Når burde man egentlig stoppe opp?

[dn22795]

Jeg lurer på en ting. Når burde man egentlig stoppe opp å lete bakover etter aner.

Jeg har via FamilySearch og andre slektssider på nett som også inneholder noen av mine aner bladd meg bakover til sånn ca. år 0.

Ser at dette bare går videre og videre bakover til hvert fall 640 BC.

Så hvor seriøst kan man ta dette som har skjedd for så lenge siden.
Kanskje man skal nøye seg med å stoppe opp i middelalderen.

Noen som har synspunkter til dette?

[gj01177]

Hei Terje

Jeg for min del har stoppet på begynnelsen på 1700 tallet der ting fremdeles er noenlunde registrert i kirkebøkene

Hege

[dn22795]

Høres fornuftig ut det Hege, men det er jo så lett å bli "revet" med syns jeg.

[Arne Berthel Kristiansen]

Problemet er jo at gode primærkilder ikke alltid går langt tilbake. Før det så må en ha såpass mye kunnskap og utdanning for å kunne foreta adekvat vurdering at det som regel blir et uoverstigelig hindre for de fleste. Dessuten tar det såpass mye tid å ta en vurdering av det en finner sammen med at mengden informasjon som en må at de fleste gir opp. Takk for de som ikke gir seg og ta seg tid de gjør. Jo mere vi jobber sammen og koordinert, om det er mulig da.... Så greier en å ta seg relativt langt tilbake og med en så stor sikkerhet på de funn en har gjort. Slik at de proffe også ikke finner ut noen svakheter i de funn som gjøres.

Ellers så er det opp til den enkelte å bestemme seg for en hypotese som en gjør seg opp på grunnlag av de funn en gjør, men en må forvente seg å få tilbakemeldinger.

Med sikkerhet kan jeg flere steder dra min slekt tilbake til 1509....

[dn03022]

Terje, du spør egentlig om flere forskjellige ting i samme innlegg.

Du spør først om når man BURDE stoppe opp. Til det vil jeg kort svare at du aldri bør stoppe opp.

Senere i innlegget spør du om det noe literatur du har kommet over, som føres din slekt bakover til før Kristi fødsel, er pålitelig. Svaret er at ingen europeisk slekt kan føres lenger bakover i tid enn omkring år 500. Det er altså på tide å stoppe dér, hvis det er en europeisk slekt du arbeider med.

For de fleste praktiske formål kan norske slekter kartlegges bakover til omkring år 1600, basert på de bevarte hovedseriene av norske skriftlige kilder i Riksarkivet, først og fremst lensregnskapene. Da stopper det gjerne av seg selv, av mangel på eldre kildemateriale, uansett om du vil stoppe der eller ei !

[dn22795]

Hei og takk for svar.

Fint å få andres meninger om dette.

[dn16031]

Dette er noe jeg også har lurt litt på innimellom, både når det gjelder slekta bakover i tid og i bredden. Men jeg har kommet fram til at så lenge jeg forsker i slekta hovedsaklig for min egen del, er det bare å fortsette.

Når det gjelder bakover i tid stopper det seg naturligvis på 1600-tallet, men jeg har ei grein som går tilbake til noen generasjoner FØR Harald Hårfagre. Denne har jeg i slektsbasen min mest som en morro-sak, da jeg ikke har forutsetninger for å vite når denne linja "svikter". Det hadde vært artig å finne utav selvsagt, men foreløbig har jeg den liggende som en artig liten sak

Lykke til videre!

[gj03230]

For min egen del fortsetter jeg så langt jeg kommer (har kommet tilbake til århundrer før kristus) Men det kommer jo helt an på kildene. Ser på mange sider at de faktisk bruker kongesagaer som kilder (husker ikke navnet på hvilken, men mener Edda-sagaen ble nevnt) I en kilde jeg fulgte stoppet det opp på Adam og Eva, og flere andre plasser har det stoppet opp på de gamle norrønske gudene (disse kildene har jeg bare nevnt i permen min) En av kildene som ble brukt var bibelen. Men er det noen som vet hvor sikkert disse konglige kildene er? Hvis man kommer inn på en adelslekt som igjen stammer fra en kongelig slekt, så skulle man tro at det er någenlunde sikkert (tenker her på at kongene hadde en hvis kontroll på hvem ungene deres var) ?? Mange spørsmål rundt dette og vet ikke helt hvordan man skal formulere det.....

