Hvor 'bredt' går dere ?

[Kjetil Fjogstad]

Jeg lurer hvor dere andre setter grensen i mtp bredden i deres tre ?

F.eks stopper dere med deres egne 4-menninger ?

Jeg vurderer om jeg skal utvide til å medta 5 og 6 menninger.

[8317]

Hei.
Her er det heldigvis opp til hver enkelt. Det er jo det som er det spennende med slektsgranskingen. Det er opp til hver enkel hvor mye en har lyst til å gjøre.
I starten blir det vel bare et enkelt tre, men så setter en sammen trær og snart har en en hel skog.
Det vil forbause meg mye om det kan gies en mal her.

Lykke til med stor eller liten skog av trær.

[dn04977]

Heisann Godtfolk.

Her blir i allefall skogen stor og vid

Har lett for å balle på seg etterkvart og då blir det fort nokre allmenninger langt ute. Og tilsvarande etterkvart med mange løse tråder.

Men det blir nok opp til kvar enkelt, umuligt å sette ein mal her - og takk for det

Mvh
Ingmar

[dn21920]

Jeg har en barnefattig "nærslekt", så da er det vel naturlig for meg å gå ett par hakk lengre bakover, for så å finne etterslekt. På den måten blir det litt vidt ja.

[Kjetil Fjogstad]

Hei,

Jeg skjønner at det er vanskelig å ha en mal på dette og at dette praktiseres veldig individuelt. Er vel også mer nysgjerrig på hvordan dere andre tenker ift dette. Jeg ser jo at det fort 'baler' på seg, men og samtidig nyttig med å ha et størst mulig register da en stadig finner personer som en på en eller annen måte allerede har registrert fra før eller foreldre, inngifte m.m. Mitt tre er nå ca. 11500 personer og jeg har hatt god nytte av at det nå er kommet opp i denne størrelse.

Men samtidig med å registrere mest mulig så føler jeg det blir litt 'kunstig' det også. Blodsslekt er jo litt relativt då - f.eks slektskapet er din 16. menning....
Blir fort mange etterkommere ja - samtidig er de jo spennende også, akkurat som det er med anene.

[dn04942]

Som det alt framgår av denne tråden er det ikke mulig å legge en mal for hvordan man skal gjøre dette.

Tror mange starter med å registrere aner og deretter går enkelte over til å registrere mer eller mindre etterslekt fra bestemte ledd. Andre kan være opptatt av å finne forbindelser eller knytte seg til bestemte slekter eller personer.

Det som imidlertid er viktig er at man registrerer alt i en og samme database slik at man får fram nye slektsforbindelser. Dar kan en få fram slektskap som andre ikke har vært bevisste på eller som ligger så langt ute at det er vanskelig å oppdage uten bruk av et slektsprogram.

Min oppfatning er at det er mye artigere med levende slektninger som det fortsatt er mulig å ha kontakt med, enn de mange som er borte.

[Odd Roar Aalborg]

Vær oppmerksom på et svært vanlig fenomen ang. "bredden":

Særlig på landsbygden, men også i enkelte miljøer i byene, er det vanlig at litt fjerne slektninger har flere forskjellige forfedre felles. Jo lenger tilbake en går, jo større blir sannsynligheten for dette. F.eks. kan firmenninger også være både fem- og seksmenninger, gjerne flere ganger. Da blir slektskapet betraktelig nærmere enn det tilsynelatende registrerte, som i et slikt tilfelle gjerne bare er firmenning.

I egne anetrær har jeg svært mye av det jeg her nevner, og da gjelder nok det også for temmelig mange andre. Dette betyr altså at slektskapet kan være nært nok til å være interessant også for såkalt svært fjerne slektninger.

