Fra skomagermæster til handelsborger
Moderatorer: MOD_Kildereg, MOD_Generellt
Fra skomagermæster til handelsborger
Heisann!
Tippoldefar mistet sin første kone 14 dager etter nedkomsten av deres første barn. Da barnet ble født i 1867 i Kristiania, var han skomagermæster, men da han giftet seg igjen i 1870, var han handelsborger. Barnet bodde sammen med tippoldefar og hans nye familie i 1875.
Hvordan ble man handelsborger, og hvor vanskelig var det å gå fra å være skomagermæster til handelsborger?
Hva var vanlig "prosedyre" når moren til barnet døde så kort tid etter fødselen? Hvordan klarte han å ta vare på et nyfødt barn, og gjorde han det alene?
Tippoldefar mistet sin første kone 14 dager etter nedkomsten av deres første barn. Da barnet ble født i 1867 i Kristiania, var han skomagermæster, men da han giftet seg igjen i 1870, var han handelsborger. Barnet bodde sammen med tippoldefar og hans nye familie i 1875.
Hvordan ble man handelsborger, og hvor vanskelig var det å gå fra å være skomagermæster til handelsborger?
Hva var vanlig "prosedyre" når moren til barnet døde så kort tid etter fødselen? Hvordan klarte han å ta vare på et nyfødt barn, og gjorde han det alene?
Vennlig hilsen
Kristine R. Lazreg
Kristine R. Lazreg
- Kari Sandberg
- Innlegg: 4132
- Registrert: 05 des 2004 13:00:21
- Sted: HAMAR
Re: Fra skomagermæster til handelsborger
Det er vel neppe noen fasit når det gjelder å ta vare på et barn. De fleste gjorde vel det de kunne når barnets mor døde. Det var nok ikke uvanlig at faren tok seg av barnet hvis han hadde mulighet for det. Hadde kanskje familie rundt seg som kunne bidra på et eller annet vis.
Når det gjelder handelsborger, betyr vel det rett og slett at han hadde egen forretning, i dette tilfelle vil jeg tro det var et skomakerverksted e.l.
Når det gjelder handelsborger, betyr vel det rett og slett at han hadde egen forretning, i dette tilfelle vil jeg tro det var et skomakerverksted e.l.
Re: Fra skomagermæster til handelsborger
En ganske vanlig "prosedyre" når noen ble enkemann var at familien stakk sine hoder sammen for å finne en løsning. Det endte gjerne med at hvis det var en enke eller en attgløyme (peppermø) i familien så fikk denne jobben. Så var også hun vel plasser. Fantes det ingen slike ble det nok ansatt en hushjelp. Det var nok ytterst skjeldent at en mann med så små barn var alene om stellet. Veldig ofte endte nok en slik kobling fra familien med nytt ekteskap mellom disse to.
mvh Eva Helene Erntsen
Moderator: Hedmark, Informasjon om Slektsforum, Agderfylkene, Nord-Trøndelag og Telemark.
Les dette før du poster din melding
Moderator: Hedmark, Informasjon om Slektsforum, Agderfylkene, Nord-Trøndelag og Telemark.
Les dette før du poster din melding
Re: Fra skomagermæster til handelsborger
Veldig interessant å høre hva dere vet om dette. Tusen takk!
Vennlig hilsen
Kristine R. Lazreg
Kristine R. Lazreg
Re: Fra skomagermæster til handelsborger
Eva skrev:En ganske vanlig "prosedyre" når noen ble enkemann var at familien stakk sine hoder sammen for å finne en løsning. Det endte gjerne med at hvis det var en enke eller en attgløyme (peppermø) i familien så fikk denne jobben. Så var også hun vel plasser. Fantes det ingen slike ble det nok ansatt en hushjelp. Det var nok ytterst skjeldent at en mann med så små barn var alene om stellet. Veldig ofte endte nok en slik kobling fra familien med nytt ekteskap mellom disse to.
Var vel ofte en amme, dvs. en kvinne som nettopp hadde født et barn og derfor kunne gi melk til barnet.
Ammen var gjerne en ugift mor, og derfor endte det nok en del ganger med ekteskap.
Re: Fra skomagermæster til handelsborger
Takk til deg også, Alf!
Nå er ikke jeg noen ekspert på barselpleie, men er nyfødte barn helt avhengig av å få i seg brystmelk? I dag har vi jo andre alternativer til brystmelk, men hva med i 1867? Måtte det være en amme som tro til?