[Oddvar Munro-Jenssen]

Interessant spørsmål og mange gode svar. Jeg er også opptatt av dette spørsmålet og har tenkt en del på det og har spurt meg selv om det skal være kvalitet eller kvantitet som skal være viktigst? Jeg satser på kvalitet, altså at det skal kunne dokumenteres gjennom kilder funnet av meg selv eller andre som forsker på samme slekt. Hensikten for meg er å få et best mulig oversikt over hvem som faktisk er i slekt med meg. Etterhvert som jeg finer mer sender jeg til DIStreff og kan gjennom kontakt med andre sjekke om opplysningene faktisk stemmer.

[Arild Jarle Kompelien]

Man bør stoppe når kildene ikke forteller mer og fantasi og ønsketenkning tar over for å bygge bro til eldre kjente ledd.

[dn17500]

Arild, det mest fornuftige innlegget hittil under dette temaet.

[dn21920]

Man bør stoppe når kildene ikke forteller mer og fantasi og ønsketenkning tar over for å bygge bro til eldre kjente ledd.

Takk for en kort setning som sa alt hva jeg mener om temaet.

[Else Berit Rustad]

Enig med deg, Arild

Mvh
Else B.

[dn20678]

Jeg er også enig med Arild

Lurer på hvor du søker Tore,for å eventuelt finne dine aner i europeiske kilder helt til år 500?? Spør bare av nyskjerrighet, da jeg har aner fra Tyskland / Preussen og jeg ikke finner
kilder/ steder å søke. Her er det jo lett å drukne i informasjon,og språk er jo også en utfordring... Hvilke kilder er "sikre" finnes det noe på nett?? Finnes det f.eks folketellinger?

mvh
Vibecke

[dn03022]

Gransking av middelalderkilder fra ca år 500 og fremover er ikke noe for amatører, - de fleste kildene er utgitt, kanskje særskilt i kildeutgavene fra Munumenta Germaniae Historica med flere. Vet du at du er etterkommer til fru Inger til Austråt, f eks., for ikke å si kong Håkon 5. Magnusson, kan anene dine føres så langt bakover som jeg nevnte. Da er det frankiske kongehus medregnet. Det er publisert mye genealogisk stoff om de sentraleuropeiske slektene, f eks i skriftserien Europäische Stamtafeln (som finnes i norske bibliotek). Hvis man vil lese seg inn på dette feltet, bør man bl a lese de middelaldergenealogiske artiklene i tidsskriftet Deutsches Archiv für Erforschung des Mittelalters, årboka "Francia" og årboka "Frühmittelalterliche Studien", som alt sammen finnes i norske bibliotek. Her finner man også henvisninger til annen spesiallitteratur, så som monografier og artikler i genealogiske og historiske tidsskrift. Generelt kan det sies at kun faglitteratur publisert etter ca 1950 er godt nok- før den tid bygger litteraturen på (senere avslørte) falske dokumenter.

[dn20678]

Takker for svaret Tore.

At jeg kan finne Inger fra Austråt er vel ikke umulig, som innbygger i Giske kommune ligger jeg godt an der. Dette er noe jeg får se på når egen erfaring/kunnskap blir bedre og kanskje oversettelser/tolkninger er bedre tilgjengelig.

Når det gjelder mine tysk/preussiske aner ,tror jeg at en utenlandstur kanskje er på sin plass

Takker igjen

mvh
Vibecke

[dn03022]

Dskusjonen om hvordan man arbeider i tyske arkiv bør helst foregå en en annen tråd med tittel som forteller hva det handler om.