Slekten Friis fra Trøndelag som flyttet til Molde
Moderator: MOD_Sør-Trøndelag
Slekten Friis fra Trøndelag som flyttet til Molde
Jeg søker informasjon om slekten Friis. Det jeg har så langt er:
Jacob Friis, f. omk 1635. Han giftet seg med NN Nilsdtr. Tausan, (datter av Niels Hansen Tausan, f. 1605 (Kapellan på Støren 1630 og sogneprest på Støren fra 1653, hans far var fra Ribe i Danmark og het Hans Tausen, f. 1575, sogneprest, hvis far igjen var Hans Madsen, f. 1545, sogneprest fra Horsens i Danmark) og Kirsten Nielsdtr. Balg el. Balle – datter av Niels Pedersen Balg, sogneprest på Støren fra 1610-52, og Sara Jensdatter Bull, hvis far var Jens Andersen Bull (f. 1550) fra Danmark, som var sogneprest på Støren fra 1580 til 1610).
Sønnen het Otte Jacobsen Friis, f. 1675 i Frostad, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Inger Margrethe Michelsdatter Greve, gift 1707 i Veøy, Møre og Romsdal. Otte døde 13 aug 1729 i Molde.
Hvem var denne Jacob Friis, f. 1635? Var han av dansk opprinnelse? Er han av den danske adelsslekten Friis? Kjenner noen til denne slekten?
Vennlig hilsen
Jan-Kyrre Berg Olsen
Jacob Friis, f. omk 1635. Han giftet seg med NN Nilsdtr. Tausan, (datter av Niels Hansen Tausan, f. 1605 (Kapellan på Støren 1630 og sogneprest på Støren fra 1653, hans far var fra Ribe i Danmark og het Hans Tausen, f. 1575, sogneprest, hvis far igjen var Hans Madsen, f. 1545, sogneprest fra Horsens i Danmark) og Kirsten Nielsdtr. Balg el. Balle – datter av Niels Pedersen Balg, sogneprest på Støren fra 1610-52, og Sara Jensdatter Bull, hvis far var Jens Andersen Bull (f. 1550) fra Danmark, som var sogneprest på Støren fra 1580 til 1610).
Sønnen het Otte Jacobsen Friis, f. 1675 i Frostad, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Inger Margrethe Michelsdatter Greve, gift 1707 i Veøy, Møre og Romsdal. Otte døde 13 aug 1729 i Molde.
Hvem var denne Jacob Friis, f. 1635? Var han av dansk opprinnelse? Er han av den danske adelsslekten Friis? Kjenner noen til denne slekten?
Vennlig hilsen
Jan-Kyrre Berg Olsen
Re: Jacob Friis kan være Jacob Hendriksen Friis, f. 1632
Jacob Friis kan være Jacob Hendriksen Friis, f. 1632, sønn av Henrik Jacobsen Molland Friis, fra Aust-Agder av slekten Friis til Molland. Det er lite å finne om denne Jacob Friis som giftet seg med NN Nilsdtr. Tausan og hvis slekt flyttet fra Trøndelag til Molde. Kan denne Jacob Friis (ca. 1635) være den samme som Jacob Hendriksen Friss, 1632, av slekten Friis til Molland?
Re: Jacob Friis kan være Jacob Olufsen fra Frosta
Se debatt på: http://nt.disnorge.no/diskusjon/index.php?n1=dfo&n2=Stjør%20og%20Verdal&n3=477&ant=10&spr=nor&meny=
Svein Tore Dahl skrev "Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700", og var vel den siste som fortok grundlige kildeundersøkelser om prester i dette distriktet. Da vi skrev jubileumsskrift for Åsen kirke for et par år sia, gikk vi ut fra bl.a. det Dahl skrev (og det en del andre hadde skrevet). Jakob ser ut til å være født omkring 1600-05 (ut fra en aldersoppgivelse senere i livet). Hans kone var Elisabet Sebastiansdatter Withe.
http://www.nose.dk/Norge/white.html#18
1.0. Sebastian White
Født sep. 1591, London.1.
Død 16562,3.