Nå er ikke jeg noen ekspert på barselpleie, men er nyfødte barn helt avhengig av å få i seg brystmelk? I dag har vi jo andre alternativer til brystmelk, men hva med i 1867? Måtte det være en amme som tro til?
Vennlig hilsen
Kristine R. Lazreg
Kristine R. Lazreg
Re: Fra skomagermæster til handelsborger
Jeg vil mene ja, amme var nødvendig for at barnet skulle overleve den første perioden.
Selv om melk er mat for kalver, så ville kalver også ikke overleve om de ikke fikk råmelka som nyfødt samt den første fasen etter råmelka.
Morsmelk/råmelk inneholder noen næringsstoffer som barnet ikke kan lage selv før etter flere måneder, deriblandt fettsyren arakidonsyre som vi som voksne har ofte alt for mye av i forhold til søstra EPA, hvor arakidonsyren ved skade gir stoffer som får blodårer til å trekke seg sammen og blod klotter mens EPA medfører det motsatte, årsaken til at vi bør spise mye feit villfisk.
Den andre faktoren i morsmelka er også et stoff vi får ellers mye av fra fisk, nemlig aminosulfonsyren taurin som vi IKKE bør få i oss via Red Bull, men fra mat, evt. i form av langsomtnedbrytende tabletter som bl.a. diabetikere bør bruke (bruker det selv), men helst i form av fisk og skalldyr som dampes i mikro evt. spises rå (sushi)
I morsmelka har den funksjon i å stimulere vekst av nervevev og beta-celler i bukspyttkjertelen.
Om man forer opp mus med taurinfri diett vil fostrene som voksne utvikle diabetes og økt sannsynlighet for fedme.
Jeg kan ikke dokumentere det, men det at morsmelkerstatning inntil for ca. 10 år siden var taurinfri pga. et rigorøst forbud fra tollmyndighetene som ble opphevet etter press fra EU (dog pga. Red Bull) (for morsmelka så var det dog etter søknad fra Nestlé om å tilsette pga. mange rapporter om skade på retina hos forsøksdyr og blindhet) men NAN er såvidt jeg vet taurinfri, men er den som inneholder arakidonsyre. Så man bør gi en blanding av begge sannsynligvis)
I gamle dager var også alle anti-stoffene som mora overfører til det nyfødte barnet også svært viktig, og mangel på dette kunne nok medføre at barnet døde raskt av infeksjoner.
Nå er det dog slik med ammer at de allerede har gitt sitt kolostrum til sitt spebarn, så hvorvidt ammer hadde så mye funksjon kan kanskje diskuteres, men i dag ville det vært forskjell i forhold til kumelk som er fri for ovennevnte stoffer. Ant. i forhold til gamle kuraser som muligens inneholdt en god del taurin som da endte i mysen som folk drakk masse av på gårdene, spesielt sommerstid i form av surmyse som de hadde med i slåtten og arbeide på jordene. Flaske med surmyse hadde man da liggende kjølig i nærmeste bekk i flg. flere som jeg kjente da jeg var barn. Bl.a. en som var hjuringgutt som barn.
Kanskje surmyse er et produkt som burde erstatte coca-cola og annen brus som leskedrikke i stedet for å ende opp ødelagt som geitost (det er råstoffene som blir ødelagt ved bruning som er de sunne stoffene i mysen)
Selv om melk er mat for kalver, så ville kalver også ikke overleve om de ikke fikk råmelka som nyfødt samt den første fasen etter råmelka.
Morsmelk/råmelk inneholder noen næringsstoffer som barnet ikke kan lage selv før etter flere måneder, deriblandt fettsyren arakidonsyre som vi som voksne har ofte alt for mye av i forhold til søstra EPA, hvor arakidonsyren ved skade gir stoffer som får blodårer til å trekke seg sammen og blod klotter mens EPA medfører det motsatte, årsaken til at vi bør spise mye feit villfisk.
Den andre faktoren i morsmelka er også et stoff vi får ellers mye av fra fisk, nemlig aminosulfonsyren taurin som vi IKKE bør få i oss via Red Bull, men fra mat, evt. i form av langsomtnedbrytende tabletter som bl.a. diabetikere bør bruke (bruker det selv), men helst i form av fisk og skalldyr som dampes i mikro evt. spises rå (sushi)
I morsmelka har den funksjon i å stimulere vekst av nervevev og beta-celler i bukspyttkjertelen.
Om man forer opp mus med taurinfri diett vil fostrene som voksne utvikle diabetes og økt sannsynlighet for fedme.
