slektsposisjoner?

Moderatorer: MOD_Kildereg, MOD_Generellt

Svar
Brukeravatar
dn19753
Innlegg: 661
Registrert: 6. januar 2006 kl. 21.37
Sted: MAURA
Kontakt:

slektsposisjoner?

Legg inn av dn19753 » 13. juli 2008 kl. 10.11

hva iall verden er rekkefølgen i en slekt?
Jeg vet at vi har foreldre,tanter og onkler,fettere og kusiner, men etter det da?
Nå står det fullstendig stille her hos meg. er det noen som kan hjelpe meg?
Firmenning og tremenning, hva er det og hvor ligger de i familien i forhold til foreldre?

dn17613
Innlegg: 313
Registrert: 2. desember 2004 kl. 21.10
Sted: TÅRNÅSEN

Re: slektsposisjoner?

Legg inn av dn17613 » 13. juli 2008 kl. 10.28

x-menninger er din generasjon.

Søsken er en-meninger, fettere og kusiner to-menninger. Tallet viser hvor mange generasjoner du må gå tilbake for å finne en felles ane. Tremenninger er da tre generasjoner tilbake, dvs. oldeforeldre.

Brukeravatar
dn19753
Innlegg: 661
Registrert: 6. januar 2006 kl. 21.37
Sted: MAURA
Kontakt:

Re: slektsposisjoner?

Legg inn av dn19753 » 13. juli 2008 kl. 11.10

heisann
så du mener da at oldeforeldre er tremenninger også???

dn20182
Innlegg: 2092
Registrert: 23. mars 2006 kl. 10.28
Sted: FYRESDAL

Re: slektsposisjoner?

Legg inn av dn20182 » 13. juli 2008 kl. 11.21

Nei, han mener nok at to personer som har de samme oldeforeldrene er tremenninger. To personer som har samme tippoldeforeldre er firmenninger osv.
Vennlig hilsen Kjetil Straume.

Brukeravatar
dn19753
Innlegg: 661
Registrert: 6. januar 2006 kl. 21.37
Sted: MAURA
Kontakt:

Re: slektsposisjoner?

Legg inn av dn19753 » 13. juli 2008 kl. 11.31

Ok ,jeg synes at dette er veldig vanskelig å forstå!
Finnes det en oppstilling man kan se på et eller annet sted på nettet?

Ivar Ståle Ertesvåg
Innlegg: 5734
Registrert: 12. desember 2004 kl. 13.08
Sted: TRONDHEIM
Kontakt:

Re: slektsposisjoner?

Legg inn av Ivar Ståle Ertesvåg » 13. juli 2008 kl. 12.56

Kva er det som er vanskeleg å forstå? Oppstillinga kan ein vel enkelt teikne sjølv.

Personar som er i tredje ledd etter ein person (dvs barnebarns barn) - eller "tredje mann" som det heitte i gammalnorsk - er "tremenningar". Fjerde ledd (dvs barnebarns barn) - "fjerde mann" - er firmenningar osv.
Andre ledd (barnebarn) etter ein person er barn av to sysken - altså "syskenbarn".

Dei fleste andre nemningane er logiske; farfar er far til far, mormor er mor til mor, faster (farsyster) er syster til far, brorson er son til bror, farbrorsoneson er... ja nettopp: son til son til far sin bror...

http://folk.ntnu.no/ivarse/slektord.html

dn19787
Innlegg: 157
Registrert: 19. juli 2006 kl. 14.17
Sted: ÅLESUND

Re: slektsposisjoner?

Legg inn av dn19787 » 13. juli 2008 kl. 13.02

Først kommer du og dine søskenbarn, (som er barn av dine foreldres søsken).

Så kommer dine barn og barna til dine søsken barn. De blir tremenninger.

Dine barns barn og dine søskenbarns barn blir tremenninger. (dine og dine søskenbarns barnebarn er tremenninger).

Deres barn igjen blir da firmenninger med hverandre (De er da dine og dine søskenbarns oldebarn)

Deres tippoldebarn blir da femmenninger

o.s.v
Dette var dine etterkommere.


Dine tremenninger blir barn til dine foreldres søskenbarn.

Dine firmenninger blir barna til dine foreldres tremenninger.