Stilling: Foged i Trondhjems St. (= stift ?, stad ?).4
Segna seier at han laut røme heimlandet for å berge livet i religionsstridane. Kjærasten hans skulle heite Beatrice. Foreldra hennar var katolikkar, og da dei fekk greie på at ho ville gifte seg med Sebastian og gå over til protestantismen, stengde dei dotra inn i klostret. Men den gode Sebastian fridde henne ut på eventyrleg vis og sigla hit med skatten sin. Denne segna er vel helst eit plagiat av ei gamal riddersoge.1
Sebastian White kom frå London til Nordmøre i 1614 og busette seg på Åsgard kring 1617. Det som ein trur å vita om Sebastian er at han var fødd i London i september 1591 [redaktør Trygve Width i Oslo]. Truleg var han soneson til ein Sebastian White, som var fødd i Normandie i Frankrike omlag 1525-30 og vart engelsk borgar i 1555. Far til Sebastian på Åsgard heitte visstnok Georg White og var trelasthandlar i London, og når sonen fann på å reise til Norge, så har nok helst dette stått meir i samband med spekulasjon i trelasthandel enn med religion og kjærleik. For nettopp i denne «hollendertida» var det penger å gjera her til lands i trelasthandel, og mange utlendingar slo seg ned i Norge utetter 1600-talet. Tradisjonen, både i ætta på Åsgard og enda meir i ei grein av ætta i Rindalen, vil vita at herr Sebastian var av engelsk landadel. På ei altartavle som han skal ha gjeve til Stangvikkjerka etter han kom til Åsgard, seiest det at våpenmerket hans stod innskore: to kvite duver og ei bikube.1
I sitt ekteskap med Ingeborg Audensdotter fekk han ikkje berre Åsgard til heimafylgje, men også Bele, Husby og Hallset i Stangvik. Knarvik på Tustna og Myrset og Nedal i Kvernes. Mot Nedal og noko av Myrset makeskifta han åt seg Settem i 1639.1
Gift _____4med
Ingeborg Audunsdatter (Trygge)
Død 16713.
Datter af Audun Torsteinsson og Lisbet.
Børn af Sebastian White og Ingeborg Audunsdatter (Trygge):
2.1. Torstein Sebastiansen White, f. 1618, d. 1695
3.1. Elisabet Sebastiansdatter White, f. 1621, d. 1711
4.1. Michel (Michael) Sebastiansen With, f. 1628, d. 1697
5.1. Christopher White, f. 1633, Stangvig sogn., d. 1668
3.1. Elisabet Sebastiansdatter White
Født 16217.
Død 17117, begravet 27 okt. 1717, Støren.8,9.
Ifølge Hans Hyllbakk hadde Sebatian en datter Elisabet (Lisbet), der først var gift med vicepastor til Frosta hr. Jakob Olsen, og siden med sogneprest til Støren Peder Jørgensen Schjelderup (død 1721). Iflg. Erlandsen er hr. Jakob Olsen gift med Clara el. Christine Nielsdatter Tausan, der siden ægtede sognepræst til Støren Peder Schjelderup.
Efter et håndskreven notat i det kgl. bibl. udgave af Erlandsen: Ifølge Hr. Jakob Matssøn Lund's Opptegnelser (fra ca. 1754) om sin Slægt (hvoriblandt Whitte) hedte Hr. Peder Jørgensen Schjelderup's Hustru, (der "havde først Hr. Jacob paa Fråsten, siden Hr. Peer Schellerup") ikke Clara? eller Christine, men "Lisbet", og synes heller att have været en Whitte, da hun ståer som No. 14 af Bastian Whitte's Børn paa Aasgaard i Stangvig, skjönt Hr. Lund rigtignokk ogsaa (allerede för hende) har nevnt en anden Lisbet (Bastiansdotter Whitte), der endda (ca. 1754) levede hos sin Broder Hr. Christopher Whitte i Sundalen som Enke efter en Christopher Dorp.10
Gift 1° _____med
Jacob Olsen
Født 160111.
Død efter 8 aug. 168111.
Søn af Ole.
Stilling: Sogneprest til Frosta.11.
Herr Jacob (Olsen), sogneprest til Frosta, synes å ha hatt to brødre, Haftor gift med datter av Daniel grytestøper, som det ble holdt skifte etter 14. april 1653, og Søfren Olsen som kjøpte grytestøperens gård.12
I 1650 og utover betalte Biørn Mostad 4-, 5- og 6-dalarskatten. I 1658 krøtterskatt med 2 ort 14 skl., ekstra hestskatt s.aa. 3 ort. Alt i hop krigsskattar. Bjørn var brukar enda i 1665. Matr. 1669: Mostad, brukar kapellan Jakob Olsen. Vi kan synast det er rart at ein prest skulle drive gardsbruk. Vi får da hugse at det er snart 300 år sidan dette, og i den tida var det ikkje så stor skilnad på prest og bonde i kvardagen. Les Heber: Norske Boender. Etter skattelister og andre dokument, ser det ut til at kap. Jakob Olsen dreiv Mostad som bygselmann. Heilt til 1690, om ein skal tru det ein les. Han hadde sikkert også inntekt av Mo prestegard, enda han i ein rapport i 1665 seier at han ingen ting fekk, "hverchen af tienden eller af landskylden, iche det ringeste." Men han vedgjekk at han fekk "offerskjeppen" - "offver alt 24 tynder haffver korn af bynderne". Av Mostad vestre betalte han skyss-skatt, rytterskatt, korn- og høyskatt, tiend og leidang til klosteret. I matr. 1669 for Mo prestegard står at kongen eig garden 3 sp., men "vice pastor besidder og niunder frj pro officio". Frå 1685 var Mostadgardane og Galtvik samen i soldatlegd. Dette skifta såleis at seinare (1711) var Mostad v., Galtvik og Skogset i same legda. Bastian Mostad hadde bygsla frå 1695...."13
I skrivelse datert 8. august 1681 kalder han sig Jakob Olufsen og hadde da været prest i 50 år, 9 år som huskapellan og 41 år som sogneprest - rimeligvis den hele tid i Frosta, hvor han således må antages at ha blit ansat 1632, og må ha overtat sognekaldet 1641. I de 9 år han var huskapellan hadde han 8 rdl. i løn. Da Frosta sognekald 1641 blev tillagt hospitalsforstanderen i Trondhjem blev hr. Jakob vicepastor her. Han var født 1601.11
I 1676 betalte han for seg, sin kone Lisbet og datteren Else Jacobsdatter.14
Gift 2° _____med
Peder Jørgensen Schjelderup
Født 26 jun. 1637, Trondhjem.10.