Meget vanlig er det også at en slektning fra opphavsmiljøet har flerdobbelt en eller flere aner som en for flere ledd siden utflyttet linje bare har en enkelt gang. Da blir det mangedoble slektskapet værende bare på den ene siden, men det betyr at f.eks. en femmenning der "rent teknisk" må ses på mer som en firmenning eller tremenning av ens eget opphav ett eller to ledd tilbake. (Det går an å regne dette eksakt ut, men det blir lett en god floke av regnestykker, og passer nok best å gjøre via et dataprogram.)

Det er altså god grunn til å ha litt oversikt over et større "felt" enn bare den aller nærmeste personkretsen.

[dn01013]

Det kan også etterhvert bli viktig å ha god støtte for å oppdage dubletter, som kanskje ellers lett kan oppstå når ens 5-menning på fars side gifter seg, og så når, man lenge etter og jobber med mors slekt, så viser det seg at ektefellen nevnt ovenfor var ens tremenning.

Har man da dårlige eller fraværende dublettsjekk-mekanismer kan det fort bli til at man registrerer denne familien med etterslekt dobbelt, og kanskje enda flere ganger om det også på tidligere ledd var anetap som man ikke har oppdaget.

[Kjetil Fjogstad]

Takker for tilbakemeldinger.

Kan for ordensskyld nevne at jeg har det slik som er beskrevet her at aner og etterkommere er fra et relativt begrenset område på landsbygda (mye fra Lysefjorden, Sandnes og Gjesdal i Rogaland) og har hatt god nytte av å unngå 'dubletter' med Brothers Keeper.

Ellers så hadde jeg i går kontakt med en slektsforsker (er 4 menning til min mor) og jeg vet at vi har mye 'samme' slekt ellers også, og jeg syntes da det var litt artig å kjøre en beregning for å se hvilke andre 'måter' vi er i blodsslekt på Det ble faktisk på over 30 forskjelliger 'måter' og de fjerneste på 18-20 menning nvå

Kan også nevne et annet forhold som jeg syntes er relevant. Her forleden gikk drøsen om løst og fast på jobb og så sier den ene at iflg hans far så stammer de fra Lysefjorden. Da fikk jeg litt blod på tann ja og dette måtte jo sjekkes ut nærmere, og mener jeg la inn 3-4 personer til i mitt register/tre og kunne neste dag informere ham om at vi er slekt - jeg og hans far er 6-menninger og med en utskrift som viste dette slektsforhold samt en anerapport som han kunne gi til sin far så ble de både imponert og takknemmelige.

[Odd Roar Aalborg]

Den med de 30 forskjellige ligner nok på en del av mine varianter, og det er naturlig, siden befolkningen innen et gitt område er begrenset. Hver enkelt av forbindelsene kan regnes ut for seg og adderes til de andre. Særlig avansert er det ikke, det går mest på brøksummering, men det blir likevel svært komplisert med så mange forbindelser. De fjerneste av disse betyr likevel lite i sammenhengen.

Det går nok antagelig an å lage et dataprogram for helt komplett å regne ut samlet eksakt slektskap med alle kjente anefellesskap, men den jobben er helst nokså tidkrevende. Regner med at slikt er i bruk innenfor genetisk forskning, men det vet ikke jeg noe om. En slik beregning må uansett bli et gjennomsnitt, siden to søsken kan ha hele skalaen fra alle (gjelder f.eks. eneggede tvillinger) til ingen arveanlegg felles, og da blir snittet halvparten, men det betyr ikke at noen som helst i det virkelige liv trenger ha akkurat det. For halvsøsken er snittet en firedel, for søskenbarn en åttedel, og for dobbelte søskenbarn (ikke uvanlig) en firedel, altså det samme som for halvsøsken, selv om dobbelte søskenbarn har alt opphav felles og halvsøsken kun halvparten.

Siden jeg ikke er ekspert på dette: Hvis noen matematikere er uenig her, får de gi beskjed.

[Anne Lisbeth Stavland]

Hei

Eg har for øyeblikket 2 filer,ei med kun direktelinje og ei med vidt og breidt. Bruker kun direktelinja no, av ein årsak. Far min hadde 11 søsken og mor mi var einebarn, så treet mitt hadde blitt grådig skeivt og sannsynnligvis velta om eg arbeidde vidt og breidt.
Synest også det var eit problem med å veta kor ein skulle stoppa. f. eks. skal ein føra foreldre til ein som var inngift i slekta, og så vidare anane til dei igjen.

