Sundet Gaard
Moderator: MOD_Sør-Trøndelag
-
Roger Eilertsen
Re: Sundet Gaard
Kan noen hjelpe meg med å finne historier som har skjedd på gården.
Alt man kan finne er av inntresse.
Vet gården ble byggd på 1300 tallet.
MvH ROGER
Alt man kan finne er av inntresse.
Vet gården ble byggd på 1300 tallet.
MvH ROGER
-
Lars Elvrum
Re: Sundet Gaard
Samler stoff om ferjestedet (hvis det er Sundet i Leinstrand du mener). Kan vel ha litt "overskuddsmateriale" om selve gården, hvis du er interessert.
-
Roger Eilertsen
Re: Sundet Gaard
Det er den gården jeg snakker om.
Interessert i alt jeg kan få tak i.
Så jeg setter stor pris på det.
MvH ROGER
Interessert i alt jeg kan få tak i.
Så jeg setter stor pris på det.
MvH ROGER
-
Roger Eilertsen
Re: Sundet Gaard
Hvor mye stoff har du funnet om ferjestedet?
Jeg snakker en del med han som eier gården.
Så jeg kan prøve å hjelpe deg med å finne noe der.
Var på gården i går og hørte litt om driften av ferjestedet da,men kan sikkert få tak i mer.
MvH ROGER
Jeg snakker en del med han som eier gården.
Så jeg kan prøve å hjelpe deg med å finne noe der.
Var på gården i går og hørte litt om driften av ferjestedet da,men kan sikkert få tak i mer.
MvH ROGER
-
Lars Elvrum
Re: Sundet Gaard
Det er ferjestedet og farten over Gaula som jeg har snublet over en del materiale om de siste årene. Flere titalls sider notater, men fordelt på nesten 20 brevordnere, så det tar dager og uker å leite det opp. Sendte en prisliste over kost og losji for Sundet til Leinstrand historielag for et par år siden, maken til den som sto oppslått der i gjestgiveriets tid. Både historielag og Leinstrandbøkene mye stoff om skyss og trafikk i Sundet, for Leinstrand var ille utsatt for skyssplikt og mye gjennomfart. Har også funnet de første tre utkast til tegninger over Uddevollbrua, også den et enormt løft økonomisk i landsdelen. Sto ikke den opprinnelig lengre nord enn nå? Finnes det gamle bilder av den? Det var skyhøye satser for selve ferjingen over Sundet, undres om noen har gamle prislister over dette.
Det var bare enkelte tider/værforhold at Sundet holdt oppe, man kvidde seg for å dra ut ferja når elvebredden lå full av digre isflak og elva delvis lå isdekt. Da henviste man like godt folk til å ta sjansen på elveisen ved Uddevoll, hvor den egentlige vinterveien gikk. Har 5-6 års arbeid med å gå i gjennom materiale enda.
Kunne tenkt meg å spørre kjentfolk om et par ting. Rundt 1850 flyttet Gaula leie og flere hundre mål havnet på Melhussiden sør for Uddevoll. Det finnes nok erindringer om dette på lokalplan. Er det noen eldre folk som husker hvordan elveisen reagerer på flo og fjære, de som skulle til byen fra Buvika osv. passet på om det var flo eller fjære når elveisen skulle passeres.
Var det fordi flovannet oversvømmet elveisen og gjorde overfarten farlig, eller fordi isen sank sammen og "hang i løse lufta" når det var fjære?
Avslører hvor ukjent jeg er med forholdene her.
Hvordan ser redaksjonen på at vi her forviller oss inn på mer lokalhistorisk grunn? Noen havner opp i lokalhistorie pga interesse for slektshistorie, andre havner opp i slektshistorie pga interesse for lokalhistorie.
Det var bare enkelte tider/værforhold at Sundet holdt oppe, man kvidde seg for å dra ut ferja når elvebredden lå full av digre isflak og elva delvis lå isdekt. Da henviste man like godt folk til å ta sjansen på elveisen ved Uddevoll, hvor den egentlige vinterveien gikk. Har 5-6 års arbeid med å gå i gjennom materiale enda.
Kunne tenkt meg å spørre kjentfolk om et par ting. Rundt 1850 flyttet Gaula leie og flere hundre mål havnet på Melhussiden sør for Uddevoll. Det finnes nok erindringer om dette på lokalplan. Er det noen eldre folk som husker hvordan elveisen reagerer på flo og fjære, de som skulle til byen fra Buvika osv. passet på om det var flo eller fjære når elveisen skulle passeres.
