Matrikkelskyld betydning av verdi
Moderatorer: MOD_Kildereg, MOD_Generellt
Matrikkelskyld betydning av verdi
Hei, sitter og leser matrikler og vet slik omtrentlig hva matrikkelskyld er. Men jeg lurer på hva forskjellen var i verdi på forskjellige gårder.
F. eks. i 1907 har gården Moldvær en matrikelskyld på 2 Mark og 37 Øre. En av gårdene på Stadsnes hadde 53 Øre. Andre igjen kan ha en skyld på 18 øre. Et annet har en skyld på 2 Øre.
Hva forteller disse forskjellige takstene rent praktisk? Størrelse, kvalitet og utnyttelse av jorda de eide eller brukte?
Skulle gjerne fått en 'følelse' av hvor stort/lite dette er og hva som avgjorde taksten. Det forteller jo også endel om hvordan folket hadde det, selvom i 1907 hadde mange på kysten fiskeri eller industri som yrker/evt. tilleggsyrker, tildels var eiendommen trolig bare hus på en tomt.
Ha en fin dag!
F. eks. i 1907 har gården Moldvær en matrikelskyld på 2 Mark og 37 Øre. En av gårdene på Stadsnes hadde 53 Øre. Andre igjen kan ha en skyld på 18 øre. Et annet har en skyld på 2 Øre.
Hva forteller disse forskjellige takstene rent praktisk? Størrelse, kvalitet og utnyttelse av jorda de eide eller brukte?
Skulle gjerne fått en 'følelse' av hvor stort/lite dette er og hva som avgjorde taksten. Det forteller jo også endel om hvordan folket hadde det, selvom i 1907 hadde mange på kysten fiskeri eller industri som yrker/evt. tilleggsyrker, tildels var eiendommen trolig bare hus på en tomt.
Ha en fin dag!
Hilsen fra Marianne
-
OnlineIvar Ståle Ertesvåg
- Innlegg: 4944
- Registrert: 12 des 2004 13:08:07
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Matrikkelskyld betydning av verdi
Etter 1838 var det eit slags system i det, men det er ikkje utan vidare enkelt å samanlikne. Verdsetjinga var skjønnsmessig - og det var om lag like vanskeleg då som no.
Innafor same området kan ein rekne med at eigedomar med same skyld har tilnærma same verdi (men då kjem spørsmålet: verdi for kven, og korleis måler ein det...?)
Etter 1886 var 1 skyldmark =100 øre; slik at eigedomen på 2 mark 37 ører var 237/53 så mykje verd som eigedomen på 53 øre. Ein del skattar og avgifter, ikkje berre jordeigedomsskatt men også avgifter til skule, fattigstell m.m. vart likna ut etter skylda ein brukte. Altså at Moldvær-brukaren betalte 237/53 gongar så mykje som Stadsnes-brukaren
(eller -brukarane, dersom det var fleire som delte på denne skylda).
Skylda hadde ein del å seie når gardar vart delte. Dersom Stadsnes-brukaren fekk frådelt eit nytt bruk til eitt av barna, vart skylda delt mellom det nye og det gamle bruket-
2 øre var neppe meir enn ei tomt.
Innafor same området kan ein rekne med at eigedomar med same skyld har tilnærma same verdi (men då kjem spørsmålet: verdi for kven, og korleis måler ein det...?)
Etter 1886 var 1 skyldmark =100 øre; slik at eigedomen på 2 mark 37 ører var 237/53 så mykje verd som eigedomen på 53 øre. Ein del skattar og avgifter, ikkje berre jordeigedomsskatt men også avgifter til skule, fattigstell m.m. vart likna ut etter skylda ein brukte. Altså at Moldvær-brukaren betalte 237/53 gongar så mykje som Stadsnes-brukaren
(eller -brukarane, dersom det var fleire som delte på denne skylda).