Dessutan hadde eg ein litt spesielt og kanskje sjeldent tilfelle i slekta. Ein av mine forfedre, Årstein (5x tippoldefar) hadde 3 barn som alle var inngift i slekta. Dette førte til litt problem med Legacy som ikkje ville godta dette, og eg var redd det ville blitt uoversiktlig etterkvart.

Anne Lisbeth

[dn04942]

Jeg har bare et råd til deg. Lag EN database med alle du registrerer i slektsprogrammet ditt. To eller flere registreringer av de samme vil du aldri greie å følge opp, det blir forskjeller.

Et slektstre blir verken skjevt eller ubalansert om det er få eller mange barn i generasjonene. Hold deg til en database og legg inn det du syns er riktig. Dette fins det ingen absolutte regler for.

Skulle du finne på å forske for noen andre som ikke har tilknytning til din slekt, da kan du ha et godt argument for å lage en database nummer to.

[Anne Lisbeth Stavland]

Hei

Eg har funne ut no at det gjekk ann og kobla saman dei 2 filene til 1 uten store problem. Så da skal eg jammen gjera i dag. For du har rett, eg vil sannsynligvis ikkje greia å følga opp begge filene tilfredstillande.

Anne Lisbeth

[Anne Lise Hovdal]

Jeg forsker på direkte aner stort sett, og skriver inn deres søsken ved dåp, konfirmasjon, giftermål og død som et grunnlag kan man si, men det har likevel blitt registrert en god del etterslekt på søsken både nært i tid og langt bak i tid. Det er særlig når jeg har slektsbøker og bygdebøker på fjernlån at jeg registrerer det jeg kommer over av etterslekt på søsken. Legger også til etterkommere av søsken i de bygdebøkene jeg har her hjemme, og det som dukker opp i kirkebøker(ofte når jeg ser etter slekt for andre som jeg holder på mye med). Når iallefall jeg slektsforsker for andre så er det som oftest i kirkebøkene, eller i bygdebøker, slektsbøker, skifter o.l. som jeg har her hjemme. Da har det en tendens til å dukke opp opp enktelte navn som jeg har i mitt slektsprogram, med begivenheter på dem som jeg kanskje ikke hadde fra før. Da kan det også være at de har fått et barn. Jeg har også en venninne som driver med slektsforskning, og som blir min 9-menning, 12-menning og 14-menning. Vi har begge i våre slektsprogram lagt opp "mellomleddene" slik at slektsprogrammet kunne regne ut slektskapet. Så jeg har ikke satt noen begrensning her, men jeg mangler samtidig mye etterslekt også i de nærmeste generasjoner. Mangler blant annet noen av barna til fettere og kusiner, selv om jeg vel har det meste der da.

Du Toril skriver i ett av innleggene at kontakt med nålevende slekt er mest spennende. jeg har ikke vært flink til å ta kontakt med nålevende slekt annet enn søskenbarn o.l som har samme interesse, og som jeg sender informasjon til. Nå har jeg et spennende prosjekt på gang: Min mor har 2 halvsøstre(evt. hadde hvis de ikke lever). Den ene født 1933 har vi ikke en gang navn på, men mammas far fikk dette barnet mens han enda var gift med min mormor. Min mormor fortalte dette. Vi har forsøkt både skifteretten i forbindelse med skiftet etter mammas far, Tore på Sporet hvor jeg ble henvist til noen ubrukelige sider på internett(etter at sisteprogsramserie var ferdig), og frelsesarmeen. Der måtte de ha dokumentasjon, og det er jo noe som er vanskelig når en ikke har noe navn å gå etter og folk har sett i kirkebøker der hun som ble født i 1933 muligens var født uten å finne henne. Vi har navnet på begge foreldrene.