Var det fordi flovannet oversvømmet elveisen og gjorde overfarten farlig, eller fordi isen sank sammen og "hang i løse lufta" når det var fjære?
Avslører hvor ukjent jeg er med forholdene her.
Hvordan ser redaksjonen på at vi her forviller oss inn på mer lokalhistorisk grunn? Noen havner opp i lokalhistorie pga interesse for slektshistorie, andre havner opp i slektshistorie pga interesse for lokalhistorie.
-
Roger Eilertsen
Re: Sundet Gaard
Det som gjorde at elva skiftet leie var ett stort ras.
Jeg må jo spørre deg om du bor i Trondheim?
Jeg kan jo prøve å finne ut om det finnes tengniger over Uddevollbrua.
Det hadde jo vært kjekt om du bodde i Trondheim eller nærheten.
mVh ROGER
Jeg må jo spørre deg om du bor i Trondheim?
Jeg kan jo prøve å finne ut om det finnes tengniger over Uddevollbrua.
Det hadde jo vært kjekt om du bodde i Trondheim eller nærheten.
mVh ROGER
-
Lars Elvrum
Re: Sundet Gaard
Det er fullt av forunderlige ting i Leinstrands historie. Buvikingene rodde svære plankeflåter over til sandøyene ved Gaulas utløp, det var også travelt med plankefløting i elva om sommeren. Tømmerfløtingen i Orkla og Gaula hadde vel sin glansperiode senere, da herrene Thams, Huitfeldt, Digre startet opp med dampsagene. Til da brukte man mest de lokale sagene lengre oppe i elvene.
Utenfor Sundet lå skutene og lastet tømmer og planker. Svære plankestabler både på ørene og langs elvebredden. Tørste arbeidsfolk var innom Sundet for å få seg noe leskende i sommervarmen.
Sundskleivene var noen beryktede veistrekninger før man nådde fergestedet. Mon tro noen husker den gamle veien idag?
Et lite mysterium med Orklas og Gaulas rolle som fogderigrenser, Strinda fogderi hadde en snipp av området mellom Gauldalen og Orkdalen, som helst brukte sjøveien til byen (Skaun, Buvik, Børsa, Geitastrand). Mens sjøen betydde kommunikasjonsmulighet, så man på elveutløpet som en barriere og hindring deler av året. Lenger opp i dalene lå derimot Orkdal og Gauldal fogderier på begge sidene av elvene, antakelig fordi elveisen var sikrere der om vinteren. Den viktigste transport foregikk om vinteren. Noe av problemet også at bøndene i dalene ikke var så sjøvante, og gjerne så at Nervika (Orkanger) og Leinstrand tok seg av sjøskyssen, kan være en forklaring på at disse to områdene havnet i nabofogderiet Strinda?
Tegningene av Uddevoll bru ligger i Statsarkivet. Jeg holder til på Rosenborg i byen.
Utenfor Sundet lå skutene og lastet tømmer og planker. Svære plankestabler både på ørene og langs elvebredden. Tørste arbeidsfolk var innom Sundet for å få seg noe leskende i sommervarmen.
Sundskleivene var noen beryktede veistrekninger før man nådde fergestedet. Mon tro noen husker den gamle veien idag?
Et lite mysterium med Orklas og Gaulas rolle som fogderigrenser, Strinda fogderi hadde en snipp av området mellom Gauldalen og Orkdalen, som helst brukte sjøveien til byen (Skaun, Buvik, Børsa, Geitastrand). Mens sjøen betydde kommunikasjonsmulighet, så man på elveutløpet som en barriere og hindring deler av året. Lenger opp i dalene lå derimot Orkdal og Gauldal fogderier på begge sidene av elvene, antakelig fordi elveisen var sikrere der om vinteren. Den viktigste transport foregikk om vinteren. Noe av problemet også at bøndene i dalene ikke var så sjøvante, og gjerne så at Nervika (Orkanger) og Leinstrand tok seg av sjøskyssen, kan være en forklaring på at disse to områdene havnet i nabofogderiet Strinda?
Tegningene av Uddevoll bru ligger i Statsarkivet. Jeg holder til på Rosenborg i byen.
-
Roger Eilertsen
Re: Sundet Gaard
Så du holder til der jeg er født og oppvokst.
Om du er veldig innteressert kan vi jo møtes å ta en tur ned på gården.
Jeg jobber på Heimdal.
Om du er veldig innteressert kan vi jo møtes å ta en tur ned på gården.
Jeg jobber på Heimdal.
-
Roger Eilertsen
Re: Sundet Gaard
Snakket nå med eieren av gården.
