mon tro?
Re: Bankran i Trondheim på 1800-tallet
En kommentar til det opprinnelige spørsmålet: Vet du hvor langt utpå 1800-tallet det er snakk om? Fra 1880-åra (tror jeg det er) kan man finne de fleste anholdte og etterlyste personer i Polititidende. Disse har samleregister (alfabetisk) som kan strekke seg over flere år. Statsarkivet i Trondheim har serien, og den fins trolig også på Riksarkivet og de andre statsarkivene.
-
Lars Wendel
Re: Bankran i Trondheim på 1800-tallet
Hei
Jeg vet egentlig ikke, en oppdalsmann skal ha deltatt, ifølge etterkommeren som har bedt meg bistå. Takk for tips, forresten,
vh Lars
Jeg vet egentlig ikke, en oppdalsmann skal ha deltatt, ifølge etterkommeren som har bedt meg bistå. Takk for tips, forresten,
vh Lars
-
Kåre Hugås
Re: Bankran i Trondheim på 1800-tallet
Tar jeg feil eller var det ikke en trondheimsmann som ble tatt på fersk gjerning under et innbrudd i Norges Bank i Trondheim i 1861. Jeg har også lest navnet på han, men foreløbig vil jeg vente å se om andre har hørt om det samme. Jeg kan nemlig ikke komme med noen kildehenvisning.
-
Lars Elvrum
Re: Bankran i Trondheim på 1800-tallet
Bankranet 1861 (kanskje ikke det du er ute etter) vakte oppsikt over hele landet og har kanskje satt spor etter seg i Bjørnsons forfatterskap. Det var den tidligere landbruksskolebestyrer og medlem av tilsynskomiteen Fredrik Solem som smidde seg nøkler og ble tatt på fersken (mislykket ran). Hans far, den kjente haugianer Arnt Solem, døde heldigvis noen år før sønnens katastrofe.
Fredrik Solem døde like etter det mislykte ranet (selvmord?). Hendelsen førte til fornyet interesse for noe som hadde skjedd 10 år tidligere, da Fredriks nære omgangsvenn, stiftsamtsskriver Bye ble frastjålet mer enn ti tusen daler av statens midler. Det var Ole Bye selv som fikk mistanken rettet mot seg. Fredrik hadde like etter tyveriet store beløp til disposisjon, og hans stuepike fra Verdal så en pakke med penger under skatollet hans. Kilder Thaulows Personalhistorie s. 411 og 611, dessuten Statsarkivet, Stjørdal sorenskr. 10h30, brev fra Finansdep 14/4-1862.
Har en viss følelse av at skuespilleren Bye som førte Bjørnstjerne Bjørnson bak lyset med sin familiehistorie, har hentet litt inspirasjon eller en ide fra stiftsamtsskriverens vonde skjebne? Jfr No slektshist tidsskrift 1972, s. 169.
Den gamle, bunnhederlige stiftsamtsskriveren døde noen dager før oppreisningen kom, da Stortinget senere bevilget en erstatning til han.
Fredrik Solem døde like etter det mislykte ranet (selvmord?). Hendelsen førte til fornyet interesse for noe som hadde skjedd 10 år tidligere, da Fredriks nære omgangsvenn, stiftsamtsskriver Bye ble frastjålet mer enn ti tusen daler av statens midler. Det var Ole Bye selv som fikk mistanken rettet mot seg. Fredrik hadde like etter tyveriet store beløp til disposisjon, og hans stuepike fra Verdal så en pakke med penger under skatollet hans. Kilder Thaulows Personalhistorie s. 411 og 611, dessuten Statsarkivet, Stjørdal sorenskr. 10h30, brev fra Finansdep 14/4-1862.
Har en viss følelse av at skuespilleren Bye som førte Bjørnstjerne Bjørnson bak lyset med sin familiehistorie, har hentet litt inspirasjon eller en ide fra stiftsamtsskriverens vonde skjebne? Jfr No slektshist tidsskrift 1972, s. 169.
Den gamle, bunnhederlige stiftsamtsskriveren døde noen dager før oppreisningen kom, da Stortinget senere bevilget en erstatning til han.