Død 11 aug. 17219, begravet 26 aug. 17219.
Søn af Jørgen Pedersen Skielderup og Anna Hansdatter Busch.
«Jubellærer».
Han var som Student med i Kjøbenhavns Beleiring af den svenske Konge Carl Gustav, og var Capellan her [Støren Præstegjeld] fra 1661 til 1689, da han fik Sognekaldet, paa hvilket han længe havde havt Exspectance, naar det blev ledigt. I Aaret 1700 blev han paa følgende Maade skildt ved Embedet. Sønnen Jørgen, foregav, Faderen uafvidende, at have erholdt Afstaaelse paa Kaldet, og erholdt det derfor af Kongen. Sønnen havde hermed ingen anden Hensigt, end at tjene Faderen som Capellan, mod at være vis paa at faae Kaldet ved dennes Død. Da nu Sønnen døde 6 Aar derefter, saae Faderen sig skildt ved Embedet, hvilket han dog paa Forestilling og af synderlig kongelig Naade beholdt paa det Vilkaar, at han skulde afgive Halvdelen af Kaldets Indkomster til Eftermanden. Døde 1721, omtr. 83 Aar gl., og efterat have været henimod 60 Aar Præst.10
Efter et håndskreven notat i det kgl. bibl. udgave af Erlandsen: Ifølge Hr. Jakob Matssøn Lund's Opptegnelser (fra ca. 1754) om sin Slægt (hvoriblandt Whitte) hedte Hr. Peder Jørgensen Schjelderup's Hustru, (der "havde først Hr. Jacob paa Fråsten, siden Hr. Peer Schellerup") ikke Clara? eller Christine, men "Lisbet", og synes heller att have været en Whitte, da hun ståer som No. 14 af Bastian Whitte's Børn paa Aasgaard i Stangvig, skjönt Hr. Lund rigtignokk ogsaa (allerede för hende) har nevnt en anden Lisbet (Bastiansdotter Whitte), der endda (ca. 1754) levede hos sin Broder Hr. Christopher Whitte i Sundalen som Enke efter en Christopher Dorp.10
Ifølge Gerhard Schønning er Peder Schjelderup gift med Clara Nielsdatter Tausan.15
[Gift 1° med Clara Nielsdatter Tausan; Gift 2° med Elisabet Sebastiansdatter White (1621 - 1711)].
Børn af Elisabet Sebastiansdatter White og Jacob Olsen:
17.3. Else Jacobsdatter
18.3. Jacob Jacobsen
18.3. Jacob Jacobsen
Var student ved Trh katedralskole i 1664 som Jacob Jacobi Frostensis.14
Men jeg har også funnet dette:
Jacob FRIIS
ABT 1630 - ABT 1665
RESIDENCE: Bosatt på gården Molstad (Modstad)
OCCUPATION: Sogneprest i Frosta
BIRTH: ABT 1630, (us. eksistens) (av Vadskær-Friis'ene ?)
BAPTISM: (Forvekslet med Jacob Olufsen ?)
DEATH: ABT 1665, Molstad, Frosta, NT
Family 1 : Clara Christine Nielsdatter TAUSAN
MARRIAGE: ABT 1660, (?) (usikkert ekteskap)
+Otto Jacobsen FRIIS
Kilde: http://www.nermo.org
http://209.85.135.104/search?q=cache:3X ... =clnk&cd=3
Jacob Olsen blir steder kalt Jacob Olufsen, eller Jakob Olsen, Jakob Olufsen, andre bruker Jacob Friis på denne personen i dette tidsrommet på dette stedet. Et er sikkert, det er en Otte Jacobsen Friis, som ble født på Frosta (det skrives Frostad (sic!)hvorfor Frostad hvis det er Frosta? - se websiden http://www.moldefolk.no)og som ble prest og flyttet til Molde. Et navn som Friis er vel ikke noe man bare finner på. Det var faktisk noen få danske og norske Friis slekter i Norge på denne tiden, også i Trøndelagsområdet. Kan ikke Jacob Olufsen og Jacob Friis være samme person, men hvis dette er tilfelle, hvor er Otte Jacobsen Friis?
