Jeg sitter og gjør meg noen tanker om slektsgransking som hobby, og ser at det på mange måter kan sammenliknes med frimerkesamling. Det en fersk filatelist veldig raskt oppdager, er at det kan være smart å begrense samleområdet. Ofte kan det være mer enn nok å samle på de norske merkene, og kanskje bør man til og med avgrense samlingen til å omfatte posthorn-merkene innenfor en viss periode.
Og er det ikke slik med slektsgransking også? I skrivende stund har jeg langt over 15.000 mennesker i slektsbasen min. Et stort antall av disse ville jeg nok aldri i verden klart å plassere om jeg ikke hadde hatt de i et system, og de fleste mangler jeg vesentlige opplysninger om. Opplysninger som det ville tatt meg flere liv å skaffe til veie hvis jeg samtidig skulle sjekke alle kilder.
Årsaken til at slektsbasen har "eksplodert" på denne måten, er selvsagt at jeg har lagt inn etterkommere i flere ledd helt fra tretoppene. Dermed sitter jeg med folk som jeg kan kalle mine trettenmenninger, også videre. Det er selvsagt artig hvis det er snakk om folk jeg kjenner, eller som til og med viser seg å være kjendiser. Men i grunnen blir det så distansert at det ikke har interesse utover kuriositeten.
Derfor har jeg tenkt å beskjære treet litt. Det vil jeg gjøre ved å ikke følge videre etterkommerne fra mine forfedre i syvende generasjon (mine foreldre settes som utgangspunkt i første generasjon) og tidligere. Det betyr at jeg vil kartlegge alle etterkommere etter foreldre, besteforeldre, oldeforeldre, tippoldeforeldre, 2tippoldeforeldre og 3tippoldeforeldre. Hva mine 4tippoldeforeldre angår, registrerer jeg altså kun deres søsken og ikke mer. Slik får jeg oversikt over mine femmenninger, og setter grensen der.
Tiden som eventuelt blir til overs (får man noensinne tid til overs i slektsgransking?) bruker jeg på å finne ut mer om de personene som allerede ligger i basen.
Hva synes dere? Har dere selv innført begrensninger i slektsgranskningen?
Når slektsgranskingen tar overhånd
Moderatorer: MOD_Kildereg, MOD_Generellt
Når slektsgranskingen tar overhånd
Beste hilsen
Stig Ove Voll
Stig Ove Voll
- Otto Jørgensen
- Innlegg: 2400
- Registrert: 17 nov 2004 22:50:04
- Sted: OSLO
- Kontakt:
Re: Når slektsgranskingen tar overhånd
Begrensninger og begrensninger
Hva er det
Den gangen jeg startet, tok jeg vel med alt og en periode tenkte jeg det var for mye, men jeg gjorde. Etter hver når jeg så arbeidet med konas slekt, kom jeg borti navn som var av stor interesse og etter hvert viste det seg å være familieforbindelse.
Det viste seg etter hvert at vi var 11. menning.
Samme har jeg opplevd senere ved at mine barn har skaffet seg partner fra helt andre deler av landet, men etter hvert ser en at det også her er familieforbindelser.
Noen fjerne slektninger i USA og andre steder har også det lille jeg har på nettet, men det har også betyd kontakt og utvidede opplysninger om slekten.
Men det er klart at noen begrensninger er det. Jeg registrer ikke alt for å få flest mulig, men får jeg opplysninger som greit kan verifiseres så blir det med.
En del av de første opplysningen har ikke fått stempel "godkjent", men etter hvert er det håp at dette vil komme. I tillegg samler også inn bilder fra nær og fjern om disse personen, ofte siste mulighet til at disse bildene blir navnegitt.
Hva er det
Den gangen jeg startet, tok jeg vel med alt og en periode tenkte jeg det var for mye, men jeg gjorde. Etter hver når jeg så arbeidet med konas slekt, kom jeg borti navn som var av stor interesse og etter hvert viste det seg å være familieforbindelse.
Det viste seg etter hvert at vi var 11. menning.
Samme har jeg opplevd senere ved at mine barn har skaffet seg partner fra helt andre deler av landet, men etter hvert ser en at det også her er familieforbindelser.
Noen fjerne slektninger i USA og andre steder har også det lille jeg har på nettet, men det har også betyd kontakt og utvidede opplysninger om slekten.
Men det er klart at noen begrensninger er det. Jeg registrer ikke alt for å få flest mulig, men får jeg opplysninger som greit kan verifiseres så blir det med.
En del av de første opplysningen har ikke fått stempel "godkjent", men etter hvert er det håp at dette vil komme. I tillegg samler også inn bilder fra nær og fjern om disse personen, ofte siste mulighet til at disse bildene blir navnegitt.
Otto Jørgensen https://otjoerge.wordpress.com/
Re: Når slektsgranskingen tar overhånd
He he ... her kan det nok hende at flere kjenner seg igjen. I alle fall gjør jeg det. De første årene jeg undersøkte slekta, fant jeg "fantastiske" grener som strakte seg langt bakover i tida - vikinger, konger og fyrster i middelalder og oldtid ...
Men en dag tok jeg til vettet. Jeg beholdt en kopi av hele databasen - litt gøy å ha til eventyrbruk, men skar deretter bort alt som jeg ikke hadde rimelig brukbar dokumentasjon på, det vil si det aller meste som var eldre enn ca. 1500. Nå har jeg ikke lenger Harald Hårfagre i treet mitt, men til gjengjeld vet jeg at de jeg har, er rimelig dokumenterbare (om man ser bort fra et par små nøtter som jeg ikke helt finner ut av).