Jeg kan ikke dokumentere det, men det at morsmelkerstatning inntil for ca. 10 år siden var taurinfri pga. et rigorøst forbud fra tollmyndighetene som ble opphevet etter press fra EU (dog pga. Red Bull) (for morsmelka så var det dog etter søknad fra Nestlé om å tilsette pga. mange rapporter om skade på retina hos forsøksdyr og blindhet) men NAN er såvidt jeg vet taurinfri, men er den som inneholder arakidonsyre. Så man bør gi en blanding av begge sannsynligvis)
I gamle dager var også alle anti-stoffene som mora overfører til det nyfødte barnet også svært viktig, og mangel på dette kunne nok medføre at barnet døde raskt av infeksjoner.
Nå er det dog slik med ammer at de allerede har gitt sitt kolostrum til sitt spebarn, så hvorvidt ammer hadde så mye funksjon kan kanskje diskuteres, men i dag ville det vært forskjell i forhold til kumelk som er fri for ovennevnte stoffer. Ant. i forhold til gamle kuraser som muligens inneholdt en god del taurin som da endte i mysen som folk drakk masse av på gårdene, spesielt sommerstid i form av surmyse som de hadde med i slåtten og arbeide på jordene. Flaske med surmyse hadde man da liggende kjølig i nærmeste bekk i flg. flere som jeg kjente da jeg var barn. Bl.a. en som var hjuringgutt som barn.
Kanskje surmyse er et produkt som burde erstatte coca-cola og annen brus som leskedrikke i stedet for å ende opp ødelagt som geitost (det er råstoffene som blir ødelagt ved bruning som er de sunne stoffene i mysen)
Re: Fra skomagermæster til handelsborger
Ja det var en imponerende utlegning om morsmelk og ammer!
Når det er sagt så fant du neppe mange enkemenn/ungkarer som greide seg alene, verken med eller uten barn, på den tiden. Ihvertfall ikke en skomagermester/handelsborger.
Jeg hadde selv en ugift grandtante som måtte stelle for sin yngre bror før han ble gift...
Spranget fra skomagermester til handelsborger var neppe stort heller, hvis det var noe sprang i det hele tatt da? Fra skomagersvenn var det nok et litt større sprang..
Når det er sagt så fant du neppe mange enkemenn/ungkarer som greide seg alene, verken med eller uten barn, på den tiden. Ihvertfall ikke en skomagermester/handelsborger.
Jeg hadde selv en ugift grandtante som måtte stelle for sin yngre bror før han ble gift...
Spranget fra skomagermester til handelsborger var neppe stort heller, hvis det var noe sprang i det hele tatt da? Fra skomagersvenn var det nok et litt større sprang..
http://slekt.bknilssen.no - Mest Smedsland/Sveindal/Åseral/Eiken, indre V-Agder og Bergen/Hordaland
Re: Fra skomagermæster til handelsborger
Takk for innspill
Veldig interessant å vite.
Er litt usikker på hva som skulle til for å bli handelsborger, men jeg synes det høres en smule imponerende ut, å til tross for å ha blitt enkemand og sitte igjen med et lite barn, å bygge seg opp slik han gjorde. Han eide skomakerverksted og drev med handel av symaskiner. Ved hjelpe av deres innsikt, tenker jeg at det er veldig sannsynlig at barnet ble passet av noen andre imens hans fikk til alt dette på få år. Nå kan jeg bare spekulere i hvem det kan ha vært. I 1872 bygde han et stort feriehus på Malmøya (Malmøen).
Er litt usikker på hva som skulle til for å bli handelsborger, men jeg synes det høres en smule imponerende ut, å til tross for å ha blitt enkemand og sitte igjen med et lite barn, å bygge seg opp slik han gjorde. Han eide skomakerverksted og drev med handel av symaskiner. Ved hjelpe av deres innsikt, tenker jeg at det er veldig sannsynlig at barnet ble passet av noen andre imens hans fikk til alt dette på få år. Nå kan jeg bare spekulere i hvem det kan ha vært. I 1872 bygde han et stort feriehus på Malmøya (Malmøen).
Vennlig hilsen
Kristine R. Lazreg
Kristine R. Lazreg
Re: Fra skomagermæster til handelsborger
Tror dette med å bli borger var temmelig likt for Sverige på denne tiden og det ble snakket om på TV sist mandag om tipptippoldefaren til Jan Eggum som gikk fra å være fattig garver til å drive stor butikk og borger av Visby.