Svein Tore Dahl skrev "Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700", og var vel den siste som fortok grundlige kildeundersøkelser om prester i dette distriktet. Da vi skrev jubileumsskrift for Åsen kirke for et par år sia, gikk vi ut fra bl.a. det Dahl skrev (og det en del andre hadde skrevet). Jakob ser ut til å være født omkring 1600-05 (ut fra en aldersoppgivelse senere i livet). Hans kone var Elisabet Sebastiansdatter Withe.
http://www.nose.dk/Norge/white.html#18
1.0. Sebastian White
Født sep. 1591, London.1.
Død 16562,3.
Stilling: Foged i Trondhjems St. (= stift ?, stad ?).4
Segna seier at han laut røme heimlandet for å berge livet i religionsstridane. Kjærasten hans skulle heite Beatrice. Foreldra hennar var katolikkar, og da dei fekk greie på at ho ville gifte seg med Sebastian og gå over til protestantismen, stengde dei dotra inn i klostret. Men den gode Sebastian fridde henne ut på eventyrleg vis og sigla hit med skatten sin. Denne segna er vel helst eit plagiat av ei gamal riddersoge.1
Sebastian White kom frå London til Nordmøre i 1614 og busette seg på Åsgard kring 1617. Det som ein trur å vita om Sebastian er at han var fødd i London i september 1591 [redaktør Trygve Width i Oslo]. Truleg var han soneson til ein Sebastian White, som var fødd i Normandie i Frankrike omlag 1525-30 og vart engelsk borgar i 1555. Far til Sebastian på Åsgard heitte visstnok Georg White og var trelasthandlar i London, og når sonen fann på å reise til Norge, så har nok helst dette stått meir i samband med spekulasjon i trelasthandel enn med religion og kjærleik. For nettopp i denne «hollendertida» var det penger å gjera her til lands i trelasthandel, og mange utlendingar slo seg ned i Norge utetter 1600-talet. Tradisjonen, både i ætta på Åsgard og enda meir i ei grein av ætta i Rindalen, vil vita at herr Sebastian var av engelsk landadel. På ei altartavle som han skal ha gjeve til Stangvikkjerka etter han kom til Åsgard, seiest det at våpenmerket hans stod innskore: to kvite duver og ei bikube.1
I sitt ekteskap med Ingeborg Audensdotter fekk han ikkje berre Åsgard til heimafylgje, men også Bele, Husby og Hallset i Stangvik. Knarvik på Tustna og Myrset og Nedal i Kvernes. Mot Nedal og noko av Myrset makeskifta han åt seg Settem i 1639.1
Gift _____4med
Ingeborg Audunsdatter (Trygge)
Død 16713.
Datter af Audun Torsteinsson og Lisbet.
Børn af Sebastian White og Ingeborg Audunsdatter (Trygge):
2.1. Torstein Sebastiansen White, f. 1618, d. 1695
3.1. Elisabet Sebastiansdatter White, f. 1621, d. 1711
4.1. Michel (Michael) Sebastiansen With, f. 1628, d. 1697
5.1. Christopher White, f. 1633, Stangvig sogn., d. 1668
3.1. Elisabet Sebastiansdatter White
Født 16217.
Død 17117, begravet 27 okt. 1717, Støren.8,9.
Ifølge Hans Hyllbakk hadde Sebatian en datter Elisabet (Lisbet), der først var gift med vicepastor til Frosta hr. Jakob Olsen, og siden med sogneprest til Støren Peder Jørgensen Schjelderup (død 1721). Iflg. Erlandsen er hr. Jakob Olsen gift med Clara el. Christine Nielsdatter Tausan, der siden ægtede sognepræst til Støren Peder Schjelderup.
Efter et håndskreven notat i det kgl. bibl. udgave af Erlandsen: Ifølge Hr. Jakob Matssøn Lund's Opptegnelser (fra ca. 1754) om sin Slægt (hvoriblandt Whitte) hedte Hr. Peder Jørgensen Schjelderup's Hustru, (der "havde først Hr. Jacob paa Fråsten, siden Hr. Peer Schellerup") ikke Clara? eller Christine, men "Lisbet", og synes heller att have været en Whitte, da hun ståer som No. 14 af Bastian Whitte's Børn paa Aasgaard i Stangvig, skjönt Hr. Lund rigtignokk ogsaa (allerede för hende) har nevnt en anden Lisbet (Bastiansdotter Whitte), der endda (ca. 1754) levede hos sin Broder Hr. Christopher Whitte i Sundalen som Enke efter en Christopher Dorp.10
Gift 1° _____med
Jacob Olsen
Født 160111.