Og han var veldig interessert i å møte deg.
Den brua som ligger der i dag er den tredje brua.
Han var ganske sikker på at brua hadde ligget litt lenger opp å at den sto på en annen måte.
Han mente også at brua som står der i dag ble bygget av tyskerne under krigen.
MvH ROGER
Og han var veldig interessert i å møte deg.
Den brua som ligger der i dag er den tredje brua.
Han var ganske sikker på at brua hadde ligget litt lenger opp å at den sto på en annen måte.
Han mente også at brua som står der i dag ble bygget av tyskerne under krigen.
MvH ROGER
-
Lars Elvrum
Re: Sundet Gaard
Blir gjerne med på en tur til Sundet, helst kveldstid/helg. Bare si fra hvor vi kan møtes (jeg har ikke bil) og når det passer. Folkene på Sundet har mer å fortelle om gården osv enn jeg!
-
Lars Elvrum
Re: Sundet Gaard
Glemte å si at jeg ikke har internett eller tlf (så du må si fra noen dager i forveien). Er vel ikke så nøye med turen, jeg har lite å opplyse på det nåværende stadium. Syntes bare at det var flott at noen tok fatt på et slikt emne - sg ville si fra at jeg er interessert i samme sak. Nesten alle gårder på Leinstrand er det noe interessant og merkelig med.
-
Roger Eilertsen
Re: Sundet Gaard
Etter kl.1500 på ukedagene passer for meg.
Så si fra hvilken dag som passer for deg så skal jeg si fra på gården.
Det beste er vel at du kommer til Heimdal.
MvH ROGER
Så si fra hvilken dag som passer for deg så skal jeg si fra på gården.
Det beste er vel at du kommer til Heimdal.
MvH ROGER
-
Lars Elvrum
Re: Sundet Gaard
Alle tiders. Møter opp torsdag 23. nov. kl 15 ved jernbanestasjonen på Heimdal, hvis det er i orden. Fint at noen interesserer seg for gårdshistorie og gamle dager. Spørsmålet om Sundet her på Trønderslekt kan jo være en prøvestein på om det burde være et eget nettsted for lokalhistorie, naturobservasjoner, hobby osv?
Dvs hvis interessen er like stor som for slektshistorie. Spent på å se om det blir andre som har noe å fortelle om Sundet.
Dvs hvis interessen er like stor som for slektshistorie. Spent på å se om det blir andre som har noe å fortelle om Sundet.
-
Roger Eilertsen
Re: Sundet Gaard
Da kommer jeg ditt.
Hvordan kjenner jeg deg igjen?
Han som bor på gården kan nok fortelle en del.
MvH ROGER
Hvordan kjenner jeg deg igjen?
Han som bor på gården kan nok fortelle en del.
MvH ROGER
-
Lars Elvrum
Re: Sundet Gaard
Julen 1850 sendte man hilsen fra Lerfallet til lensmann Knoff på Orkedalsøren. Balthasar Schletfjerding var den gang gårdens eier, opprinnelig romsdaling. Han ba Knoff undersøke et tyveri som han mistenkte orkdalingen Engel Blåsmo for. Lensmann Schletfjerding forteller:
Natten mellom 21. og 22. desember ble jeg frastjålet en skinntrøye, den var av smukt kastanjebrunt kalveskinn, foret med blått vadmel omkring livet og hvitt vadmel i ermene. Jeg har hatt denne trøye hengende et par år i vedhuset, da det er det mest trekkfulle huset. Sist vinter da Engel Blåsmo satt i arrest hos meg, fikk han ofte låne denne trøya når han var med min dreng ute og saget ved, ja, han gikk for det meste til vedskjulet selv når han skulle ta den på eller av seg.
Han har nok vært innom gården nå i håp om å finne trøya, det er god grunn til å mistenke han, for han slapp ut av tukthuset 19. desember. Antakelig begav han seg vel hjem til Orkdal etterpå, for samme natt som tyveriet hos meg, ble det stjålet et par vanter i Sunds-naustet og en liten båt i fjæra, som senere ble funnet igjen på Øye-siden. En dreng fra Ust møtte to personer mellom klokka 9 og 10 like sør for elva, og drengen spurte dem om de nettopp hadde kommet over elva, men de ga intet svar. Den minste av de to trakk en kjelke etter seg, den andre gikk ledig og hadde en finnmutt-trøye (samme som Schletfjerdings) på seg.
