Heisann,
Jeg har et tilfelle fra 1850 årene anngående leiermål.
Barnet var Ingebor Eistensdatter Myrhaug. Side 72. Nummer 83. Født uekte.
Det står videre at det er begges 1st leiermål.
Men faren Ungkar Esten Andersen Huseby hadde ganske sikkert 4 barn fra før, med 2 forskjellige damer.
Ingeborg fikk han i et annet Sogn da han flyttet dit, men begge sognene er i samme fylke.
Sjekket ikke prestene opp opplysningene de fikk med attester fra andre sogn? Var det vanlig at de oppga færre leiermål hvis sjangsen bød seg?
Er også ute etter litt opplysninger om moen til Ingebor, ble det skrevet ned noe i andre arkiver en kirkebøkene ved leiermål? Dette var i 1850, var leiermål straffbart da? Eller var det etter 3-4 leiermål det var straffbartå
Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Hemne, Ministerialbok nr. 630A06 (1841-1851), Fødte og døpte 1850, side 72.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-74
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 031035.jpg
Hvordan lure unna antall leiermål i 1850 årene.
Moderatorer: MOD_Kildereg, MOD_Generellt
Re: Hvordan lure unna antall leiermål i 1850 årene.
Jeg tror neppe jeg kan svare korrekt og utfyllende til det du spør om, men...
Om det ble ført andre steder: Ja, det kunne det - f.eks. om man måtte betalte leiermålbøter.
Om det var straffbart; ja. Men etterhvert ble det lempet på når og hvor hardt det skulle straffes. Spesielt etter Struensee.
Du får mye nyttig informasjon
her - Wikipedia
Ellers var det ikke sjeldent at "Stor-bonden" fikk en soldat til å ta på seg farskap for seg. Soldater ble ikke straffet for 1.ste gangs leiermål.
-Om de prøvde å lure seg unna et leiermål, ved å oppgi feil vet jeg ikke. Ei heller prestenes muligheter/evner til å sjekke dette opp. Så bevandret i historie er jeg dessverre ikke.
Håper andre vil rette ting jeg sier her som er feil, eller om det kan komme frem ytterligere informasjoner.
Om det ble ført andre steder: Ja, det kunne det - f.eks. om man måtte betalte leiermålbøter.
Om det var straffbart; ja. Men etterhvert ble det lempet på når og hvor hardt det skulle straffes. Spesielt etter Struensee.
Du får mye nyttig informasjon
her - Wikipedia
Ellers var det ikke sjeldent at "Stor-bonden" fikk en soldat til å ta på seg farskap for seg. Soldater ble ikke straffet for 1.ste gangs leiermål.
-Om de prøvde å lure seg unna et leiermål, ved å oppgi feil vet jeg ikke. Ei heller prestenes muligheter/evner til å sjekke dette opp. Så bevandret i historie er jeg dessverre ikke.
Håper andre vil rette ting jeg sier her som er feil, eller om det kan komme frem ytterligere informasjoner.
-
Ivar Ståle Ertesvåg
- Innlegg: 4944
- Registrert: 12 des 2004 13:08:07
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Hvordan lure unna antall leiermål i 1850 årene.
Her er noko meir, og delvis svar på spørsmålet http://www.arkivsenteret.no/site/?q=node/73
http://lokalhistoriewiki.no/index.php/L ... erm%C3%A5l
Det som står i kyrkjeboka, er det presten veit. Men det er rettsapparatet (sorenskrivaren) som har med det juridiske å gjere, og der kan dei nok ha funne att karen frå tidlegare saker.
Om det var "vanleg" å lure seg unna, vert eit spørsmål om statistikk - og det neppe så enkelt å finne ut. Det same gjeld om "storbonden" sjeldan eller ikkje sjeldan "kjøpte seg fri".
Det er feil at soldatar ikkje vart straffa. Men dei var underlagde militær jurisdiksjon, og der kunne straffe-utmålinga vere mildare.
http://lokalhistoriewiki.no/index.php/L ... erm%C3%A5l
Det som står i kyrkjeboka, er det presten veit. Men det er rettsapparatet (sorenskrivaren) som har med det juridiske å gjere, og der kan dei nok ha funne att karen frå tidlegare saker.
Om det var "vanleg" å lure seg unna, vert eit spørsmål om statistikk - og det neppe så enkelt å finne ut. Det same gjeld om "storbonden" sjeldan eller ikkje sjeldan "kjøpte seg fri".
Det er feil at soldatar ikkje vart straffa. Men dei var underlagde militær jurisdiksjon, og der kunne straffe-utmålinga vere mildare.
Re: Hvordan lure unna antall leiermål i 1850 årene.
I den lenka du viser til, Ivar, under historikk står dette å lese:
"I fogdearkivene finnes kriminallister med leiermålssaker, samt sakmapper, ofte kalt oppfostrings-/bidragssaker. Her kan man få vite hvem barnefaren var og hvor han kom fra. Ett unntak er dog soldater. De slapp unna straff for det første leiermålet."
"I fogdearkivene finnes kriminallister med leiermålssaker, samt sakmapper, ofte kalt oppfostrings-/bidragssaker. Her kan man få vite hvem barnefaren var og hvor han kom fra. Ett unntak er dog soldater. De slapp unna straff for det første leiermålet."
- Arild Kompelien
- Innlegg: 1631
- Registrert: 17 nov 2004 23:39:27
- Sted: BERGEN
Re: Hvordan lure unna antall leiermål i 1850 årene.
Knut skrev:Heisann,
Jeg har et tilfelle fra 1850 årene anngående leiermål.
Barnet var Ingebor Eistensdatter Myrhaug. Side 72. Nummer 83. Født uekte.
Det står videre at det er begges 1st leiermål.
Men faren Ungkar Esten Andersen Huseby hadde ganske sikkert 4 barn fra før, med 2 forskjellige damer.
Ingeborg fikk han i et annet Sogn da han flyttet dit, men begge sognene er i samme fylke.
Sjekket ikke prestene opp opplysningene de fikk med attester fra andre sogn? Var det vanlig at de oppga færre leiermål hvis sjangsen bød seg?
Du har vel fått svar på spørsmålene. Men jeg drister meg til et mer snusfornuftig og generelt svar. Når det gjelder mange forhold fra vår historie er det ofte slik at det ikke gis fasitsvar fordi virkeligheten var og er mangefasettert.
I utgangspunktet burde antall leiermål stemme, men prester var og er mennesker og de som hadde begått leiermål var også mennesker. Enkelt sagt betyr det at det varierte hvor mye energi prestene la i å få det korrekt og det varierte også hvor gode opplysninger han fikk fra de impliserte. Konklusjonen er derfor at man må undersøke, slik du her har gjort og funnet at "kartet" ikke stemmer med "terrenget" (da forutsatt at Esten Andersen hele tida er samme mann).
hilsen
Arild Kompelien
Arild Kompelien
Re: Hvordan lure unna antall leiermål i 1850 årene.
Takker for alle svar
Det er vel ingen fasit på dette som dere sier, prestene hadde vel forskjellige oppfatninger og meninger. Og enkelte syntes vel det var bedre å oppgi 1 leiermål istedet for flere
Det er vel ingen fasit på dette som dere sier, prestene hadde vel forskjellige oppfatninger og meninger. Og enkelte syntes vel det var bedre å oppgi 1 leiermål istedet for flere
Mvh
Knut

Knut