Oppsitter

[gj15841]

Er litt usikker på begrepet "oppsitter":
Det er ut til at det er en som bor på en plass, men hvordan er det med forholdet til plassen? Går "oppsitter"-forholdet i arv, slik at en sønn overtar når far dør?
Eller er det slik at "oppsitteren" leier plassen slik at det ikke er noen varig "adresse" ?

[Else Berit Rustad]

I følge ordlisten til dinslekt.no, så er betydningen slik:

"person som er bruker av av gård / plass. Brukt om både leilendinger og selveiere"

Da kan vel begge deler være riktig, skulle jeg tro.

Mvh
Else B.

[Knut Bryn]

Svaret på det siste spørsmålet kan kanskje avhenge litt av når dette gjelder og hvor i landet. Tradisjonelt var leilendingenes situasjon ganske sterk i Norge. De kunne ikke kastes ut fra gården de leide sånn uten videre. Det var heller ikke uvanlig at sønn fulgte far også på leilendingsbrukene.

[dn20182]

Etter det jeg har sett gjennom årene, har Vegvesenet og offentlige myndigheter ofte brukt begrepet "oppsitter" i den mening som Else B. har nevnt ovenfor.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Eg trur Knut har rett i at tydinga har endra seg noko.

I manntalet 1701 er det skilt mellom "Opsidder" og "huusmand" Den siste nemninga dekkjer det meste frå bustadslause tiggarar til gjestgjevarar og handtverkarar med 2-3 tenarar). Skilnaden er tydelegvis slik at dei første brukar matrikulert jord og betalar landskatt. Dei kan vere eigar eller bygselmann.
Den opphavelege danske tydinga ser ut til å vere ein som eig jorda han brukar, seinare ein som brukar jorda (bygsle eller pakte) utan å eige. http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=opsidder

Eg har sett ordet vore brukt (nyleg) i tydinga gardbrukar - i motsetning til dei som berre har ei hustomt.

Eit søk i Lovdata.no avslører at ordet ikkje finst i norske lover eller forskrifter i dag. Eg finn det ikkje i Kristian Vs lov heller.

Eit søk i regjeringen.no gjev nokre tilslag. Mange av dei er frå utgreiingane om samisk rett til land og resursar. Der er "oppsitjar" nytta om dei bufaste gardbrukarane, i motsetnad til dei nomadiske samane. Elles finst det nokre "offentlege" døme der det kan tyde både hus-(tomt-)eigar og hytteeigar.

......

Elles, til Knut sitt innlegg: Retten til bruket var ganske sterk. Unnataket var når eigaren sjølv ville bruke garden. Ein leilending hadde rett til å overlate bruket til eitt av barna - men det trong ikkje vere ein son. Når ei enkje etter ein brukar gifte seg oppatt, kunne den nye mannen også ta over denne retten. Det finst mange døme på at bygselkontrakter set som vilkår at den nye brukaren giftar seg med enkja.

[Yvonne Roualet Thoresen]

Her i folketellinga fra 1801 har jeg et eksempel fra min forfar Kristen Andersen som omtales som "1ste opsider".

Det ser ut som han er eier, og det bekreftes også i bygdeboka på side 504 http://www.nb.no/nbsok/nb/5205955df9b5e ... ang=no#511, men hva kan det ligge i begrepet "første" her?

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Her i folketellinga fra 1801 har jeg et eksempel fra min forfar Kristen Andersen som omtales som "1ste opsider".

Kan du finne og leggje lenkje til innførsla i 1801?

[Yvonne Roualet Thoresen]

Ups! Her er lenka til folketellinga https://digitalarkivet.arkivverket.no/f ... 8227002376

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Ja... og originalen skanna: https://media.digitalarkivet.no/ft20090804660073 ("Willersrud" nede til venstre)

Denne presten har nummerert bruka, altså oppsitjarane, på kvar gard; og familiene/husstandane på kvart bruk. Vi ser også at innførsla om "1ste ...." i originalen er ført til husstanden, ikkje til personen, slik det er registrert i avskrifta.

For familiene er nok brukaren si familie nr. 1, og så evt. kårfolk, innerstar, husmenn m.fl. som nr. 2, 3, osv.
Men for bruka/oppsitjarane kan nummereringa vere tilfeldig (det var ho i matriklane 1838 og 1886 også), bortsett kanskje frå at eit lite bruk kom etter eit stort (Om nokon tek seg bryet, kan ein finne ut dette ved å samanlikne med skylda på bruka). Eller det kan vere geografisk: "1ste" er det første tunet ein møter når ein kjem til staden, osv.

[Yvonne Roualet Thoresen]

Takk skal du ha, Ivar!

Fersk på matrikkel som kilde og artig å se den i original.

Jeg tolker det du skriver og det som er skrevet over i denne tråden dithen at Christen Anderssen iallefall var eier av sin jord, men at dette med "første" ikke nødvendigvis spesifiserer hans eierstatus nærmere.

Jeg har ikke funnet mange "eiere" bakover i blant mine aner og jeg ser jo at denne dimensjonen gjør at det går ann å finne litt flere opplysninger enn hvis de er husmenn.

Hilsen Yvonne

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Folketeljinga (som dette er) seier ikkje noko om kven som eig. Det må ein finne ut på andre måtar.
Vi ser at presten i Ullensaker (som førte folketeljinga i 1801) konsekvent kalla brukarane for "Opsidder". Det må ha vore ein god del av desse som ikkje var eigar av jorda dei brukte.

[Yvonne Roualet Thoresen]

OK. Takk