Jeg ønsker ikke å få disse personer i arrest hos meg, da de forvolder meg mye uleilighet, ettersom jeg ikke har noe særskilt arresthus, men må ha sånne umoralske mennesker inn i dagligstua, hvor mine tjenere er....
PS. I høst var jeg syk i omtrent tre måneder, hvorav 6 uker til sengs i store smerter. Fremdeles er jeg en usling pga samme sykdom. Jeg ønsker Deres Veledelhet og kjære familie en
gledelig jul! Lerfallet, 23. desember 1850.
Lerfallet så vidt jeg vet nabogård til Sundet, trafikken der sikkert merkbar på naboården. Ikke mange år etter raste Lerfallet ut, den 22. april 1854. Ingen kom til skade, men de fleste bygninger forsvant. Hanen satte seg på
låvetaket og fulgte med turen helt ned til elva.
Fjøset sto igjen, det ble i all hast revet, og dagen etter gikk også fjøstomta på elva. Det var andre gang man måtte flytte gårdstunet på grunn av leirras, bygningene står i dag høyere opp på elvebredden.
Natten mellom 21. og 22. desember ble jeg frastjålet en skinntrøye, den var av smukt kastanjebrunt kalveskinn, foret med blått vadmel omkring livet og hvitt vadmel i ermene. Jeg har hatt denne trøye hengende et par år i vedhuset, da det er det mest trekkfulle huset. Sist vinter da Engel Blåsmo satt i arrest hos meg, fikk han ofte låne denne trøya når han var med min dreng ute og saget ved, ja, han gikk for det meste til vedskjulet selv når han skulle ta den på eller av seg.
Han har nok vært innom gården nå i håp om å finne trøya, det er god grunn til å mistenke han, for han slapp ut av tukthuset 19. desember. Antakelig begav han seg vel hjem til Orkdal etterpå, for samme natt som tyveriet hos meg, ble det stjålet et par vanter i Sunds-naustet og en liten båt i fjæra, som senere ble funnet igjen på Øye-siden. En dreng fra Ust møtte to personer mellom klokka 9 og 10 like sør for elva, og drengen spurte dem om de nettopp hadde kommet over elva, men de ga intet svar. Den minste av de to trakk en kjelke etter seg, den andre gikk ledig og hadde en finnmutt-trøye (samme som Schletfjerdings) på seg.
Jeg ønsker ikke å få disse personer i arrest hos meg, da de forvolder meg mye uleilighet, ettersom jeg ikke har noe særskilt arresthus, men må ha sånne umoralske mennesker inn i dagligstua, hvor mine tjenere er....
PS. I høst var jeg syk i omtrent tre måneder, hvorav 6 uker til sengs i store smerter. Fremdeles er jeg en usling pga samme sykdom. Jeg ønsker Deres Veledelhet og kjære familie en
gledelig jul! Lerfallet, 23. desember 1850.
Lerfallet så vidt jeg vet nabogård til Sundet, trafikken der sikkert merkbar på naboården. Ikke mange år etter raste Lerfallet ut, den 22. april 1854. Ingen kom til skade, men de fleste bygninger forsvant. Hanen satte seg på
låvetaket og fulgte med turen helt ned til elva.
Fjøset sto igjen, det ble i all hast revet, og dagen etter gikk også fjøstomta på elva. Det var andre gang man måtte flytte gårdstunet på grunn av leirras, bygningene står i dag høyere opp på elvebredden.
-
Lars Elvrum
Re: Sundet Gaard
Mer om denne hendelsen (ingen fare for at man gjør dette til en spalte for lokalhistorie, en liten kuriositet i ny og ne går vel an). Lensmann Schletfj. fikk igjen jakken sin og sjøvantene fra fogden i Orkdal langt ut i mars 1851. Fogd A Wessel Berg er nok en etterkommer av den gamle sjøhelten Wessel. Schletfjerding fortsatt ikke bra, i over to måneder smertelig syk og sengeliggende (brev 4. april 1851, Orkd sorensskr 1Oh04).
Den gang drev man også fiske i Sundet, Ola Sundet forteller at han silde fredagsaften før jul hadde lagt i fra seg sjøvantene i naustet mens han som snarest skulle en tur opp i gården.
Også den kvinne som spant og strikket vantene kunne bekrefte at de var hans. Var en del sildfiske på denne tiden.
Den gang drev man også fiske i Sundet, Ola Sundet forteller at han silde fredagsaften før jul hadde lagt i fra seg sjøvantene i naustet mens han som snarest skulle en tur opp i gården.
Også den kvinne som spant og strikket vantene kunne bekrefte at de var hans. Var en del sildfiske på denne tiden.