Etikk og kildekritikk - forsømte områder i slektsforskning?

[Arild Landrø]

I dag har jeg vært inne på nettet og sett på databasen til "slektsprogrammet" GENI. Der fant jeg blant annet min egen familie, men med ganske store feil..Jeg fant blant annet at det var registrert en onkel på meg som jeg vet ikke finnes. Det hele skyldes at noen registrerer kun fornavn og etternavn på personer, mens andre registrerer fornavn, mellomnavn og etternavn. Og jeg blir litt betenkt når det virker som at enkelte slektsgranskere gjør slektsopplysninger offentlig tilgjengelig uten å sjekke om opplysningene er korrekte. Så en liten bønn til alle som driver slektsgransking: Vær vennlig å sjekk at opplysningene du/dere er så korrekte som mulig, og vær ekstra varsom hvis de skal legges ut offentlig på en nettside.

Jeg har tidligere delt mine opplysninger med flere slektsgranskere,da stort sett ved å sende opplysningene på Word eller evt. som en GED.com fil. Men etter å ha opplevd flere ganger at mange kun tar imot, uten å retunere de opplysningene de selv sitter med har jeg blitt noe skeptisk til å dele med alle og enhver som man måtte ha felles aner med. Og slik jeg ser det er tilsier skikk og bruk at hvis man mottar opplysninger om en slektsgren man måtte ha felles, så sender man de opplysninger man selv har tilbake til den man mottok opplysninger fra. Dette for at begge parter da får dobbeltsjekket de opplysningene de sitter med. Dessverre er mitt inntrykk at dette med etikk og kildekritikk er et forsømt tema blant noen slektsgranskere. Så kanskje dette med etikk innen slektsgransking bør være tema for et nummer av bladet Slekt og Data?

[Gunnar Østegården]

Jeg er hjertens enig med deg!

Vi er amatører, som tror at vi har gitt oss inn i noen slags "forskning". Svært ofte låner vi 99% eller mer av vårt materiale av hverandre. Da er det ikke merkelig at vårt materiale iblant kan utvise noen svært spenstige løsninger.
Det er god grunn til å mane til skjerpet kildekritikk!

Men det alvorligste er, når vårt materiale havner ute i cyber-rommet. GENI er ett eksempel. Her kommer man svært lett opp i etiske konflikter, uansett om det materialet man presenterer er sannt eller falskt. Noen hver bør virkelig spørre seg; om det er riktig å presentere opplysninger om andre; mer eller mindre levende mennesker, med eller uten deres vitende og vilje, - på internet.
Iblant forekommer rene ulovligheter. Noen later kanskje til å tro, at loven om personvern ikke gjelder for slektsgranskere.
Jeg synes det er god grunn til å mane til forsiktighet!

Med ønske om God Jul!
Gunnar.

[dn01013]

Wilhelm Færden, vår første formann, holdt det første innlegget på Nordisk Symposium for Slektsforskning på Brandbu i 1991, nettopp om etikk og slektsforsking, og behovet for å både registrere, men også kanskje tie med, en del ting om de enkelte mennesker.

Internett var ikke alment tilgjengelig da, så skyproblematikken var ikke tenkt en gang den gang, men tror likevel mye av det han kom frem med likevel kan brukes også i skysammenhenger.

Det minnes meg at vi også trykte noe av dette i Slekt og Data som jo kan leses på nettet.

(PGa. julefeiiring rekker jeg ikke å se etter)

God jul