Store svingninger i antall nattverdsgjester

[gj11703]

Heisann!

Jeg ser i kirkebøkene at antallet "communicanter" (nattverdsgjester) varierer voldsomt i løpet av kirkeåret. Jeg har sett på Hemne i Sør-Trøndelag, fra 1776 til 1793, og der svinger det fra noen få (eller 0) til 282 stykker.

Jeg ser imidlertid at det var aller flest fra Treenighetssøndag og til 3. søndag etter denne (mai-juni), samt omkring 20. - 26. søndag etter Treenighetssøndag (oktober-november). Av de 26 gangene det var over 200 stykker, var det bare én søndag utenfor disse periodene.

Hva er årsaken til at det var så mange flere til nattverd i disse periodene?

[gj21916]

kan det ha en sammenheng med at de nykonfirmerte gikk til nattverd? (konfirmasjon 2 ganger i året)
kan jo se om du finner igjen konfirmantene blandt nattverdsgjestene

[Paul Johan Hals]

Tror du er inne på noe der, Grete. I tillegg var det vel mange av konfirmantenes foreldre som nyttet samme anledningen.

Mvh Paul

[gj11703]

kan det ha en sammenheng med at de nykonfirmerte gikk til nattverd? (konfirmasjon 2 ganger i året)
kan jo se om du finner igjen konfirmantene blandt nattverdsgjestene

Der er du trolig inne på noe ja! Communicantene er ikke notert ved navn, så jeg får imidlertid ikke kryssjekket.

Det var konfirmasjon én gang i året her, og "toppene" i nattverdsgjester ser ut til å være 1-2 søndager før og/eller etter konfirmasjonen. Det var 282 nattverdsgjester på det meste i den perioden jeg har sjekket, og dette var søndagen etter konfirmasjonen.

Grunnen til at jeg sjekket dette, var at jeg ville prøve å finne ut av kapasiteten til kirka. Den brant ned i 1815, og det er ingen opplysninger om hvor mange det var plass til i kirka.
Kan antall nattverdsgjester brukes til å anslå kapasiteten i kirka, kan den da tenkes å ha hatt en kapasitet på ca. 300 personer? Eller tror dere at den var enda større? Gerhard Schøning beskrev den i 1773 som en "temmelig anselig" korskirke. Den nye kirka ble bygd med kapasitet på 450 personer i 1816-17, og det er nærliggende å tro at de bygde større enn den gamle kirka.

[gj21916]

litt om nattverd

https://lokalhistoriewiki.no/index.php/ ... n:Nattverd

I middelalderen var årlig altergang (påskedag) påbudt, og tradisjonen med å motta nattverd 1–2 ganger årlig – vår og høst – holdt seg de fleste steder til 1800-tallets siste del. Å holde seg borte fra nattverd i mer enn et år medførte at man måtte stå offentlig skrifte og i verste fall ble bannlyst (C.5. no. lov 2-5-26), men denne bestemmelsen ble i løpet av 1700-tallet moderert ved flere anledninger. Forutsetning for å motta nattverd var at man på forhånd hadde skriftet og fått syndenes forlatelse (C.5. no. lov 2-5-10) (se skriftemål), og hadde et minstemål av kristendomskunnskap (C.5. no. lov 2-5-11). Etter innføringen av konfirmasjonen 1736 ga den i praksis adgang til nattverd. Forordn. 25/5 1759 fastsatte en egen konfirmantaltergang søndagen etter konfirmasjonen.

Nattverdsgjestene måtte melde seg (tegne seg) på forhånd (C.5.no.lov 2-5-12), iflg. reskr. 7/1 1741 3–4 dager før til klokkeren, allmuefolk på landet søndagen før (sml. tegnepenger). Som resultat av denne ordningen ble det ført egne kommunikantprotokoller (s.d.).

[gj11703]

litt om nattverd

https://lokalhistoriewiki.no/index.php/ ... n:Nattverd

I middelalderen var årlig altergang (påskedag) påbudt, og tradisjonen med å motta nattverd 1–2 ganger årlig – vår og høst – holdt seg de fleste steder til 1800-tallets siste del. Å holde seg borte fra nattverd i mer enn et år medførte at man måtte stå offentlig skrifte og i verste fall ble bannlyst (C.5. no. lov 2-5-26), men denne bestemmelsen ble i løpet av 1700-tallet moderert ved flere anledninger. Forutsetning for å motta nattverd var at man på forhånd hadde skriftet og fått syndenes forlatelse (C.5. no. lov 2-5-10) (se skriftemål), og hadde et minstemål av kristendomskunnskap (C.5. no. lov 2-5-11). Etter innføringen av konfirmasjonen 1736 ga den i praksis adgang til nattverd. Forordn. 25/5 1759 fastsatte en egen konfirmantaltergang søndagen etter konfirmasjonen.

Nattverdsgjestene måtte melde seg (tegne seg) på forhånd (C.5.no.lov 2-5-12), iflg. reskr. 7/1 1741 3–4 dager før til klokkeren, allmuefolk på landet søndagen før (sml. tegnepenger). Som resultat av denne ordningen ble det ført egne kommunikantprotokoller (s.d.).

Mange takk for god og verdifull info!