Var kanskje mest snakk om å ha råd til å kjøpe seg borgerskap vil jeg tro.
Akkurat som justisråd som ikke var en tittel man ble utnevnt til men en tittel man kjøpte så langt jeg funnet ut (justisråd Fahne som hadde Hafslund i Sarpsborg en tid er muligens min ane på min mors kant i flg, familiegossip, så derfor måtte jeg sjekke det ut
så jeg har da isåfall arvet Fandenblod fra begge mine foreldre, huff og huff). (En barokkunstnerslekt, som vel egentlig het Fahne, men ble kalt Fanden av myndigheter, og kanskje opphav til uttrykket at det skal Fanden ha fordi han glemte å beregne sitt publikum, som henspeiler på en berømt forsvarstale i en rettsak om en øy i Lier som slektningen tapte selv om Halvor Tordsen Fanden likestilte det som 8. verdensunder om man skulle tape i en så soleklar sak. Det ville de nok også ha gjort, men glemte at dommere lot seg smøre av motparten som i dette tilfellet var en øvrighetsperson.
Var kanskje mest snakk om å ha råd til å kjøpe seg borgerskap vil jeg tro.
Akkurat som justisråd som ikke var en tittel man ble utnevnt til men en tittel man kjøpte så langt jeg funnet ut (justisråd Fahne som hadde Hafslund i Sarpsborg en tid er muligens min ane på min mors kant i flg, familiegossip, så derfor måtte jeg sjekke det ut
Re: Fra skomagermæster til handelsborger
Faren hans var skomagermester, men var svend veldig lenge. Har ikke så mye info på foreldrene til tippoldefar, men vet at de var logerende hos (Stats-)major Lütkens gaard i Storgata i 1832. Må vel kanskje undersøke noen skattematrikler for å se den økonomiske veksten hos dem? Denne majoren har jeg ikke klart å finne ut hvem var. Noen ide, Alf?
Link til tippoldefars søster Caroline Emilie sin dåp:
Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 11 (1830-1836), Fødte og døpte 1832-1833, side 279-280.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7240&idx_id=7240&uid=ny&idx_side=-143
Link til tippoldefars søster Caroline Emilie sin dåp:
Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 11 (1830-1836), Fødte og døpte 1832-1833, side 279-280.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7240&idx_id=7240&uid=ny&idx_side=-143
Vennlig hilsen
Kristine R. Lazreg
Kristine R. Lazreg
Re: Fra skomagermæster til handelsborger
Du får sikkert litt mer gravehjelp om du røper navnet på tippoldefar også?
Og linker til ting du allerede har på ham?
Siden han bare var enkemann i 3 år kan det vel bli vanskelig å finne ut hvem han hadde til hjelp?
Og linker til ting du allerede har på ham?
Siden han bare var enkemann i 3 år kan det vel bli vanskelig å finne ut hvem han hadde til hjelp?
http://slekt.bknilssen.no - Mest Smedsland/Sveindal/Åseral/Eiken, indre V-Agder og Bergen/Hordaland
Re: Fra skomagermæster til handelsborger
Tippoldefar var Thorvald Julius Torgersen f. 1. Januar 1835, døpt 17. mai i OD. Foreldrene var Anders Torgersen f. 1807 Norderhov og Anne Larsdatter f. 1803 Frognerejet. Søsken: Caroline Emilie 1832 g. Holtfodt, Jens Ludvig 1837 og Ingeborg Lovise 1839.
Thorvald: Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 11 (1830-1836), Fødte og døpte 1835-1836, side 545-546.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7240&idx_id=7240&uid=ny&idx_side=-282
Anders og Anne gift: Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 19 (1828-1847), Ekteviede 1832, side 188-189.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=661&idx_id=661&uid=ny&idx_side=-99
g. 1. gang med Karen Regine Cathrine Hansen i OD 3. april 1866.
Sønnen Sigurd f. 16. Mars 1867 døpt i Trefoldighet 2. juni.
Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 21 (1865-1884), Ekteviede 1866, side 20.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=663&idx_id=663&uid=ny&idx_side=-25
Kildeinformasjon: Oslo fylke, Trefoldighet, Ministerialbok nr. I 2 (1863-1870), Fødte og døpte 1867, side 200.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=692&idx_id=692&uid=ny&idx_side=-205
g. 2. gang med Jf. Maja Rosalie Bernhardine Jahnsen i Vestre Aker 14. oktober 1870.