Den andre halvsøsteren var fra mammas fars tidligere ekteskap, og der har jeg funnet henne både som døpt i 1920 i Mandal og senere ved folketellingen 1925 i Trondheim(mammas far flyttet med tidlgigere familie fra Mandal til Trondheim på 1920-tallet og han var fra Trondheim). Jeg har omsider tatt kontakt med Frelsesarmeen for å finne ut mer om henne, men det er jo mange år for sent egentlig. Kanskje er hun død, men jeg har også skrevet vi ønsker kontakt med eventuelle etterkommere(vi vet at hun fikk barn i 1940 i Sandefjord ut fra det min mormor sa, men vi har ingen navn). Jeg har selvfølgelig prøvd alle mulige kirkebøker på internett uten hell, og hun nevnes jo ikke ved farens skifte hun heller. Der hadde jeg iallefall et navn å komme med. Jeg forsøkte allerede i 2000 å etterlyse henne på noen nyhetsgrupper, men det var kanskje allerede da for sent. Jeg har fått til svar fra Frelsesarmeen at de jobber med saken, så dette blir spennende.

Du har vel rett i at det er en fordel å lage egen database når en forsker for andre og ikke kommer inn på egen slekt, men min erfaring er at man aldri vet når en begynner på et prosjekt om en likevel ender opp med noen grener fra egen slekt. Det har skjedd gang etter gang når jeg har forsket for andre. Jeg har som jeg tidligere skrev laget egne dokumenter da, men der jeg kommer inn på min slekt så legges det også i slektsprogrammet.

[dn04942]

Jeg fant for en del år siden fram til noen tremennigner. Først la jeg ut en etterlysning både her og der og glemte vel stort sett at jeg hadde gjort det. Men plutselig en dag etter flere år kom det en henvendelse.

Det var mange søsken både hos farmor og farfar og mange av barna fikk selv ganske mange barn. Min far hadde ihvertfall ingen oversikt over dette og heller ikke ahns søsken.

De tremenningene jeg først kom i kontakt med på farfars side var tre jenter, to søstre og deres kusine. Senere har de introdusert meg for alle sine søskenbarn. I fellesskap har vi funnet flere tremenninger både her på Østlandet og i Bergen. Tror sldri vi blir ferdig med dette.

En av tremenningene fortalte at hennes far hadde fått et barn før ekteskapet og at det skal være etterkommere der også. Den nøtta har vi ennå ikke funnet ut av.

[Anne Lise Hovdal]

Ja siden du fikk svar etter flere år så er det jo håp om at jeg får svar også, men det begynner å haste angående mammas søstre siden de begynner å bli gamle hvis de i det heletatt lever. Det er vel mulig å bruke internett for å finne adresser til nålevdende, og også skattelister på de man har navnene på. Min mor har også prøvd å sette inn annonse i avis angående halvsøsteren født 1933, og hun har prøvd "Hjemmets Lille Avis" uten å få svar. Vi vet nok for lite til å gjøre det riktige der.

Når det gjelder tremenninger så er det svært mange på pappas side, og blant annet har pappa en fetter som har 11 barn(jeg har navn på 6 av disse barna som jeg husker og har møtt). En del tremenninger har jeg fra bygdebøker. På mammas side har det vært enklere siden jeg der hadde kontakt helt fra begynnelsen med en tremenning med samme interesse. Han har gitt meg en del informasjon, og der har jeg også en annen tremennings hjemmeside å finne ut av noe på. Begge har jeg kontakt med på mail, om enn ganske sporadisk. Han jeg hadde kontakt med fra begynnelsen av kjente jeg også litt til som barn siden han kun er 2 år eldre enn meg, og han og hans foreldre var mye sammen med mormor og morfar(egentlig mammas stefar-den egentlige faren kalte vi bestefar). Har hatt en del kontakt med 3 søskenbarn om slekt på pappas side, men der er det kun jeg som sender dem informasjon. De holder ikke på selv.