Død efter 8 aug. 168111.
Søn af Ole.
Stilling: Sogneprest til Frosta.11.
Herr Jacob (Olsen), sogneprest til Frosta, synes å ha hatt to brødre, Haftor gift med datter av Daniel grytestøper, som det ble holdt skifte etter 14. april 1653, og Søfren Olsen som kjøpte grytestøperens gård.12
I 1650 og utover betalte Biørn Mostad 4-, 5- og 6-dalarskatten. I 1658 krøtterskatt med 2 ort 14 skl., ekstra hestskatt s.aa. 3 ort. Alt i hop krigsskattar. Bjørn var brukar enda i 1665. Matr. 1669: Mostad, brukar kapellan Jakob Olsen. Vi kan synast det er rart at ein prest skulle drive gardsbruk. Vi får da hugse at det er snart 300 år sidan dette, og i den tida var det ikkje så stor skilnad på prest og bonde i kvardagen. Les Heber: Norske Boender. Etter skattelister og andre dokument, ser det ut til at kap. Jakob Olsen dreiv Mostad som bygselmann. Heilt til 1690, om ein skal tru det ein les. Han hadde sikkert også inntekt av Mo prestegard, enda han i ein rapport i 1665 seier at han ingen ting fekk, "hverchen af tienden eller af landskylden, iche det ringeste." Men han vedgjekk at han fekk "offerskjeppen" - "offver alt 24 tynder haffver korn af bynderne". Av Mostad vestre betalte han skyss-skatt, rytterskatt, korn- og høyskatt, tiend og leidang til klosteret. I matr. 1669 for Mo prestegard står at kongen eig garden 3 sp., men "vice pastor besidder og niunder frj pro officio". Frå 1685 var Mostadgardane og Galtvik samen i soldatlegd. Dette skifta såleis at seinare (1711) var Mostad v., Galtvik og Skogset i same legda. Bastian Mostad hadde bygsla frå 1695...."13
I skrivelse datert 8. august 1681 kalder han sig Jakob Olufsen og hadde da været prest i 50 år, 9 år som huskapellan og 41 år som sogneprest - rimeligvis den hele tid i Frosta, hvor han således må antages at ha blit ansat 1632, og må ha overtat sognekaldet 1641. I de 9 år han var huskapellan hadde han 8 rdl. i løn. Da Frosta sognekald 1641 blev tillagt hospitalsforstanderen i Trondhjem blev hr. Jakob vicepastor her. Han var født 1601.11
I 1676 betalte han for seg, sin kone Lisbet og datteren Else Jacobsdatter.14
Gift 2° _____med
Peder Jørgensen Schjelderup
Født 26 jun. 1637, Trondhjem.10.
Død 11 aug. 17219, begravet 26 aug. 17219.
Søn af Jørgen Pedersen Skielderup og Anna Hansdatter Busch.
«Jubellærer».
Han var som Student med i Kjøbenhavns Beleiring af den svenske Konge Carl Gustav, og var Capellan her [Støren Præstegjeld] fra 1661 til 1689, da han fik Sognekaldet, paa hvilket han længe havde havt Exspectance, naar det blev ledigt. I Aaret 1700 blev han paa følgende Maade skildt ved Embedet. Sønnen Jørgen, foregav, Faderen uafvidende, at have erholdt Afstaaelse paa Kaldet, og erholdt det derfor af Kongen. Sønnen havde hermed ingen anden Hensigt, end at tjene Faderen som Capellan, mod at være vis paa at faae Kaldet ved dennes Død. Da nu Sønnen døde 6 Aar derefter, saae Faderen sig skildt ved Embedet, hvilket han dog paa Forestilling og af synderlig kongelig Naade beholdt paa det Vilkaar, at han skulde afgive Halvdelen af Kaldets Indkomster til Eftermanden. Døde 1721, omtr. 83 Aar gl., og efterat have været henimod 60 Aar Præst.10
Efter et håndskreven notat i det kgl. bibl. udgave af Erlandsen: Ifølge Hr. Jakob Matssøn Lund's Opptegnelser (fra ca. 1754) om sin Slægt (hvoriblandt Whitte) hedte Hr. Peder Jørgensen Schjelderup's Hustru, (der "havde først Hr. Jacob paa Fråsten, siden Hr. Peer Schellerup") ikke Clara? eller Christine, men "Lisbet", og synes heller att have været en Whitte, da hun ståer som No. 14 af Bastian Whitte's Børn paa Aasgaard i Stangvig, skjönt Hr. Lund rigtignokk ogsaa (allerede för hende) har nevnt en anden Lisbet (Bastiansdotter Whitte), der endda (ca. 1754) levede hos sin Broder Hr. Christopher Whitte i Sundalen som Enke efter en Christopher Dorp.10
Ifølge Gerhard Schønning er Peder Schjelderup gift med Clara Nielsdatter Tausan.15
[Gift 1° med Clara Nielsdatter Tausan; Gift 2° med Elisabet Sebastiansdatter White (1621 - 1711)].