Skylda hadde ein del å seie når gardar vart delte. Dersom Stadsnes-brukaren fekk frådelt eit nytt bruk til eitt av barna, vart skylda delt mellom det nye og det gamle bruket-
2 øre var neppe meir enn ei tomt.
Re: Matrikkelskyld betydning av verdi
En praktisk bruk av matrikkelskylda skjedde når et utmarkssameie (ideelt sameie) mellom flere eiendommer/bruk skulle deles fysisk i særskilte teiger mellom de bruksberettigede eiendommene (dvs. teiger som ble den enkelte eiendoms eneeie) i henhold til utskiftningsloven av 1857.
Delingsgrunnlaget for og mellom eiendommene var da den tidligere skyldenheten (tønneskylda), som var bestemmende for hvordan utmarksstykket skulle deles mht. arealstørrelse og bonitet ("godhet"/"kvalitet") av de teigene som tilfalt de enkelte eiendommene som var bruksberettigede i fellesstykket før oppdelingen.
Det er ganske interessant å lese gamle utskiftningsforretninger fra jordskifteverket - også i slektshisorisk sammenheng, der kan det ofte gis interessante opplysninger. Det samme gjelder grensegangssaker eller "eiendomstrætter" fra 16-1700-tallet. bl.a. fordi det i forbindelse med vitneprov kan være opptegnelser om personenes slektsmessige relasjon til hverandre og sakens parter.
Delingsgrunnlaget for og mellom eiendommene var da den tidligere skyldenheten (tønneskylda), som var bestemmende for hvordan utmarksstykket skulle deles mht. arealstørrelse og bonitet ("godhet"/"kvalitet") av de teigene som tilfalt de enkelte eiendommene som var bruksberettigede i fellesstykket før oppdelingen.
Det er ganske interessant å lese gamle utskiftningsforretninger fra jordskifteverket - også i slektshisorisk sammenheng, der kan det ofte gis interessante opplysninger. Det samme gjelder grensegangssaker eller "eiendomstrætter" fra 16-1700-tallet. bl.a. fordi det i forbindelse med vitneprov kan være opptegnelser om personenes slektsmessige relasjon til hverandre og sakens parter.
Venleg helsing Kjetil
Re: Matrikkelskyld betydning av verdi
Takker for svar, interessant, skal lese mer om dette bakover. Jeg ser at etter utskiftingen (regner med det er verdien fra denne), ser det ut som bl.a. der det var/hadde vært klyngetun, så har hovedbrukene fått samme matrikelskyld. Det må vel trolig være anslag og rent praktisk for å gjennomføre at de er satt til samme skyld, så like var vel ikke brukene med alle sine spredte teiger her og der før utskiftingene.
Det er akkurat dette med hva en gitt verdi tidligere utgjorde i forhold til i dag, ikke bare i kroner og ører, men forhold som var avgjørende før. Viktig å forstå for å danne seg et bilde av livet de levde.
Takker : )
Det er akkurat dette med hva en gitt verdi tidligere utgjorde i forhold til i dag, ikke bare i kroner og ører, men forhold som var avgjørende før. Viktig å forstå for å danne seg et bilde av livet de levde.
Takker : )
Hilsen fra Marianne
- Knut Erling Harg
- Innlegg: 277
- Registrert: 04 des 2008 20:58:35
- Sted: SKIEN
Re: Matrikkelskyld betydning av verdi
Marianne,
Plukker opp en gammel tråd. Jeg har lurt på det samme som deg og har prøvd meg på en vurdering som jeg gjerne hører andres mening om:
Samlet skyld for landet ble i 1863 satt til 500 000 mark. Samtidig var samlet dyrket areal rundt 10 mill dekar (da). Dvs. at i gjennomsnitt var et bruk med skyld 1 mark på rundt 20 da dyrket mark (men med store variasjoner pga kvalitet). Jeg har lest at 1 mark skulle tilsvare omtrent det en husholdning/storfamilie trengte til selvberging.