Men det hender jeg går litt ut på viddene. Nylig fikk jeg f.eks. et spørsmål fra en amerikaner som var etterkommer av en søster av min tippoldefar. Han lurte på mannen hun var gift med, og da var det bare moro å lete fram noen av denne karens forfedre, selv om de ikke egentlig hørte til i min egen slekt.
Enhver får gjøre så mye eller lite ut av denne hobbyen som man selv føler for. I noen perioder er det moro å grave videre - i andre perioder får hobbyen hvile seg.
Men ikke tale om at jeg kasserer eventyrdatabasen min. Litt gøy får man unne seg. Da jeg f.eks. var i Hattusas sist høst, var det moro å se hvilke "linjer" jeg hadde tilbake til Hattusili & Co. Men jeg holdt det for meg selv ...
Men en dag tok jeg til vettet. Jeg beholdt en kopi av hele databasen - litt gøy å ha til eventyrbruk, men skar deretter bort alt som jeg ikke hadde rimelig brukbar dokumentasjon på, det vil si det aller meste som var eldre enn ca. 1500. Nå har jeg ikke lenger Harald Hårfagre i treet mitt, men til gjengjeld vet jeg at de jeg har, er rimelig dokumenterbare (om man ser bort fra et par små nøtter som jeg ikke helt finner ut av).
Men det hender jeg går litt ut på viddene. Nylig fikk jeg f.eks. et spørsmål fra en amerikaner som var etterkommer av en søster av min tippoldefar. Han lurte på mannen hun var gift med, og da var det bare moro å lete fram noen av denne karens forfedre, selv om de ikke egentlig hørte til i min egen slekt.
Enhver får gjøre så mye eller lite ut av denne hobbyen som man selv føler for. I noen perioder er det moro å grave videre - i andre perioder får hobbyen hvile seg.
Men ikke tale om at jeg kasserer eventyrdatabasen min. Litt gøy får man unne seg. Da jeg f.eks. var i Hattusas sist høst, var det moro å se hvilke "linjer" jeg hadde tilbake til Hattusili & Co. Men jeg holdt det for meg selv ...
mvh
Kåre
Kåre
Re: Når slektsgranskingen tar overhånd
Jeg har også fjernet eventyr-personer som går alt for langt tilbake, som f.eks. storfyrsten i Kiev osv. På Geni fant jeg tråder helt tilbake til år 130!
Men når det gjelder de verifiserbare personene ser jeg absolutt ingen grunn til å luke vekk greiner/røtter. Min mors familie er fra indre Agder, og man dro ikke alt for langt når man var ute etter en ektefelle..
Noe av det mest fascinerende med dette er jo alle de forskjellige greinene som er filtret sammen på kryss og tvers. Ofte er jo 2 personer beslektet på over 100 forskjellige måter.
Og det er jo etter at man begynner å jobbe med etterkommere av søsken av x-tippene at slikt dukker opp.
Jeg har vel pt bare rundt 9200 personer i basen, men jeg synes ikke 15000 høres så avskrekkende ut heller. Disse fjerne slektningene ligger jo bare der og tar opp noen få bytes på disken, og tar ikke noe av kapasiteten ellers - annet at Legacy bruker stadig litt lenger tid hver gang den skal beregne slektskap via alle disse sammengrodde greinene.
Men når det gjelder de verifiserbare personene ser jeg absolutt ingen grunn til å luke vekk greiner/røtter. Min mors familie er fra indre Agder, og man dro ikke alt for langt når man var ute etter en ektefelle..
Noe av det mest fascinerende med dette er jo alle de forskjellige greinene som er filtret sammen på kryss og tvers. Ofte er jo 2 personer beslektet på over 100 forskjellige måter.
Og det er jo etter at man begynner å jobbe med etterkommere av søsken av x-tippene at slikt dukker opp.
Jeg har vel pt bare rundt 9200 personer i basen, men jeg synes ikke 15000 høres så avskrekkende ut heller. Disse fjerne slektningene ligger jo bare der og tar opp noen få bytes på disken, og tar ikke noe av kapasiteten ellers - annet at Legacy bruker stadig litt lenger tid hver gang den skal beregne slektskap via alle disse sammengrodde greinene.
Re: Når slektsgranskingen tar overhånd
Stig Ove skrev:Tiden som eventuelt blir til overs (får man noensinne tid til overs i slektsgransking?) bruker jeg på å finne ut mer om de personene som allerede ligger i basen.
Nei, nei, nei, jeg synes du sa hobby?? Ta med deg fiskestanga (eller evt. kona?) og gå deg en lang tur. La datamaskinen og smart-telefonen ligge igjen hjemme. Kutt ut litt! Kjøp en veteranbil! Nei forresten, jeg har det også, og det hjelper ikke...
Legg fra deg hele slekta en stund, og når du tar det igjen, så lag et system andre lett kan finne ut av etter deg; du lever ikke evig!
Etter det kan du begynne å samle folk igjen, for denne besettelsen vår er jo verre enn dop! Dessuten, du kommer jo aldri til å bli ferdig allikevel...
Med vennlig hilsen, Olaf Larsen.