Bjørn skrev:Imponerende at du allerede i 1987 startet opp ROOTS-L. Da hadde jeg ikke en gang hørt om hverken Usenet eller Arpa/Internet, og det skulle gå nærmere 5 år til før jeg var ordentlig på Internet (og Usenet) via Oslonett. Og slektsforskning begynte jeg ikke med før i 2011..
Det var virkelig pionervirksomhet du/dere drev med !!
Takk for de ordene! Det er slikt som varmer!
Selv kom jeg på Internett (via studiet i biokjemi/informatikk) rundt 1980 i og med jeg brukte universitetets edb-anlegg i deler av hovedoppgaven min i datastøttet biokjemisk forskning hvor jeg også vel gjorde en del pionerarbeide
Som del av jobben fikk jeg adgang til EARN hvis node i Norge ble driftet (som leder) viser det seg av en av DIStreff-bidragskjørerne (noe jeg oppdaget faktisk først for bare et par år siden).
Dessverre er professores en langt mer konservativ masse å arbeide med en entusiastiske slektsforskere som skjønner at IT er et nyttig verktøy som kan brukes til å rasjonalisere eget arbeide (selv om det er laget for å rasjonalisere vekk andres arbeidsplasser i mer eller mindre grad), så å overbevise dem om at EARN og Internett var en god ide var til tider en prøvelse

Tror ikke noen noensinne kom seg til å bruke EARN. Sjefen min anså det som utopi fordi det var for vanskelig.
Men en dag dukket Internett opp og arbeidsplassen fikk nettverktilknytning og ikke bare skjermtilknytnng
Og etter kontortid satt jeg og programmerte og ved siden av det driftet Roots-L sammen med Karen Isaacson, men etterhvert overlot jeg jobben helt til henne sammen med et team som skiftet på å være ansvarlig på turnus. (Første del av nedtrappingen tIl å begynne med var jeg bare en av to som var ansvarlig for turnusfordelingen)
Da hadde jeg mer enn nok å fylle fritiden med som redaktør av Slekt og Data

Samt redigere de første årene av Genress som inntil DIS-Norge kom på Internett var driftet av meg på UiO server (og ja, trafikken ble lagt merke til, men heldigvis var de fleste som så trafikken på lik måte som NDSU positive til trafikken. I det private næringsliv er det jobben som leier datanettlinjer som trafikken går på og betaler etter belastning. I den akademiske verden var de eierne og trafikk er noe som skaper inntekter, ikke utgifter.
Dessuten var slektsforskning en hobby som også interesserte folk der.
Og som hjelpevitenskap for historie/samfunnskunnskap etc. etc. er det forsåvidt en akademisk aktivitet også
Når det gjelder Oslo-netts adgang til Internett var det en effekt av åpningen av Internett som AOL var pådriver for (og lurer på faktisk på om ikke Oslo-nett var også en slik pådriver i og med ideen til det ble faktisk først diskutert allerede rundt 1985, muligens før (hadde jeg tjent mer på jobben så hadde jeg kanskje vært en del av gjengen bak tjenesten

)
Omtrent samtidig fikk også vår BBS adgang til Internett og no.slekt som ble opprettet for å publisere SLEKT på Internett (ant. eneste gruppe på no.* som har blitt opprettet uten å være et resultat av splitting av overbelastet gruppe. Det foregikk på det viset at jeg i diskusjon med no.*-koordinator (som jeg jobbet mye med) fikk overtalt ham til å logge seg på SLEKT via modem og observerte ham der et par dager før jeg fikk beskjed om at no.slekt var opprettet og klarsignal til å be Thunderball Cave om å opprette forbindelsen, og så var SLEKT på Internett)
Senere kom så DIS-Norge ut med egen etter intiativ fra en i Møre og Romsdal (i og med jeg ikke har kontaktet vedkommende for å få tillatelse til å nevne navn lar jeg ham være anonym) som så ble overtatt og flyttet til kommersiell server da leder på daværende tidspunkt (Bjørn Nilsen) også fikk Internett og så potensialet jeg hadde plaget styret med i flere år
GENress ble første tjeneste tilgjengelig, dvs. den norske/nordiske delen av den. Resten overtok ansvarlig for innhold, Chris Gaunth og John Fuller. GENRess på web var forøvrig først ute av genealogiske metaservere, Cyndi's list kom først et halvår senere fikk jeg beskjed om fra Chris da jeg spurte for en tid tilbake. Genress kom på nett ca. 3-4 måneder etter WWW ble sluppet

(Må ha vært full av vyer og ideer om hvordan fremtiden kunne bli da

)