Jeg skulle gjerne visst fordeling på skyldstørrelse da det nye systemet ble etablert i 1863, altså hvor mange hadde skyld på mindre enn 1 mark, mellom 1 og 5, osv. I stedet har jeg sett litt på fordeling av areal, regnet litt og kommet til følgende grovfordeling:
En slik grovinndeling synes jeg gir skyldmark-tallene liv og mening. Men er det noen som har synspunkter på tallene mine?
Mvh
Knut Harg
Plukker opp en gammel tråd. Jeg har lurt på det samme som deg og har prøvd meg på en vurdering som jeg gjerne hører andres mening om:
Samlet skyld for landet ble i 1863 satt til 500 000 mark. Samtidig var samlet dyrket areal rundt 10 mill dekar (da). Dvs. at i gjennomsnitt var et bruk med skyld 1 mark på rundt 20 da dyrket mark (men med store variasjoner pga kvalitet). Jeg har lest at 1 mark skulle tilsvare omtrent det en husholdning/storfamilie trengte til selvberging.
Jeg skulle gjerne visst fordeling på skyldstørrelse da det nye systemet ble etablert i 1863, altså hvor mange hadde skyld på mindre enn 1 mark, mellom 1 og 5, osv. I stedet har jeg sett litt på fordeling av areal, regnet litt og kommet til følgende grovfordeling:
- Småbruk = skyld på 1 mark eller mindre
Vanlig gård = skyld på rundt 2 - 5 mark
Storgård = skyld på 20 mark eller mer
En slik grovinndeling synes jeg gir skyldmark-tallene liv og mening. Men er det noen som har synspunkter på tallene mine?
Mvh
Knut Harg
-
OnlineIvar Ståle Ertesvåg
- Innlegg: 4944
- Registrert: 12 des 2004 13:08:07
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Matrikkelskyld betydning av verdi
her kanskje: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Sm%C3%A5bruk
Eg er litt usikker på årstalet 1863. Det var året matrikkelkommisjonen vart sett ned. matrikkelen var ferdig og vart vedteken først i 1886 - og i mellomtida hadde må verdien (skylda) ha auka. Galdt 500000 mark for 1863 eller 1886, eller noko i mellom?
Eg er litt usikker på årstalet 1863. Det var året matrikkelkommisjonen vart sett ned. matrikkelen var ferdig og vart vedteken først i 1886 - og i mellomtida hadde må verdien (skylda) ha auka. Galdt 500000 mark for 1863 eller 1886, eller noko i mellom?
- Knut Erling Harg
- Innlegg: 277
- Registrert: 04 des 2008 20:58:35
- Sted: SKIEN
Re: Matrikkelskyld betydning av verdi
Du har selvfølgelig rett. Jeg skrev feil i farten, det riktige årstallet for den "nye" matrikkelen med totalsum 500 000 mark er 1886. Takk for rettelsen! Men resten av vurderingen min, står den seg?
Knut
Knut
-
OnlineIvar Ståle Ertesvåg
- Innlegg: 4944
- Registrert: 12 des 2004 13:08:07
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Matrikkelskyld betydning av verdi
No var det med 1863 eit spørsmål frå mi side, ikkje ein korreksjon - men dersom du er sikker på at det er 1886, er det sikkert rett.
Lenkja viser vel til at det du tek opp er ein diskusjon utan klare fasitsvar.
Kva er til dømes "som kan brødfø"...? (med/utan heimefiske?; kor stor del av ungeflokken skulle overleve og vekse opp?)
Ein kommentar kan vere at i 1886 var "småbruk" ikkje ei vanleg nemning (sjølv om ho fanst).
Lenkja viser vel til at det du tek opp er ein diskusjon utan klare fasitsvar.
Kva er til dømes "som kan brødfø"...? (med/utan heimefiske?; kor stor del av ungeflokken skulle overleve og vekse opp?)
Ein kommentar kan vere at i 1886 var "småbruk" ikkje ei vanleg nemning (sjølv om ho fanst).