Børn af Elisabet Sebastiansdatter White og Jacob Olsen:
17.3. Else Jacobsdatter
18.3. Jacob Jacobsen
18.3. Jacob Jacobsen
Var student ved Trh katedralskole i 1664 som Jacob Jacobi Frostensis.14
Men jeg har også funnet dette:
Jacob FRIIS
ABT 1630 - ABT 1665
RESIDENCE: Bosatt på gården Molstad (Modstad)
OCCUPATION: Sogneprest i Frosta
BIRTH: ABT 1630, (us. eksistens) (av Vadskær-Friis'ene ?)
BAPTISM: (Forvekslet med Jacob Olufsen ?)
DEATH: ABT 1665, Molstad, Frosta, NT
Family 1 : Clara Christine Nielsdatter TAUSAN
MARRIAGE: ABT 1660, (?) (usikkert ekteskap)
+Otto Jacobsen FRIIS
Kilde: http://www.nermo.org
http://209.85.135.104/search?q=cache:3X ... =clnk&cd=3
Jacob Olsen blir steder kalt Jacob Olufsen, eller Jakob Olsen, Jakob Olufsen, andre bruker Jacob Friis på denne personen i dette tidsrommet på dette stedet. Et er sikkert, det er en Otte Jacobsen Friis, som ble født på Frosta (det skrives Frostad (sic!)hvorfor Frostad hvis det er Frosta? - se websiden http://www.moldefolk.no)og som ble prest og flyttet til Molde. Et navn som Friis er vel ikke noe man bare finner på. Det var faktisk noen få danske og norske Friis slekter i Norge på denne tiden, også i Trøndelagsområdet. Kan ikke Jacob Olufsen og Jacob Friis være samme person, men hvis dette er tilfelle, hvor er Otte Jacobsen Friis?
-
Knut Ragnar Ansnes
- Innlegg: 2159
- Registrert: 08 nov 2013 20:26:16
- Sted: KLØFTA
Re: Slekten Friis fra Trøndelag som flyttet til Molde
Hei Jan-Kyrre,
jeg kjenner nok dessverre ikke til Jakob Friis. Når det gjelder Frosta i Nord-Trøndalag, vet jeg at det er utgitt bygdebøker, tror ialt 6 bind hittil, og antar at han kan være beskrevet der ?
- Men her serverer du jo også en kjempeflott oversikt over Sebastian Whites etterkommere, samt info om hans far og farfar fra Frankrige. Og det burde interessere mange i Fosen, og andre områder i Sør-Trøndelag, som nedstammer fra denne innvandreren. Selv kan jeg føre slekt tilbake til 5xtipp-oldemor Cathrine Michelsdtr. With, født i Settem ? ca 1732. Kan hun være barnebarn eller oldebarn av Michel Sebastiansen With, 1628 - 1697 ? Kjenner du til mellomliggende generasjoner ?
Vennlig hilsen
Knut Ansnes
jeg kjenner nok dessverre ikke til Jakob Friis. Når det gjelder Frosta i Nord-Trøndalag, vet jeg at det er utgitt bygdebøker, tror ialt 6 bind hittil, og antar at han kan være beskrevet der ?
- Men her serverer du jo også en kjempeflott oversikt over Sebastian Whites etterkommere, samt info om hans far og farfar fra Frankrige. Og det burde interessere mange i Fosen, og andre områder i Sør-Trøndelag, som nedstammer fra denne innvandreren. Selv kan jeg føre slekt tilbake til 5xtipp-oldemor Cathrine Michelsdtr. With, født i Settem ? ca 1732. Kan hun være barnebarn eller oldebarn av Michel Sebastiansen With, 1628 - 1697 ? Kjenner du til mellomliggende generasjoner ?
Vennlig hilsen
Knut Ansnes
-
Knut Ragnar Ansnes
- Innlegg: 2159
- Registrert: 08 nov 2013 20:26:16
- Sted: KLØFTA
Re: Slekten Friis fra Trøndelag som flyttet til Molde
- ser du har fått tips om Frosta og bøkene et annet sted her i Slektsforum.
Knut
Knut
Re: Slekten Friis fra Trøndelag som flyttet til Molde
Dette er en en god kilde til informasjon:
http://www.nose.dk/Norge/white.html
Mange White der!
