Hei. Holder på å finne bekreftelser på mine aner (Kvam kommune i Hordaland, tidsrom 1865 - 1910) i kirkebøkene. Fra før av har jeg funnet personene blant annet i FT og bygdebøkene.
Så oppdager jeg at i kirkebøkene står navnene skrevet på annen måte enn i FT og bygdebøkene.
F.eks Olav Olavson heter Ole Olsen i kirkebøkene
Oddmund Oddmundson er Amund Amundsen
Mikkjel er Mikkel osv.
Vet noen hva dette kommer av? Kan det ha noe med prestene og skriftspråket den gang? Det rare er jo at dette gjelder egennavn som en vanligvis ikke forvrenger.
Så kommer spørsmålet om hvilket navn som er riktig?
Kirkebøkene kom jo først, men jeg er sikker på at gamle Mikkjej ville at barnet skulle døpes Oddmund og ikke Amund som det står i kirkeboka i 1846. Så rettes dette opp i FT 1865 til Oddmund, forvrenges igjen i FT 1910 til Amund, mens bygdebøkene bruker Oddmund.
Forslag til rett navn?
mvh
Ulf Simensen
Hvorfor forskjellige navn i Kirkebøkene og Folketellingene
Moderatorer: MOD_Kildereg, MOD_Generellt
- Ulf Simensen
- Innlegg: 1827
- Registrert: 30 apr 2014 18:50:21
- Sted: TOLVSRØD
Re: Hvorfor forskjellige navn i Kirkebøkene og Folketellinge
Oddmund var nok et ukjent navn i 1846. Når det gjelder skrivemåten i de digitaliserte så er vel ikke folketellingene noen fasit, for der finner man mye rart. Alle tellerne hadde nok ikke lettlest handskrift.
-
OnlineIvar Ståle Ertesvåg
- Innlegg: 4944
- Registrert: 12 des 2004 13:08:07
- Sted: TRONDHEIM
- Kontakt:
Re: Hvorfor forskjellige navn i Kirkebøkene og Folketellinge
Alexander Kielland har vel svara på dette i "Arbeidsfolk" (1881):
" 'Ja naturligvis! - hva er dette? Altså heter han rett og slett Nils Vandmo. Vi skal ikke ha målstrev i protokollene!' - ved disse ord så dommeren strengt utover folket og siden hen på amtmannen, som nikket bifallende. "
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021004142 (s. 22, midt på)
Elles er vel einsarta bokstavering av namn (og andre ord) eit nymotens fenomen.
" 'Ja naturligvis! - hva er dette? Altså heter han rett og slett Nils Vandmo. Vi skal ikke ha målstrev i protokollene!' - ved disse ord så dommeren strengt utover folket og siden hen på amtmannen, som nikket bifallende. "
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021004142 (s. 22, midt på)
Elles er vel einsarta bokstavering av namn (og andre ord) eit nymotens fenomen.
Re: Hvorfor forskjellige navn i Kirkebøkene og Folketellinge
Det var vel med Navneloven fra 1923 at navn ble "pålagt" å skrives likt overalt?
http://www.lovdata.no/all/nl-20020607-019.html
Før det ble det nok helt opp til hvordan presten og andre "skrivere" oppfattet det som ble sagt?
Selv har jeg tildels prøvd å gjennomføre en slags normalisering, med evnt andre skrivemåter som AKA. Det gør det vledig mye enklere å finne igjen folk i basen, og sjekke om de ligger der allerede.
Bygdebøkene fra Eiken (2008, 2010) har gjennomført dette, og det gjør det virkelig mye lettere enn andre, eldre bygdebøker hvor de kan prestere å skrive samme navnet forskjellig i samme setning. På Digitalarkivet er det utrolig hvor mange varianter av navn man kan få opp når man søker på f.eks. "begynner med (vis)", inkl alle skrivefeilene.
http://www.lovdata.no/all/nl-20020607-019.html
Før det ble det nok helt opp til hvordan presten og andre "skrivere" oppfattet det som ble sagt?
Selv har jeg tildels prøvd å gjennomføre en slags normalisering, med evnt andre skrivemåter som AKA. Det gør det vledig mye enklere å finne igjen folk i basen, og sjekke om de ligger der allerede.
Bygdebøkene fra Eiken (2008, 2010) har gjennomført dette, og det gjør det virkelig mye lettere enn andre, eldre bygdebøker hvor de kan prestere å skrive samme navnet forskjellig i samme setning. På Digitalarkivet er det utrolig hvor mange varianter av navn man kan få opp når man søker på f.eks. "begynner med (vis)", inkl alle skrivefeilene.
Re: Hvorfor forskjellige navn i Kirkebøkene og Folketellinge
Bjørn Kåre skrev:På Digitalarkivet er det utrolig hvor mange varianter av navn man kan få opp når man søker på f.eks. "begynner med (vis)", inkl alle skrivefeilene.
Ja, det er helt utrolig, det er fantastiske søkemuligheter i den 'gamle' oppsettet, og jeg hadde ikke klart meg uten den funksjonen du beskriver. Bare så synd at det ikke går an i det nye oppsettet i digitalarkivet, der må du ha minst tre bokstaver. De har visst ikke skjønt at de tar i bruk det som må være et av verdens teiteste databasesystem når det gjelder brukervennlighet, og som ikke har som minstekrav at det ihvertfall skal klare de oppgavene det gamle systemet har klart i alle år. Spesielt i et land hvor det virker som om halve befolkningen til enkelte tider hadde navn på tre bokstaver! De kaller det visst fremskritt eller noe sånt...
Forøvrig er FT1865 ille på navn generelt, etter min mening.
Mvh Olaf.
Re: Hvorfor forskjellige navn i Kirkebøkene og Folketellinge
Jeg vil anbefale å bruke RHD sine folketellinger istedet for dem på Digitalarkivet, og det er mye enklere å søke der syns jeg og da særlig om man skal ta landsomfattende søk og ikke er riktig sikker på hvor den du skal søke etter bodde i f.eks. 1865 og 1875. Når det gjelder 1910-tellingen ga jeg helt opp å søke på Digitalarkivet, men det går lett som bare det på RHD sin side.
http://www.rhd.uit.no/folketellinger/fo ... inger.aspx
http://www.rhd.uit.no/folketellinger/fo ... inger.aspx