Ragna i 1871, Ingeborg i 1872, Fin Hall i 1874, Dag i 1876, Haldis i 1877, Asvar i 1880 og Thorunn i 1885.
Kildeinformasjon: Oslo fylke, Vestre Aker, Ministerialbok nr. 2 (1855-1877), Ekteviede 1870, side 219.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=758&idx_id=758&uid=ny&idx_side=-225
Thorvald død: Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo skifterett, Avd. II, Dødsfallsprotokoll C 8 , 1915-1917, oppb: Statsarkivet i Oslo.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/27308/148/
Bare spør hvis jeg har glemt noen viktige lenker!
Det er nok ikke helt enkelt å finne ut av det - men jeg kan jo i hvertfall ha noen antagelser
Så da lurer jeg på hvem majoren var
Thorvald: Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 11 (1830-1836), Fødte og døpte 1835-1836, side 545-546.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7240&idx_id=7240&uid=ny&idx_side=-282
Anders og Anne gift: Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 19 (1828-1847), Ekteviede 1832, side 188-189.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=661&idx_id=661&uid=ny&idx_side=-99
g. 1. gang med Karen Regine Cathrine Hansen i OD 3. april 1866.
Sønnen Sigurd f. 16. Mars 1867 døpt i Trefoldighet 2. juni.
Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 21 (1865-1884), Ekteviede 1866, side 20.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=663&idx_id=663&uid=ny&idx_side=-25
Kildeinformasjon: Oslo fylke, Trefoldighet, Ministerialbok nr. I 2 (1863-1870), Fødte og døpte 1867, side 200.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=692&idx_id=692&uid=ny&idx_side=-205
g. 2. gang med Jf. Maja Rosalie Bernhardine Jahnsen i Vestre Aker 14. oktober 1870.
Ragna i 1871, Ingeborg i 1872, Fin Hall i 1874, Dag i 1876, Haldis i 1877, Asvar i 1880 og Thorunn i 1885.
Kildeinformasjon: Oslo fylke, Vestre Aker, Ministerialbok nr. 2 (1855-1877), Ekteviede 1870, side 219.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=758&idx_id=758&uid=ny&idx_side=-225
Thorvald død: Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo skifterett, Avd. II, Dødsfallsprotokoll C 8 , 1915-1917, oppb: Statsarkivet i Oslo.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/27308/148/
Bare spør hvis jeg har glemt noen viktige lenker!
Det er nok ikke helt enkelt å finne ut av det - men jeg kan jo i hvertfall ha noen antagelser
Så da lurer jeg på hvem majoren var
Vennlig hilsen
Kristine R. Lazreg
Kristine R. Lazreg
Re: Fra skomagermæster til handelsborger
Det finnes jo en del militære arkiver tilgjengelig på nettet.
Som http://old.genealogi.no/kilder/mil/oven ... index.html
I FT1801 bor det to militære unge Lütken-menn i Waterlands Tvergate, som jeg vil tro er i nærheten av Storgata? Brugata?
http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcen ... =f18010301
Som http://old.genealogi.no/kilder/mil/oven ... index.html
I FT1801 bor det to militære unge Lütken-menn i Waterlands Tvergate, som jeg vil tro er i nærheten av Storgata? Brugata?
http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcen ... =f18010301
http://slekt.bknilssen.no - Mest Smedsland/Sveindal/Åseral/Eiken, indre V-Agder og Bergen/Hordaland
Re: Fra skomagermæster til handelsborger
Apropos håndverkere og handelsborgere...
Her i Wikipedia : http://no.wikipedia.org/wiki/Borgerskap
står det:
Så håndverkere var vel "ansett" i samfunnet, og allerede regnet som borgere..
Se også: http://no.wikipedia.org/wiki/Laug
Her i Wikipedia : http://no.wikipedia.org/wiki/Borgerskap
står det:
Borgerskap er i Norge opprinnelig en fellesbetegnelse for de beboere i en kjøpstad som hadde løst borgerbrev, dvs. handelsmenn, håndverkere og skippere, til forskjell fra adelige, embedsmenn og bønder samt arbeidere, leilendinger og husmenn. Handelsborgere hadde rett til å inn- og utføre alle tillatte kjøpmannsvarer innen- og utenlands – en rettighet kalt «handelsfrihet».
Så håndverkere var vel "ansett" i samfunnet, og allerede regnet som borgere..
Se også: http://no.wikipedia.org/wiki/Laug
http://slekt.bknilssen.no - Mest Smedsland/Sveindal/Åseral/Eiken, indre V-Agder og Bergen/Hordaland