Vennligst
http://www.nose.dk/Norge/white.html
Mange White der!
Vennligst
Re: Slekten Friis fra Trøndelag som flyttet til Molde
Mere white:
Anne Elisabet Christensdatter WITH
1736 - 1801
RESIDENCE: Minst 9 barn
BIRTH: 1736, Åsskard, Stangvik
DEATH: 1801, Tingvoll
Father: Christen Audensen WITHE
Mother: Anna Johanne Conradsdatter BÆVER
Family 1 : Jens Joakim Berntson CONDERS
MARRIAGE: ABT 1757
Family 2 : Arnt Absalonsen BREMS
MARRIAGE: 1759
+Eilert Arntson Hagerup VULVIK
Anne Johanne BREMS
Christen BREMS
--------------------------------------------------------------------------------
_Torstein Sebastiansen WITHE _+
_Auden Torsteinsen WITHE _____|
| |_Dorothea HANSDATTER _________
_Christen Audensen WITHE __________|
| | _Hans Mortensen WESLING ______
| |_Gjertrud Hansdatter WESLING _|
| |_Kiersten HANSDATTER _________
|
|--Anne Elisabet Christensdatter WITH
|
| _Torstein Larsson BÆVER ______+
| _Conrad Torsteinsen BÆVER ____|
| | |_Anikken ERIKSDOTTER _________
|_Anna Johanne Conradsdatter BÆVER _|
| ______________________________
|______________________________|
|______________________________
--------------------------------------------------------------------------------
Se også:
http://www.nermo.org/slekt/index/ind1581.html#I26511
og
http://www.nermo.org/slekt/index/ind1579.html#I5899
Anne Elisabet Christensdatter WITH
1736 - 1801
RESIDENCE: Minst 9 barn
BIRTH: 1736, Åsskard, Stangvik
DEATH: 1801, Tingvoll
Father: Christen Audensen WITHE
Mother: Anna Johanne Conradsdatter BÆVER
Family 1 : Jens Joakim Berntson CONDERS
MARRIAGE: ABT 1757
Family 2 : Arnt Absalonsen BREMS
MARRIAGE: 1759
+Eilert Arntson Hagerup VULVIK
Anne Johanne BREMS
Christen BREMS
--------------------------------------------------------------------------------
_Torstein Sebastiansen WITHE _+
_Auden Torsteinsen WITHE _____|
| |_Dorothea HANSDATTER _________
_Christen Audensen WITHE __________|
| | _Hans Mortensen WESLING ______
| |_Gjertrud Hansdatter WESLING _|
| |_Kiersten HANSDATTER _________
|
|--Anne Elisabet Christensdatter WITH
|
| _Torstein Larsson BÆVER ______+
| _Conrad Torsteinsen BÆVER ____|
| | |_Anikken ERIKSDOTTER _________
|_Anna Johanne Conradsdatter BÆVER _|
| ______________________________
|______________________________|
|______________________________
--------------------------------------------------------------------------------
Se også:
http://www.nermo.org/slekt/index/ind1581.html#I26511
og
http://www.nermo.org/slekt/index/ind1579.html#I5899
-
Knut Ragnar Ansnes
- Innlegg: 2159
- Registrert: 08 nov 2013 20:26:16
- Sted: KLØFTA
Re: Slekten Friis fra Trøndelag som flyttet til Molde
Takk. dette var til stor hjelp !
Men det var vel et sidesprang, håper du får tilbakemeldinger om slekten Friis og ikke minst Jacob Friis.
Mvh Knut
Men det var vel et sidesprang, håper du får tilbakemeldinger om slekten Friis og ikke minst Jacob Friis.
Mvh Knut
Re: Slekten Friis fra Trøndelag som flyttet til Molde
Hei, Knut
Her skal du få (servert på sølvfat) din link opp til Sebastian With, f. ca. 1591 i London. Som nevnt var han gift med Ingeborg Audensdatter Aspen, f. ca. 1582. Hun var søster til Mille Audensdatter, gift med sokneprest Mikkel Kristensen Hemne (Bernhoft-slekta på Hitra).
Mikkel var en av sønnene til Sebastian og Ingeborg. Han var igjen far til Bastian Mikkelsen With som ble gift med Beate Antonette Henningsdatter Irgens fra Røros. Hun var født i 1688 og for øvrig tante til Sara Kjerstine Floer i Gjevika. Bastian og Beate var foreldre til Mikkel Bastiansen With som var gift første gang med Anne Henriksdatter Wulf. Dattera deres, Katrine (f. 1732) er din 5xtipp.
Katrine og Erik Olsen Mastad og deres etterkommere har du sikkert kontroll på, kjenner jeg deg rett.