[/b]

Brukeravatar
Arild Jarle Kompelien
Innlegg: 1663
Registrert: 17. november 2004 kl. 23.39
Sted: BERGEN

Re: slektsposisjoner?

Legg inn av Arild Jarle Kompelien » 13. juli 2008 kl. 13.05

Søsken regner jeg med ikke volder problemer. Når to søsken får barn, vil de to barna være søskenbarn (eller barn av søsken). Når disse igjen får barn vil deres barn bli tremenninger, og deres barn igjen firmenninger. Slik kan man fortsette med fem, seks osv.

André skriver: "Tallet viser hvor mange generasjoner du må gå tilbake for å finne en felles ane. Tremenninger er da tre generasjoner tilbake, dvs. oldeforeldre"

Jeg har ingen egentlige innvendinger, men ser at det kan bli misforståelser. La oss ta tremennnger. Hvor mange generasjoner går man tilbake? Ja, tre. Men kan det tenkes at noen vil si fire? Eksempel: Jeg og min tremenning Anne.

Arild - mor - mormor - oldefar
Anne - far - farfar - oldefar

Her er Arild- og Annes mor og far søskenbarn, deres mor og far er søsken, som følgelig har felles foreldre = Arild og Annes oldeforeldre. Men her er det jo fire generasjoner inne i bildet.

Når man leser gamle kilder vil man finne betegnelser som "i tredje ledd beslektet", som igjen betyr at de er tremenninger. Dette finner jeg som en god betegnelse. Ser man på mitt eksempel over, vil tankestrekene bokstavelig talt utgjøre leddene mellom generasjonene, og for Arild og Anne er det tre ledd til felles ane - oldeforeldrene.

Den "gamle" måten å se det på kommer godt til hjelp nå man kan lese at to personer er beslektet i både tredje og andre ledd.
hilsen
Arild Kompelien

dn10375
Innlegg: 685
Registrert: 18. november 2004 kl. 18.09
Sted: HAMAR
Kontakt:

Re: slektsposisjoner?

Legg inn av dn10375 » 13. juli 2008 kl. 13.52

Torill Sundberg Kopperud skrev:Ok ,jeg synes at dette er veldig vanskelig å forstå!
Finnes det en oppstilling man kan se på et eller annet sted på nettet?

Denne sida viser slektskap i 6 generasjoner, feks 3menninger som er oldebarn til felles aner.
http://www.tha.no/slektskapsberegning.htm

Den viser også de tilsvarende engelske betegnelsene, som "2nd cousin" for 3menning.
Samt de spesielle betegnelsene som "1st cousin 1 time removed" som tilsvarer søskenbarns barn.

(En nedlastbar GEDCOMfil kan brukes til å teste slektsprograms slektskapsberegningsfunksjoner)


T. Haugødegård

Brukeravatar
Helge Bjerkevoll
Innlegg: 3156
Registrert: 10. desember 2004 kl. 22.15
Sted: REKDAL
Kontakt:

Re: slektsposisjoner?

Legg inn av Helge Bjerkevoll » 13. juli 2008 kl. 13.53

Gjør denne oppstillingen det lettere?
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.

dn22799
Innlegg: 411
Registrert: 4. juni 2008 kl. 21.56

Re: slektsposisjoner?

Legg inn av dn22799 » 13. juli 2008 kl. 18.09

Ivar Ertesvåg skrev:
Dei fleste andre nemningane er logiske; farfar er far til far, mormor er mor til mor, faster (farsyster) er syster til far, brorson er son til bror, farbrorsoneson er... ja nettopp: son til son til far sin bror...


For ikke å glemme moster - altså mors søster ;)

Tanter er de begge to, både moster og faster.

Hva kaller hver enkelt av dere inngiftede 'tanter/onkler', da?

dn22799
Innlegg: 411
Registrert: 4. juni 2008 kl. 21.56

Re: slektsposisjoner?

Legg inn av dn22799 » 13. juli 2008 kl. 18.20

Arild Kompelien skrev:André skriver: "Tallet viser hvor mange generasjoner du må gå tilbake for å finne en felles ane. Tremenninger er da tre generasjoner tilbake, dvs. oldeforeldre"

Jeg har ingen egentlige innvendinger, men ser at det kan bli misforståelser. La oss ta tremennnger. Hvor mange generasjoner går man tilbake? Ja, tre. Men kan det tenkes at noen vil si fire? Eksempel: Jeg og min tremenning Anne.

