Gaar i Brød

Moderatorer: MOD_Kildereg, MOD_Generellt

Svar
74403
Innlegg: 98
Registrert: 15 jan 2016 12:20:52
Sted: Røyse

Gaar i Brød

Legg inn av 74403 » 21 jun 2016 10:35:57

Hei.
"Gaar i Brød" hos/i/med dukker opp noen ganger på digitalarkivet.
De jeg søkte etter, var føderådsfolk.
Er det noen som vet den eksakte betydningen av dette uttrykket?
Turid

Brukeravatar
Helge Bjerkevoll
Innlegg: 2958
Registrert: 10 des 2004 22:15:36
Sted: REKDAL
Kontakt:

Re: Gaar i Brød

Legg inn av Helge Bjerkevoll » 21 jun 2016 13:22:56

Jeg fannt denne:

1. ”Brødkår”, der føderådsfolka skulle gå til bords med dei nye brukarane, eller få det dei
trong hos dei. Å ”gå i brød saman” var nok lenge det vanlege. Men sidan fann ein det
naudsynt å konkretisere ytingane gjennom kontrakt. Truleg innebar kontrakten fyrst og
fremst ei sikring av eit minstemål, endå dei som før i praksis gjekk til felles bord og hadde
husstellet saman. Kårfolket levde då som vanlege familiemedlemer, kanskje berre med
eiga seng. Seinare vart det vanlegare med eige kårkammers.

fra:
https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream ... sequence=1

74403
Innlegg: 98
Registrert: 15 jan 2016 12:20:52
Sted: Røyse

Re: Gaar i Brød

Legg inn av 74403 » 21 jun 2016 13:44:32

Ja, jeg tenkte det måtte bety noe slikt, men uttrykket finner jeg så sent som i folketellinger fra 1910 når føderådskontrakter for lengst var i bruk. Jeg finner samme uttrykket brukt i folketelling fra 1801.
Altså rett og slett å dele husholdning.
Uttrykket brukes sammen med på/hos/i familien/med. Om det betydde at de måtte bidra økonomisk, eller om det er en del av føderådet, er usikkert.
Det er mange treff:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/so ... +br%C3%B8d

Men nå fant jeg en artikkel som henviser til K. Helland-Hansen:
"Føderådsordningens historie i Norge"
Der står uttrykket forklart.
"...Den siste føderådsformen, som kanskje var den mest utbredte, var brødkår. I dette systemet var føderådsfolkene en del av husstanden og spiste ved yterens bord. Overalt i Norge het det ”å gå
i brød med, være på brødet hos”. Til forskjell fra vare- og vinnekår, trengte ikke brødkår noen
formell skriftlig avtale. Konsekvensen var derfor ofte en glidende overgang mellom
eiendoms- og husholdsoverdragelse. En viss sosial og økonomisk differensiering er å spore i
føderådssystemet, idet brødkår var vanligst på mindre gårder, små bruk og særlig på
husmannsbruk."

Svar

Gå tilbake til «Generelt»