Krister
Her skal du få (servert på sølvfat) din link opp til Sebastian With, f. ca. 1591 i London. Som nevnt var han gift med Ingeborg Audensdatter Aspen, f. ca. 1582. Hun var søster til Mille Audensdatter, gift med sokneprest Mikkel Kristensen Hemne (Bernhoft-slekta på Hitra).
Mikkel var en av sønnene til Sebastian og Ingeborg. Han var igjen far til Bastian Mikkelsen With som ble gift med Beate Antonette Henningsdatter Irgens fra Røros. Hun var født i 1688 og for øvrig tante til Sara Kjerstine Floer i Gjevika. Bastian og Beate var foreldre til Mikkel Bastiansen With som var gift første gang med Anne Henriksdatter Wulf. Dattera deres, Katrine (f. 1732) er din 5xtipp.
Katrine og Erik Olsen Mastad og deres etterkommere har du sikkert kontroll på, kjenner jeg deg rett.
Krister
-
Odd Roar Aalborg
- Innlegg: 602
- Registrert: 04 des 2004 11:01:39
- Sted: LONEVÅG
Re: Slekten Friis fra Trøndelag som flyttet til Molde
Ang. første avsnitt ovenfor:
Ingeborg er også søster til Guri Audensd. Vikstrøm i Dolmsundet på Hitra, som har mye etterslekt i strøket. Guri er i 1624 Fosens største jordeier og slettes ikke mindreverdig i forhold til søsteren Mille i Hemne. Hun bør vel derfor også nevnes i denne sammenhengen.
Jeg har i innlegg i Fosenslekt flere ganger med utropstegn presisert at Bernhoftslekten på Hitra antagelig ætter fra hr. Mikkel Kristensens første ekteskap, som med all sannsynlighet er med en datter av forgjengeren, hr. Torkel Sjursen i Hemne, som også er svigerfar til Guri Vikstrøm i hennes første ekteskap med Sjur Torkelsen. Bernhoftslektens Hitragren tilhører derfor neppe Aspaslekten!
Er dette oppfattet nå?
Ingeborg er også søster til Guri Audensd. Vikstrøm i Dolmsundet på Hitra, som har mye etterslekt i strøket. Guri er i 1624 Fosens største jordeier og slettes ikke mindreverdig i forhold til søsteren Mille i Hemne. Hun bør vel derfor også nevnes i denne sammenhengen.
Jeg har i innlegg i Fosenslekt flere ganger med utropstegn presisert at Bernhoftslekten på Hitra antagelig ætter fra hr. Mikkel Kristensens første ekteskap, som med all sannsynlighet er med en datter av forgjengeren, hr. Torkel Sjursen i Hemne, som også er svigerfar til Guri Vikstrøm i hennes første ekteskap med Sjur Torkelsen. Bernhoftslektens Hitragren tilhører derfor neppe Aspaslekten!
Er dette oppfattet nå?
Re: Slekten Friis fra Trøndelag som flyttet til Molde
Hei
Det var heller ikke meningen å antyde at Hitra-Bernhoften nedstammet fra Aspen. Jeg burde kanskje ha presisert at det er Mikkel Kristensen som regnes som stamfar for den greina. Det var i alle fall det jeg mente.
Krister
Det var heller ikke meningen å antyde at Hitra-Bernhoften nedstammet fra Aspen. Jeg burde kanskje ha presisert at det er Mikkel Kristensen som regnes som stamfar for den greina. Det var i alle fall det jeg mente.
Krister
-
Odd Roar Aalborg
- Innlegg: 602
- Registrert: 04 des 2004 11:01:39
- Sted: LONEVÅG
Re: Slekten Friis fra Trøndelag som flyttet til Molde
Helt i orden. Jeg nevner Guri Vikstrøm her fordi det tradisjonelt er mye fokus på Mille i Hemne, slik at andre i området av samme slekt lett kommer litt i skyggen.
For øvrig kan Aspalinjer tenkes være inngiftet senere i Bernhoftslekten, men om så skulle være, vil de jo da bare forekomme hos en del av slekten.
Ang. Knuts om mitt felles opphav på Hitra, så er dette foreløpig ikke ferdig identifisert. Har vi flaks, kan det skje at Knut også ætter fra Guri Audensd., i tillegg til søsteren Ingeborg, men det må stå åpent så lenge vi ikke vet hvem Kristoffer på Skreddervik og Fillan egentlig er.
For øvrig kan Aspalinjer tenkes være inngiftet senere i Bernhoftslekten, men om så skulle være, vil de jo da bare forekomme hos en del av slekten.
Ang. Knuts om mitt felles opphav på Hitra, så er dette foreløpig ikke ferdig identifisert. Har vi flaks, kan det skje at Knut også ætter fra Guri Audensd., i tillegg til søsteren Ingeborg, men det må stå åpent så lenge vi ikke vet hvem Kristoffer på Skreddervik og Fillan egentlig er.