Arild - mor - mormor - oldefar
Anne - far - farfar - oldefar

Her er Arild- og Annes mor og far søskenbarn, deres mor og far er søsken, som følgelig har felles foreldre = Arild og Annes oldeforeldre. Men her er det jo fire generasjoner inne i bildet.


Det ligger i det som André skriver, bokstavelig talt: "Hvor mange generasjoner du må gå tilbake ( - )... Tre generasjoner tilbake".

Med tre generasjoner tilbake - altså før en - så regner jo ikke verken din tremenning Anne eller du selv med dere og deres egen generasjon.
Dere teller de tre generasjonene før/forut for deres: Tilbake :) ;)

dn20182
Innlegg: 2092
Registrert: 23. mars 2006 kl. 10.28
Sted: FYRESDAL

Re: slektsposisjoner?

Legg inn av dn20182 » 13. juli 2008 kl. 19.28

Hei Kristine! Inngifta tanter og onklar kalla me filleonkel og filletante i Midt-Telemark då eg var barn.

Beste helsing Kjetil Straume.

Brukeravatar
dn19753
Innlegg: 661
Registrert: 6. januar 2006 kl. 21.37
Sted: MAURA
Kontakt:

Re: slektsposisjoner?

Legg inn av dn19753 » 13. juli 2008 kl. 20.15

hei
Tuusen takk for alle svar!
men hva er grandtante og grandonkel da?
Dere må virkelig unnskylde mine dumme spørsmål,men jeg har litt vondt for å forstå alle disse betegnelsene. jeg har aldri hatt så mange familiemedlemmer før at det har vært nødvendig å bry seg med det. Men etter at jeg begynte med slektforskning får man visst bruk for både det ene og det andre!
God sommer alle flinke forskere her på dis!

dn20182
Innlegg: 2092
Registrert: 23. mars 2006 kl. 10.28
Sted: FYRESDAL

Re: slektsposisjoner?

Legg inn av dn20182 » 13. juli 2008 kl. 20.23

Grandtanter og grandonklar er dine foreldres tanter og onklar.

Men rundt om i landet er det mange ulike nemningar på desse, td. mostebesta for mormors syster.

I Telemark blir stundom oldefar og oldemor kalla langgodfar og langbesta. Her er mange nemningar å gå vill i.....

Beste helsing Kjetil Straume

Brukeravatar
Else Berit Rustad
Innlegg: 18144
Registrert: 3. november 2006 kl. 9.10

Re: slektsposisjoner?

Legg inn av Else Berit Rustad » 13. juli 2008 kl. 20.25

Grandtante/-onkel er søsknene til dine besteforeldre. I min familie har vi alltid sagt tante og onkel også om inngiftede sådanne. Min mors kusiner ble derimot mine filletanter. Jeg tror nok det kan være ganske store variasjoner innen hver familie mht benevnelsene.

Mvh
Else B.

Brukeravatar
gj02671
Innlegg: 905
Registrert: 19. februar 2006 kl. 21.22
Sted: LOM

Re: slektsposisjoner?

Legg inn av gj02671 » 12. august 2008 kl. 19.33

Variant frå Lom i Gudbrandsdalen:

Syster til far: Fa'syst.
Syster til mor: Mo'syst.
Bror til far: Fa'bro'.
Bror til mor: Mo'bro'. Desse fire variantane er gjerne brukte med førenamnet føre, t.d. "Kari fa'syst". Variantane er etter gamalt, og sjelda brukt no, det er helst brukt berre tante/onkel.

Grandtante/onkel er gammeltante/onkel. Elles brukar vi filletante/onkel om inngifta tanter/onklar.

16607
Innlegg: 105
Registrert: 12. desember 2004 kl. 22.30
Sted: OSLO

Re: slektsposisjoner?

Legg inn av 16607 » 12. august 2008 kl. 19.57

Dette med filletante og filleonkel er det gjort en viss vurdering av hos Språkrådet, ref følgende kommentar-artikkel i Språknytt nr 4/2006: http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Publika ... illeonkel/ . Denne viser videre til en opprinnelig artikkel i Språknytt nr 4/2005.

Svar

Gå tilbake til «Generelt»