Interrese for slektsforskning

[gj14894]

Hei, jeg lurte egentlig bare på når folk begynte å fatte interesse for slektsforskning og anene sine (Alder).

[Paul Johan Hals]

Det er vel umulig å svare på. Alt fra 10 - 12 år og oppover vil jeg tro. Selv var jeg interessert fra så langt tilbake som jeg kan huske - omtrent.

Mvh paul

[Anne Lise Hovdal]

Jeg begynte vel å interessere meg for slektsforskning i barndommen, og "Norges bebyggelse" for hjembygda min Åsen i Levanger kommune ble så flittig brukt at sidene ble litt slitte. Begynte ikke for alvor før jeg var 37 og 1/2 år. Begynte i januar 1996. En tremenning hadde lagt igjen noen papirer hos min mormor om hennes slekt, og på farsiden hennes var det blant annet slekten Mikkeborg. Jobbet som lærer, og en dag jeg hadde elevene på biblioteket og de leste stille og rolig kikket jeg på slektsbøker der. Fant mye om Mikkelborgslekta, men enda ikke direkte om mine der. Det var min siste time den dagen, og jeg ble igjen på biblioteket for å lete mer i bøker. Begynte også å se folketellingene der på mikrofilm noe senere, og etter 3. gangs forsøk fant jeg mine tippoldeforeldre. Etter det var det gjort. Sendte det jeg hadde funnet til samme tremenning som hadde lagt igjen papirene hos min mormor, og han(som den gang hadde mer trening enn meg i å lese kirkebøker og han bodde i Oslo), dro til riksarkivet og fant vår forbindelse til Mikkelborgslekta. Leste etterhvert mange kirkebøker og folketellinger på mikrofilm, og etterhvert andre kilder og også forsket på andre deler av min slekt enn min mormors slekt.

Jeg hadde nok lyst til å begynne med slektsforskning for den januardagen i 1996, men visste ikke riktig hvordan det skulle gjøres. Jeg hadde ikke pc og internett før 4 år senere, og måtte finne ut mye i begynnelsen selv siden jeg bodde veldig langt fra noe arkiv. Det ble å fjernlåne mikrofilmer, bygdebøker o.l, og etterhvert andre kilder. Var ikke bare å spørre på internett eller finne noe der da, og ikke kunne jeg noe med slikt heller. Hadde 8 timers datakurs før jeg kjøpte pc i 2000(4 år etter at jeg begynte med slektsforskning)

[Anne Lise Hovdal]

Dette har vært oppe på Digitalarkivets gammeforum tidligere, og i webdebatt 25887 der fortelles det iallefall om noe av det samme i enkelte innlegg(der har jeg også skrevet det samme som jeg skrev her). Men jeg tror det var en lengre debatt der om når folk startet med slektsforskning, og den finner jeg ikke igjen. Prøver med lenke til webdebatt 25887 på gammelforumet på Digitalarkivet:

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe ... ak=n#anker

[Anne Lise Hovdal]

Jeg hadde lyst til å begynne med slektsforskning før den januardagen i 1996 skulle det stå.

[Gunhild-Juliane Kåsene]

Jeg har alltid hatt interesse for det, men begynte vel å søke opp kilder på bibliotek og i lokale bygdebøker da jeg var rundt 20-21 år gammel tenker jeg. Har gått opp og ned med intensiteten i letingen, men de siste årene har jeg stadig vært innom på leit etter slekta.

Nå leter jeg mer for andre enn meg selv. Føler jeg har rimelig god kontroll på de fleste anene mine og kilder i 3-4 generasjoner bakover. Har fortsatt litt å leite opp i Amerika, men det tar jeg litt etter litt

[Anne Lise Hovdal]

Ja jeg har også forsket en del for andre, og tatt på meg større prosjekter. I enkelte tilfeller har jeg faktisk kommet videre på min slekt med å forske for andre, og sett ting i kirkebøker og annet som jeg ikke så tidligere. Jeg har vel stort sett kontroll på min slekt jeg også, men enkelte har jeg enda håp om å komme videre på bakover. Stopper opp blant annet på grunn av manglende kirkebøker på 1700-tallet og 1800-tallet.

En halvsøster av min farfar dro til Amerika, og der har jeg til nå ikke gjort annet enn å finne henne utflyttet i 1901. Vet for lite om å søke i amerikanske databaser. Var på et møte om det her i Stjørdal, men ble sittende langt bak. Ikke hørte jeg noe særlig hva som ble sagt, og ikke var det mulig å flytte lengre frem i lokalet. Så visste jeg jo altfor lite om hun jeg kunne ha søkt etter. Var første møtet i DIS-Stjørdal, og jeg var heller ikke forberedt på hva som skulle skje den kvelden. Dessuten hadde jeg inntrykk av at en måtte ha betalt for amerikanske databaser for å kunne søke. Så der satt jeg, og det ble med det møtet i DIS-Stjørdal

[Eva Helene Erntsen]

Det er vel mange grunner til at interressen for slektsforsking blir vekket. For meg ble det at jeg som nygift fant en bygdebok på hjemgården til min mann, som i flg familien inneholdt mange feil. Jeg begynte å grave litt i denne for å finne ut hva slags kar jeg hadde giftet meg med! Alle disse notatene og noe etter min mor ble liggende i mange år før det ble plukket fram igjen på slutten av 90 tallet. Med pc i 2000 og tilgang på internett ble det fart i sakene. Etter at barnebarna kom er målet å få til en slektsbok for dem til konfirmasjonen.

Ekteskapet med gemalen har holdt og vi feiret nylig 45 årsdag. Den første bygdeboka inneholdt mange feil som familien påpekte. Heldigvis har det kommet en ny som er det jeg vil kalle tilnærmet perfekt. Takk til Arnt Landre.

Etterhvert har det blitt mange familietrær for venner og bekjente, som oftest får de et sjelett med beskjed om å grave litt selv og fylle inn. Artig er det også å hjelpe folk her på Slektsforum, særlig nybegynnere som trenger et puff for å komme skikkelig igang. For meg er dette blitt en givende hobby som jeg ønsker at flere skal få del i.

[dn28383]

Det første dyttet mitt kom for noen år siden.

Min mor fortalte meg at han jeg alltid har assosiert med 'morfar' ikke var min ekte morfar. Jeg hadde vistnok blitt fortalt dette sammen med mine søsken for mange år siden, men det satte seg aldri noe sted i hukommelsen. Så jeg begynte å lete litt på den 'ekte' morfar, og fikk ut det lille som fantes om han i fra arkivene til Wehrmacht i Berlin.

Fikk så det skikkelige bittet etter at jeg hadde vært på et slekstreff i Tromsø for mammas familie i 2010. Etter det har jeg begynt å få interessen for slekten.

[dn13859]

For min del begynnte det vel så smått, da jeg var guttunge, og min dalevende farmor påstod, at vi var i slekt med Ludvig Holberg og andre halv og heladelige personer...
Men en dag min sønn som ca. 7-årig, kom hjem fra skole med hjemme-opgave om å lage 'slektstre' med søsken, foreldre og bedsteforeldre. Min 'gren' var ikke vanskelig, men vi slet noe voldsomt med hans bedsteforeldre på morssiden - færøyene og et barn fra 2. verdenskrigs slutt skapte en del hovedbry å tegne og beskrive!
Begynnte vel 'for alvor' å forske runnt 2000 -ETTER mine bedsteforeldre hadde gått bort...
Vil oppfordre alle til å i allfall få begynnt på sine egne træer så tidlig som mulig, da det fort kan bli for sent (les: ingen å spørre!) å bygge det.
Jeg har mange opplysninger 4-5 generasjoner tilbake, nogle få går enda lengre tilbake og det, som er virkelig 'moro' er jo, når man finner nye og spennende aner eller får koblet slektninger sammen på papiret. Jeg husker f.eks. i 1986, hvor jeg satt og ble nesten skeiv i kroppen av å vinke til tremenninger, firmenninger, grandtanter og annen slekt, da jeg var på besøk i Vetsreålen. Mange av mine lekekammerater fra barndommen var jo slektninger uten jeg visste det! -
Samtidig går det 'sport' i å få så mye som muligt dokumentert

Men jøss så mange barn dem fikk før TV'en ble opfunnet!
Jeg har vel runnt 700 navn i slektsboken min nå, og vil lage statistikk ut av en del av dette materialet. Men moro er det, når ting 'lykkes' og man kan ane hvordan og i nogle tilfelde hvorfor ting er som de er!

M v h

Arne